De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
De 100 første i politikken...
De 100 første kvinner i kommunestyrene er et prosjekt Riksarkivaren har satt i gang i samarbeid med NLI i anledning stemmerettsjubileet i 2013. Målet er å skaffe så mye interessant informasjon som mulig om en gruppe kvinner som virkelig var pionerer i politisk deltakelse landet rundt; de første ca 100 kvinnelige kommunestyrerepresentantene, valgt i 1901, 12 år før alle kvinner fikk stemmerett til stortingsvalg. Prosjektet tok utgangspunkt i en liste over de 100 representantene som Per Helge Seglsten hadde utarbeidet i forbindelse med en reportasje i ukebladet Hjemmet i 2011.

Prosjektet tar sikte på å finne mer ut om hvem disse kvinnene var. Hvilke partier tilhørte de, var de opptatt av spesielle kampsaker, var de yrkesaktive eller engasjert i frivillig arbeid eller i frivillige foreninger? Var de gifte, ugifte eller enker, hvor bodde de og hvor gamle var de da de ble valgt? Hvilken sosial bakgrunn hadde kvinnene? Ble tiden som representanter starten på en mer langvarig politisk deltakelse i kommune eller stat? For å besvare disse spørsmålene og gjerne flere til trenger vi å vite mer om hver enkelt av disse kvinnene!

Riksarkivaren har bedt ansatte ved de åtte statsarkivene om å ta for seg de første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i sine respektive distrikter og undersøke om det finnes materiale som belyser disse kvinnenes liv og virke. Håpet og ønsket er at dette initiativet kan føre til at andre fyller på og bidrar i beste wiki-ånd. Siden kvinnene var kommunestyrerepresentanter finnes det kanskje interessant stoff i kommunearkivene?

Se Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene

Stemmeretten tidlig på 1900-tallet

For å stemme ved kommunevalget i 1901 måtte man være minst 25 år, det kravet gjaldt uansett kjønn. For kvinner gjaldt to ekstra vilkår: De måtte enten alene, eller i fellesskap med ektefelle, ha en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet, 400 kroner i byene, og de måtte ha betalt skatt av inntekten. Denne inntektsgrensen betydde at ca 40% av kvinner over 25 år fikk stemmerett. Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på like linje med menn. Utviklingen i statsborgerlig stemmerett (valg til stortinget) for kvinner fulgte samme vei, først begrenset med hensyn til skatt og inntekt i 1907, og full stemmerett på lik linje med menn i 1913.

Valgdeltakelsen var betraktelig høyere for menn enn for kvinner, forskjellen var særlig stor på landet. Mannlig valgdeltakelse var på 41% på landet og 57% i byene. For kvinnene var tallene tilsvarende 10% og 48%. Den større politiske interessen i byene viser seg også ved at de fleste første kvinnelige kommunestyrerepresentantene kom fra byene, bare 12 ble valgt i landkommuner.

Se artikkel Kvinner og stemmerett

Kilder



Logo De 100 første.jpg De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten.