Lokalhistoriewiki er nå oppe igjen etter en feil hos vår nettverksleverandør. Vi beklager ulemper nedetiden har medført.

Christoffer Urne

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Christoffer Urne (født 27. oktober 1593, død 27. september 1663) var stattholder og lensherre i Norge.

Han var sønn av lensherre Knud Axelsen Urne til Årsmarke og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev, og ble født på Lolland i Danmark. I 1624 giftet han seg med Sophie Lindenov. Han fikk sin oppdragelse og undervisning hos slektninger og gjennom fire år på Sorø adelsskole, fra 1605 til 1609. Deretter fulgte en seks år lang rundreise i Europa. Ved hjemkomsten i 1615 ble han sekretær i Danske kanselli, hvor han ble til 1617. Deretter fulgte ti år som rentemester ved Rentekammeret.

I 1627 fikk han Nykøbing og Ålholm i len, og han ble generalkrigskommissær for Lolland og Falster. I 1629 endte tredveårskrigen for Danmark-Norges del, og han ble stattholder i Norge og lensherre i Akershus len, med Akershus slott som sete. Han ble også medlem av Riksrådet. Han hadde embetene til 1642, og perioden preges av at stattholderembetet fikk en sterkere rolle i styret av Norge. Dette var ikke bare hans fortjeneste, men også et resultat av statens vekst i perioden. Urne var 35 år gammel da han ble stattholder, hvilket vil si at han hadde hatt en rask karriere. Dette henger nok sammen med både hans dyktighet og hans slekts gode forhold til Christian IV. Seks av hans syv brødre ble hovedlensmenn, tre ble riksråder og to ble riksembetsmenn. Faren og tre av brødrene hadde norske hovedlen, og to søstre var gift med norske lensherrer.

I 1642 dro Urne tilbake til Danmarl, der han fikk Tranekær len og ble generalkrigskommissær på Fyn under Torstensondfeiden. Han var en av de dansk-norske utsendigene ved forhandlingene om freden i Brömsebro i 1645. Det året fikk han Dragsholm len i stedet for Tranekær. I 1646 ble han rikskansler, og dette embetet ble samtidig definert som et av riksembetene. Han hadde denne posisjonen fram til innføringen av enevelde i 1660. I 1658 ble han igjen lensherre i Norge, første med Lyse kloster len. Året etter ble dette byttet ut med Hardanger len og Halsnøy kloster len, og han beholdt disse til sin død i 1663.

Litteratur

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy