Eidsvoll folkehøgskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Eidsvoll folkehøgskole var Arnstein Arnebergs første sjølstendige byggeoppgave.
Foto: 1908-18 (Akershusbasen)

Eidsvoll folkehøgskole var i virksomhet fra 1908 til 1918. Den ble etablert på Vilberg i Eidsvoll kommune, vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolen ble i samtid og ettertid, og i de forskjelligste miljøer, vurdert som et meget vellykket tiltak. Det ble både et lokalt sosialt samlingspunkt og et kultursentrum for store deler av det sentrale Østlandet. Lærerstaben telte en rekke (seinere) landskjente personer. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av Arnstein Arneberg. Bygningen huset fra 1922 Eidsvoll landsgymnas.

Opprettelsen

Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var Jon Sørensen, som var bestyrer for Akershus amtsskole. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet.

Jon Sørensen sjøl gav mye av æren for at skolen ble etablert der og da til Eidsvoll kommune ved ordfører A. O. Berger, Eidsvoll ungdomslag ved lederne Johan Aasgaard og Gudbrand O. Bræk og privatpersonen kammerherre Haaken Mathiesen. Også Eidsvoll sparebank gav økonomisk støtte til foretaket. Eidsvold Blad gikk inn for saken, og bygdefolket ytet dugnadshjelp ved byggingen.

Undervisningen tok til høsten 1908. Den offisielle innvielsen av skolebygningen fant sted den 16. januar 1909 med Olaus Arvesen som festtaler. Han hadde vært med å grunnlegge Sagatun, den aller første folkehøgskolen i landet 45 år tidligere.

Skoleordning og fagkrets

Jon Sørensen og familien.
Foto: 1910-åra

I tråd med intensjonene om et videregående tilbud til folkehøgskoleelevene, ble Eidsvoll folkehøgskole delt i to avdelinger. Første avdeling, som stod under tilsyn av amtsskolestyret, krevde bare folkeskole som grunnlag, men med en nedre aldersgrense på 17 år. Andre avdeling hadde en nedre aldersgrense på 18 år, og var åpen for ungdom som i tillegg til folkeskolen hadde gjennomgått en ungdomsskole (folkehøgskole, amtsskole eller tilsvarende). Andre avdeling stod under tilsyn av Kirkedepartementet.

Folkehøgskolepreget slo særlig gjennom i den pedagogiske metoden og sikkert tildels i innhold og den innbyrdes vektlegging av de enkelte fag. Sjølve fagkretsen var ellers den samme som var fastsatt for amtsskolene, og omfattet norsk, litteraturhistorie, historie, kristendom og kirkehistorie, samfunnslære, matematikk, fysikk, kjemi, helselære, sang, tegning, sløyd og gymnastikk. Det sistnevnte faget nøt godt av at skolens bestyrer var en foregangsmann for fysisk fostring i skolen. I andre avdeling ble det dessuten undervist i kunsthistorie og psykologi («sjelelære»).

I tillegg til de ordinære vinterkursene i de to avdelingene, ble det holdt sommerkurs i forskjellige fag som mest var beregnet på jenter: husholdningsfag (også et vintertilbud), sying og veving og et 12 dagers «husmorkursus».

Høsten 1917, kort tid før skolen ble besluttet avviklet, ble det holdt småbrukslærerkurs i regi av skolen.

Skolepenger var for første avdeling kr. 8, seinere økt til kr. 10. Elever fra steder utenfor amtet betalte kr 20. I annen avdeling var skolepengene kr 30 for alle. Til skolepengene kom kr. 200 i kost og losji for vinterkurset ved begge avdelingene.

Skolen var privat, men hadde driftstilskudd og stipendmidler fra både staten, amtet og kommunen.

Elevene

Eidsvoll folkehøgskole hadde i løpet av de 10 åra den eksisterte til sammen 1200 elever. Elevmassen hadde en bastant overvekt av bygdeungdom med bondebakgrunn. Av et samlet antall av 582 elever ved vinterkursene 1908-1914, var 436 barn av gardbrukere (75 %). 47 elever var barn av lærere, 34 av andre bestillingsmenn, 20 av handelsstand, 16 av håndverkere, 14 av arbeidere, 13 av embetsmenn og to med annen bakgrunn.

Det var forholdsvis god jamvekt av gutter og jenter. I tidsrommet 1908-1914 var det for eksempel 151 gutter og 141 jenter som hadde gjennomgått første avdeling, 149 gutter og 141 jenter i andre avdeling.

204 av 292 elever ved første avdeling var fra Akershus amt. I andre avdeling var det derimot overvekt av elever fra andre steder, 198 av 290. Et mindre antall elever kom fra andre landsdeler, og noen få fra Island og Danmark.

(Elevstatistikken er gjengitt etter Kjær 1921).

Lærerne

Interiør fra[Eidsvoll folkehøgskole. Fra venstre lærerne frk. Krestoffersen, Gunnhild Skovseth, Kathrine Berggrav, Hallvard Blekastad, Agnes Winding Sørensen, Erling Grønland, bestyreren Jon Sørensen. På krakken i forgrunnen Eivind Berggrav.
Foto: Ukjent

Lærerkollegiet gjennom de 10 åra omfattet mange kjente og markante personligheter. Deriblant kan nevnes Eivind Berggrav, Kathrine Berggrav, Olav Aukrust, Kaare Fostervoll, Jens Hundseid, Hallvard Blekastad og Karen Grude Koht.

Nedleggelsen

Til manges store overraskelse og beklagelse ble Eidsvoll folkehøgskole besluttet nedlagt og anleggene solgt rett før jul 1917. Bak beslutningen lå det ifølge Eidsvoll bygds historie både personlige grunner og økonomiske årsaker. Jon og Agnes Winding Sørensen ble skilt kort tid etter. Dyrtida under første verdenskrig kunne ikke dekkes ved økning av skolepengene, og det ble vanskelig å oppnå tilstrekkelig økte offentlige tilskudd.

Skolen ble først solgt til et konsortium i Kristiania med planer om å drive kurhotell på stedet. Det lyktes imidlertid staten og kommunen i fellesskap å kjøpe anlegget tilbake fra konsortiet, riktig nok til en betydelig høyere pris. Dette skjedde med tanke på å bruke skolen til et nytt landsgymnas. Fram til Eidsvoll landsgymnas kom i virksomhet høsten 1922, ble skolebygningene først brukt til et hjem for «vanskelige» gutter, deretter til midlertidige lokaler for fylkesskolen, som nå Sørensen igjen ble bestyrer for.

Kilder og litteratur

  • Akershus fylke 1914-1960. Oslo 1967.
  • Flyen, Simen: Eidsvoll bygds historie 1914-1940. Eidsvoll kommune 2002.
  • Kjær, A. Th.: Akershus amt 1814-1914. Kristiania 1921.
  • Østerud, Erling: «Folkehøgskolen på Romerike 100 år 1859 [trykkfeil for 1869, wiki-merknad]-15/10-1969», i Romerikstun. Årbok 1970 for Romerike Historielag.