Drammen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Bragernes torg i Drammen sentrum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)
Drammen med elva som skiller Bragernes fra Strømsø.
Foto: Stig Rune Pedersen (2010)

Drammen er en by og et tettsted i Buskerud. Den utgjør hoveddelen av Drammen kommune. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene Lier, Røyken, Svelvik, Øvre Eiker og Nedre Eiker, og har omkring 102 000 innbyggere (2012). Drammen er en industriby, der Drammenselva og havna innerst i Drammensfjorden har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen.

I hollendertida ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to ladestedene Bragernes og Strømsø vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som kjøpsteder. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen.

På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I mellomkrigstida gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål.

De to delen av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med Bybrua. Aksen som strekker seg fra Bragernes kirke til Strømsø torg er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som Åssiden og Fjell.

Navnet

Bynavnet kommer fra Drafn, det norrøne navnet på den indre delen av Drammensfjorden. Trolig kom dette i sin tur fra Drǫfn, som var navnet på Drammenelva. De to ordene, som er henholdsvis hankjønns- og hunkjønnsformer, antas å komme fra draf, som betyr 'grums, smått avfall'. I norrøn poesi brukes drǫfn med betydninga 'bølge'. Betydninga av Drammen blir da enten 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'.

Som formelt bynavn dukker Drammen først opp i 1811, men det var i bruk som fellesnavn på de to stedene ved elvemunningen før det. I de eldste tekstene er det gjerne elva eller fjorden som menes, men det finnes også eksempler fra 1500-tallet på at Drammen allerede da ble brukt som navn på stedet. Her har vi samla et knippe av tidlige referanser:

  • 1539: «Kongen ... ikke kan fremskikke de 2 store Skibe til den last, som Peder Hanssøn har tilrede i Drammen» nevnes i et brev datert 18. mai 1539. I og med at lasta ikke ligger på skip, er det rimelig å anta at tømmeret befinner seg et sted på land, og at dette dermed viser til stedet Drammen. Selv om tømmeret har blitt fløta til Drammen ville man normalt hente det opp for å tørke det ut noe før utskiping, så det er tvilsomt om dette kan vise til tømmer som ligger i elva eller fjorden.[1]
  • 1551: Den samme Peder Hanssøn dukker opp også i 1551, der det forteller at han «han en Sagmølle, og lader de Deler, han der skjærer, føre til Drammen, og sælge til Hollenderne og andre». I og med at dette er trelast og ikke tømmer, må det handle om et sted på land.[2]
  • 1565: Dette året nevnes det at «Borgermestere og Raad mue ved dere Fuldmægtige lade kjøbe i Drammen, Kobbervig og andensteds udi vort Rige Norge Egetømmer, Deler, Master, Spirer og andet Tømmer...». Dette må tolkes som at Drammen omtales som ladested.[3]
  • 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: «Hans Lange til Fossesholm ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...». [4]
  • 1651: I Jens Lauridsen Wolfs Norrigia Illustrata, som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.[5] Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen.

Galleri

Referanser

  1. Norske Rigs-Registranter, B. I, s. 58.
  2. Norske Rigs-Registranter, B. I, s. 136.
  3. Norske Rigs-Registranter, B. I, s. 465.
  4. Norske Rigs-Registranter, B. VII, s. 589.
  5. Wolf 1651: 177.

Kilder

Koordinater: 59.74404° N 10.20454° Ø