Serveren er oppgradert. Om dere oppdager feil, kan dere melde fra til webserver@lokalhistoriewiki.no.

Fra lokalhistoriewiki.no

Brugata i Oslo. Klikk på kartet om du vil videre til artikler om husene.

Brugata er ei gate i bydelene Oslo sentrum og Grünerløkka. I dag (2009) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 het gata Vaterlands storgade og gikk fra Vaterlandsporten til Lilletorget. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,^[1]. Daværende skrivemåte var Brogaden og Stor Gaden.^[2][3] Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor Gunerius kjøpesenter ligger gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.^[4]

Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgate / Christian Kroghs gate) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988^[5].

Brugata har i tillegg til de tallrike serveringsstedene også huset tre kinoer. I 1913, året da kinoloven kom, ble det gjort overslag over hvor mange kinoer som fantes i Kristiania. På det tidspunktet lå Folkekinematografen i Brugata 1, Kronen kino i Brugata 8 og Central i Brugata 12.^[6]

Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper innvandrere. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, Interfood, ligger i nummer 5 - og den populære og beryktede Brugata Halal ligger i nummer 3c. Idag (2009) er Brugata kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte partysvensker, noe som har ført til tilnavnet «Lyckliga gatan». ^[7] Et annet kallenavn gata har pådratt seg, er «fyllestripa».^[8]

Handel

Pause på Splitkeinfabrikken i Brugata 3c 1937. Otto Frydenlund står som nummer to fra venstre. Til høyre for ham sitter Bjarne Iversen (nærmest) og Trygve Gundersen (bak mannen med pipe). På skiltet ser vi at Aamodt Damefrisør holdt til i 2. etasje.

	I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.[9]

Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte handelen å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som Brogården og mindre kaféer serverte både mat og alkohol.

I dag har gata, som alltid, skjenkesteder som markedsføres som folkelige,^[10] billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter.

Garverier

Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.

	For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.[15]

Henry Røsoch skrev i boka På vandring i Christiania at

	Vaterlands Storgade og Lilletorget, det var så og si rikmannskroken hvor mange av byens rikfolk hadde slått seg ned. Har var det store gårder. Ved siden av bondehandel var det en del betydelige garverier. Disse strakte seg en del innenfor Lilletorget. Således var Karl Xii's vert Polykarpus Raiman som bodde på hjørnet ax Karl XII's gate og Rødfyldgata, en stor garver med en svær gård. Karakteristisk for dsse store garvergårder var at den største bygningen hadde en underetasje av mur hvor selve garveriet lå, så en overetasje av lafteverk.[16]

Husene i Brugata

• Brugata 1 er en bevaringsverdig fem-etasjes hjørnegård bygd i 1893. Bygningen har tidligere huset blant annet kinoen Folkekinematografen og Kafé Gunerius.
• 

  

  Gunerius kjøpesenter

  Foto: Marthe Glad
  Gunerius kjøpesenter ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i Brugata 8. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i Storgata 34 der den fremdeles ligger i 2009. Storgata 34 var en typisk bondehandelsgård, med stall, brennevinsstue og flere slags handel. Gunerius' egen forretningsdrift gikk gradvis over til manufakturhandel. I 1879 tegnet arkitekt Anselm Liljestrøm en ny bygning ut mot gaten.
• Bondehandelsgården Brugata 3a ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871.
• Brugata 3b huser i 2009 pøbben og serveringsstedet To kokker, med mat og levende musikk.^[17] Bakbygningene er bolighus. Selv om dagens forbygning er av nyere dato, har tomta tidligere huset både garvervirksomhet, Dagbladet, Verdens Gang og Ny illustreret tidende.
• Bygården Brugata 3c er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891.^[18] Gården er ikke minst tett knytta til familien Østbye. Her dreiv på slutten av 1800-tallet Anders Østbye fargeri og renseri, under firmanavnet A. Østbye. I 1900 lå fargeriet ifølge folketellinga i en «særskilt bygning». Sønnen Marius hadde da overtatt virksomheten. Men det var særlig dennes sønn Peter Østbye som skulle gjøre gården kjent. Her starta han og brødrene skifabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1919 skilte brødrene lag som forretningspartnere, men Peter overtok Brugata 3c. Her utvikla han på 1930-tallet landets største skifabrikk, nemlig Splitkeinfabrikken.
• Pøbben Two dogs holder hus i Brugata 5
• Brugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass, som i 2009 fikk kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. Det er dene gården som skildres av Hans Børli i novellen Ti mil:

Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale avalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.^[19] (...)

Novellens Marte fra Fjellskogen i Eidskog går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag på "Kutorget på Grønnland". Kalven bærer hun hele veien hjem.

Fra 1939 hadde fele- og hardingfelemakeren Gunnar Røstad sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra Setesdalen, men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i Christiania i det første tiåret på 1900-tallet.

