Den norske jordmorforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Jordmorforeningen har kontorer i Grensen 9 i Oslo
Foto: Chris -Nyborg (2013)

Den norske jordmorforening ble etablert i 1908 og er en frittstående fagforening for jordmødre. Foreningen ivaretar medlemmenes lønns og arbeidsvilkår og skal blant annet bidra til og påse at jordmortjenesten er i tråd med offentlige krav.

Foreningen er ikke medlem av noen hovedsammenslutning, men samarbeider med Akademikerne i tariffspørsmål. Foreningen er medlem av International Confederation of Midwives (ICM).

Foreningen oppgaver er å:

  • ivareta medlemmenes lønns - og arbeidsvilkår
  • verne om jordmors autonomi i samsvar med fagets tradisjon
  • påse at jordmortjenesten er i samsvar med helsepolitiske målsettinger og befolkningens behov
  • arbeide for at jordmorutdanningen styrker jordmorfaget
  • ivareta og videreutvikle jordmødrenes faglige og etiske standard
  • styrke internasjonalt engasjement, både på organisasjonsplan og gjennom det enkelte medlem

Foreningens faglig-etisk utvalg fungere blant annet som et rådgivende organ og høringsinstans i faglige og etiske problemstillinger, stimulere til forskning og faglig utvikling, og medvirke til at nasjonale og internasjonale regelverk, retningslinjer og anbefalinger blir kjent blant jordmødre i Norge.

Foreningen har fylkesforeninger i alle landets fylker, som blant annet også holder kontakt med andre faggrupper innen beslektede arbeidsområder.

Foreningen utgir Tidsskrift for jordmødre. Leder er siden 2014 Kirsten Jørgensen.

Historie

Det var en reservelege ved Fødselsstiftelsen i Kristiania, Nils Andreas Qvisling (1854–1934) (onkel til Vidkun Quisling), som i 1908 oppfordret jordmødrene til å samles i en forening:

Sitat ….at de norske jordmødre paa den ene side ikke arbeider under saa gunstige livsvilkår som nødvendig er, for at de paa en fyldestgjørende maade skal kunne modsvare de krav, vor tid maa stille til dem og dere arbeide i samfunnet, - og at paa den anden side saadanne forbedrede livsvilkaar neppe saa snart vil bydes dem, dersom de ikke tager sagen i egen haand, og som en samlet korporasjon kjæmper for dette maal Sitat

Jordmødrene var svært dårlig betalt, og de ville ha mer lønn. På jordmormøte i Bergen i juni 1908 ble det innledet til diskusjon om jordmødrenes lønns– og arbeidsforhold, og konklusjonen «naar vi nu danner landsforening, maa noget av de første krav, vi samler oss om, bli det, at lønningsforholdene maa bli forbedret. Begynnerlønnen maa op i 300 kr. med et tillegg på 100 kr. etter 5 aars tjenestetid og yderligere 100 etter 10 aar.»

Med hensyn til ferie, var kravet at «og saa maa hun ogsaa som andre mennesker paa ansøkning faa en kort ferie baade til forøgelse af sine kundskaber og ellers; hun er jo til alle tider bunden paa grund af sin stilling.»

Også med hensyn til utdannelse var møtet klar på at det ville følge økte krav til utdannelsen: «selvfølgelig maa vi være forberedt paa, at disse større fordringer fra vår side vil framkalde større krav til vår forutdannelse……..thi for intet får vi intet.»

Det første landsmøtet ble avholdt i september 1908, med hele 134 jordmødre tilstede.

Kilder

Eksterne lenker