• Den verneverdige bygården Brugata 7 ble bygd i 1899. Gården er tegnet av arkitekten Ivar Cock, som er kjent for sine "forretningspalass". Han sto bak bygninger som Hotel Continental.På femtitallet 7 lå blant annet Kafé Minerva, Helge Schultz Boktrykkeri, Oslo kjeksfabrikk, Norsk gummiservices lager og kontor, Markantil Bok & Akcidenstrykkeri og losjen "Lys over land"i Brugata 7. I 2010 huser gården en av Budget filialene til Thon Hotels, Thon Hotels Spectrum og klesbutikken LeatherMan Outlet.
• 

  

  Gavlreklame på Brugata 8

  Foto: Anne-Sophie Ofrim
  I Brugata 8 ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex. Dette var også tomta der Gunerius Pettersen åpnet den første utgaven av Gunerius kjøpesenter i 1852.
• Brugata 9 inneholder i 2009 vertshuset og pizzeriaen Den røde mølle. Fra 1850-årene til ca 1920 var det et bevertningssted i bygget, som på folkemunne gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». ^[20]
• I Brugata 10 ble det en periode drevet sukkerraffineri.
• I Brugata 11 ligger i 2009 Café con Bar.
• Stampen, eller Brugata 12, er en treetasjes bygård fra 1883. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I 1916 holdt kinoen Central Verdenstheater til i første etasje.^[21] Idag holder Tone Lise-salongen til her, i tillegg til Erik Myrhaug og Ailo Gaups saivosjamanskole.^[22]
• Brugata 13 finnes ikke lenger.
• Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne gården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1980-årene til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.
• Brugata 15 er et funkisbygg bygd i 1933. Her bodde blant andre Moritz Nachtstern før han ble arrestert og sendt med Donau, og han bodde her også etter hjemkomsten som overlevende fra konsentrasjonsleirene
• Brugata 16 finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900.
• Brugata 17 har fasade mot både Brugata og Chr. Kroghs gate, og gården er 2010 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. Her holdt aktietrykkeriet til i nummer 17 a. Det var grunnlagt av typografen Christian Holtermann Knudsen i 1884, og i 1900 bodde han i gården.^[23] Her var også Social Demokraten som seinere ble til Arbeiderbladet og til slutt Dagsavisen^[24]. Social Demokraten flytta til Folkets hus i 1907.Blant andre bedrifter som har holdt til her opplyser Ellen Røsjø på Oslo byarkiv at firmaet A. J. Koritzinzky & Co. ble etablert i Brugata 17 i 1885. Det skal etter sigende være landets eldste urgrossistfirma, og eieren, Abraham Josef Koritzinzky. var både skredder og urmaker.
• Brugata 18 finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900.
• Brugata 19 er det av husene i dagens Brugata som ligger nærmest Vaterlands bru. På denne adressen bodde skøyteløpsverdensmesteren Axel Paulsen, som blant annet er kjent for å ha oppfunnet axelhoppet.
• Brugata 20 finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900.
• Brugata 21 finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900.
• 

  

  Brogården i 1938

  Foto: Ukjent
  Brugata 22, populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971 som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette.Restauranten hadde på 60-tallet ingen spiseplikt, men serverte likevel faste retter som varierte med ukedagene. Hver kveld var det levende musikk, med Ivar Haugen på fiolin, Erling Eriksen på trekkspill og hans kone Sonja på piano. I tillegg ble stedets utkaster kalt Fele-Mattis, fordi det hendte at han spilte fele.
• Brugata 23 finnes ikke lenger.
• Idag er tomta til Brugata 24 del av Vaterlandsparken, men tidligere har det stått flere hus på eiendommen. Michelsen ved brua var kjøpmann Olaus Michelsen fra Sande i Vestfold som drev forretning i huset. I 1875 bodde han i Brugata 24 med kona Laura Augusta fra Fredrikstad, deres tre barn og begge Olaus Michelsens foreldre. I huset bodde blant annet også to handelsbetjenter, to tjenestepiker, en tjenestedreng, og i tillegg Martine Michelsen som er oppført som jomfru.

Galleri

Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009	Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009	Detalj av dør, Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009	Den Røde Mølle, Brugata 9, foto Ida Tolgensbakk, 2009	Brugata 10, foto Ida Tolgensbakk, 2009	Brugata 11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata sett fra Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009	Brugata sett mot Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009	Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009	Brugata 7, foto Vidar Iversen 2010	Brugata 15, foto Vida Iversen 2010	Brugata 1, foto Marthe Glad 2009

Referanser

1. ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
2. ↑ Folketellinga 1865
3. ↑ Kart fra 1860
4. ↑ Heiestad, Nicolai. En liten gutt ifra Vaterland. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.
5. ↑ Meddelelse per epost til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09
6. ↑ «Kinodrift» i Oslo Byleksikon. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.
7. ↑ Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
8. ↑ Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no
9. ↑ Gotaas, Thor: Skimakerne. Historien om norske ski, Oslo 2007, s. 89.
10. ↑ "Folkelig i Brugata". Anmeldelse av 2 kokker i VG. Oppsøkt 24. februar 2010.
11. ↑ Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.
12. ↑ Folketelling 1875
13. ↑ Folketellinga 1900
14. ↑ Hals, Harald. Den smukke nymphe azurblaa. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.
15. ↑ Heiestad, Nicolai. En liten gutt ifra Vaterland. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.
16. ↑ Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Cappelen 1953. S 253 og utover.
17. ↑ Anmeldelse i VG.
18. ↑ Plan- og bygningsetaten
19. ↑ Børli 1987:23
20. ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
21. ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
22. ↑ Skolens facebookside
23. ↑ Folketelling 1900
24. ↑ Aktietrykkeriet på Bokmålswiki.

Kilder og litteratur

• «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
• «Kinodrift» i Oslo Byleksikon. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.
• Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
• Heiestad, Nicolai 1950: En liten gutt ifra Vaterland. Tiden norsk forlag.
• Folketellinger 1865, 1975 og 1900.
• Noaidi Sami Coathealers facebookside
• Folkedans.no: artikkel om Gunnar Røstad
• Plan- og bygningsetaten: Reguleringsplan.

Eksterne lenker

• Bilde av «Stampens» kontor i Brugata 12
• Utenlandske korrespondenter på besøk hos Social Demokraten i 1905. De er avfotografert i bakgården på Brugata 7.
• Ellen Røsjø forteller om Vaterland i Østlandssendinga

Vi på lokalhistoriewiki.no planlegger å skrive om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.