Evanger

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Evanger tettsted ligger 15 km vest for kommunesenteret Vossevangen i Voss kommune i Hordaland. I perioden 1885-1964 utgjorde det tidligere Evanger sokn i Voss prestegjeld en egen kommune med navnet Evanger. Det samme området tilsvarte også Evanger tinglag. Tettstedet Evanger var administrasjonssentrum og kirkested i Evanger kommune. I vest grenset Evanger kommune mot Bruvik kommune og i nordvest mot Modalen kommune, begge i Nordhordland. I øst grenset Evanger mot Voss kommune og i nordøst mot Vossestrand kommune. I syd grenset Evanger mot Kvam kommune i Hardanger.

Evanger kommune

Utdypende artikkel: Evanger kommune

Evanger kommune omfattet det samme område som det tidligere Evanger sokn. Soknet var fra 1837 en del av Voss formannskapsdistrikt. Herredet ble opprettet i 1885, da soknet ble utskilt fra Voss. I 1964 fikk Voss tilbake de sentrale deler av Evanger, mens Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble overført til Vaksdal kommune. Den delen av Evanger som gikk til Voss, utgjør det nåværende Evanger sokn. I 1964, før innlemmingen i Voss og Vaksdal, bodde det 1.338 personer i Evanger, fordelt på 590 kvadratkilometer.

Evanger kommune omfattet hoveddalføret langs Vossovassdraget med elva Vosso - fra Geitle lengst øst ved grensen til Voss og ned til Evanger tettsted ved Evangervatnet - fra Vassenden vest i Evangervatnet videre nedover langs Bolstadelva til utløpet i Bolstadfjorden ved Bolstadøyri - og derfra omtrent halve Bolstadfjorden ut forbi Tysse lengst vest mot grensen til Stamnes sokn og Bruvik herred. Sidedalene til hoveddalføret er Teigdalen mot nord fra Fadnes ved Evangervatnet, Øvstedalen mot nord fra Rongen ved Bolstadelva og Rasdalen mot syd fra Bolstadøyri. Nordover fjellet fra Brekkhus øverst i Teigdalen kommer en over til Øvre Eksingedal. Sydover fjellet fra Evanger og Bolstadøyri kommer en over til Bergsdalen.

Det første herredstyremøte i Evanger ble avholdt den 10. januar 1885. Gullak Johannessen Horvei, som hadde innkalt til møtet, ble valgt til ordfører og Anders Knutsen Kvilekvål ble valgt til viseordfører. Protokollen ble underskrevet av G. Horvei, N. Bolstad, A. Kvilekvål, Joh. G. Horvei, A. S. Aarhus, A. Bolstad, G. Brækhus, K. J. Aarhus, B. Mugaas, Sjur Tyssen, G. K. Vasenden og A. Brunborg.

Det siste herredstyremøtet i Evanger ble avholdt den 28. desember 1963. Medlemmene i det siste herredstyre var: Ivar Bjørgo (ordfører), Harald M. Bolstad, Mathias Bolstad, Johan E. Brekkhus, Borghild Brunborg, Kari Brunborg, Lars Fadnes, Anders H. Fosse, Ivar K. Geitle, Olav Gullbrå, Lars Horvei, Peder I. Hosås, Lars Nesheim, Anders Rongen, Knut E. Rødland, Brynjulv Styve, Einar Århus og Ingvald L. Århus.

Utdypende artikkel: Ordførarar i Evanger

Administrativ historie

Evanger prestegjeld ble etablert i 1892, da Evanger sokn ble omgjort til prestegjeld. I 1969 ble Evanger prestegjeld tilbakeført til Voss prestegjeld og det «nye» Evanger sokn uten Øvre Eksingedal og Bergsdalen ble etablert.

Utdypende artikkel: Prester i Evanger prestegjeld

Evanger sokn i Voss prestegjeld hørte frem til 1838 til Vatsværn tinglag. Vangen sokn, Vinje sokn og Oppheim sokn i Voss prestegjeld hørte til Vangen tinglag. Begge tinglagene lå i 1838 i Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt. Tingstua i Vatsværn tinglag lå på Bolstadøyri. I 1867 ble tinglaget overført til Voss sorenskriveri og navnet endret til Evanger tinglag. Tingstuen ble lagt til Evanger strandsted.

Vatsværn tinglag / Evanger tinglag utgjorde også Evanger lensmannsdistrikt. Da Brynjulf Nilsson Mugaas i 1852 ble lensmannsdreng hos lensmann Johannes Johannesson Hovda i Evanger, gikk lensmannsdistriktet helt ut forbi Stamnes. I 1866 ble de gårdene i Stamnes sokn, som inntil da hadde ligget i Vatsværn tinglag og Vatsværn lensmannsdistrikt, overført til Haus tinglag og lensmannsdistrikt. Samtidig ble navnet endret til Evanger lensmannsdistrikt. I 1961 ble Evanger og Voss slått sammen til ett lensmannsdistrikt. Lensmenn i Evanger:

  • 1841-1848 Ole Godskalkson Rongve (1808-1848).
  • 1850-1889 Johannes Johannesson Hovda (1809-1889).
  • 1890-1916 Brynjulv Nilsson Mugås (1834-1928).
  • 1917-1918 Sjur Vike (1873- )
  • 1919-1929 Olav Kvalvaag (1894- )
  • 1930-1961 Albert Sortevik (1892- )

Vatsværn tinglag / Vassvære tinglag tilsvarte det opprinnelige Vatsværn åttung i Voss skipreide. Det bestod av Evanger sokn og den del av Stamnes sokn som lå fra ytterst i Vika-/Bolstadfjorden, hvor Veafjorden fra sør og Indre Osterfjord fra nord møtes, og inn til grensen til Evanger sokn ved gården Tysse i Bolstadfjorden. Gården Stamnes var frem til 1886 matrikkelnummer 1 i Vatsværn tinglag. (Vaksdal Historielag) De gårdene i Stamnes sokn som lå i Vatsværn tinglag var: Stamnes – Stamnesleiro – Vik – Øyo – Straume – Dyvik – Dalseid – Verpelstad – Furnes. Fra 1886 gikk disse gårdene over til Bruvik herred, fra 1964 til Vaksdal kommune.

Vatsværn / Vassvær åttung var en del av det gamle Vossaveldet eller Voss skipreide. Dyrvedals-, Gullfjordungs-, Borstrand-, Vinjar-, Bøjar-, Kvitlar-, Bordals- og Vikjar åttunger (Vangen sokn, Vinje sokn og Oppheim sokn) møttes i Voss (Vangen) tinglag. Vatsværn åttung og Holebygda åttung hadde egne tinglag. I registreringen av Koppskatten 1645-46 Digitalarkivet fremgår det at Voss, Wadtzuehr skipreide var en del av Nordhordland og Voss futedømme. Vatsvern skipreide lå til Hardanger og Voss fram til reskript 23. desember 1773 bestemte at Vatsvern skulle flyttes til Nordhordland sorenskriverembete. I 1820 ble benevningene skipreide avløst av tinglag. Ved kongelig resolusjon 17. februar 1866 ble det bestemt at Evanger sokn av Vatsvern tinglag skulle legges til Hardanger og Voss sorenskriverembete, og med nytt navn Evanger tinglag. Garden Øksendalen, som hadde hørt til Hosanger skipreide, skulle skilles ut fra Evanger sokn og legges til Mo sokn i Hosanger. Disse endringene ble gjennomført 1. januar 1867.

Vatsværn åttung grenset i sydvest til Arna skipreide, i nordvest til Hosanger skipreide, i nord til Kvamsøy skipreide og Vik skipreide i Sogn, i øst til åttungene i Voss skipreide og i syd til Øystese skipreide og Os skipreide i Hardanger.

Vassvøre (Vassvøri Sogelag) er i moderne tid et mer brukt navn på landskapet mellom fjordene i Nordhordland og innlandsbygden Voss. Begrepet henspeiler vel helst på distriktet til Evanger tinglag. Evanger tinglag tilsvarte Evanger sokn og ble etablert i 1867, da Vatsværn tinglag ble delt. Folket i Vassvøre var ikke Vesser (Vossinger) men Vassvøringer. Landskap og livsvilkår var til dels svært forskjellig mellom Vassvøre og Voss og kulturelt var det også nyanser. Fjordbygdene i Nordhordland hadde gjennom tidene, ved siden av Voss, satt sitt preg på kultur og tradisjon.

Evanger og Bolstadøyri tettsteder

Evanger (Evanger strandsted) er også navnet på tettstedet som ligger der elven Vosso renner ut i Evangervatnet. Til liks med gardsnamnet Evang i Østre Toten tyder Evanger «beitekvil for hestar». Tidligere skriftformer: Æuongum, Æuanghr, Efuanger, Ævanger.

Dette var det administrative og kirkelige bygdesenter i Evanger kommune. Den gamle ferdselsveien mellom Voss og Bergen og postveien fra Østlandet over Voss til Bergen gikk forbi Evanger. Herfra måtte de reisende ta båt over Evangervatnet for å kunne fortsette til Bolstadøyri innerst i Bolstadfjorden.

Bolstadøyri (Bolstad) var det andre bygdesenteret i Evanger kommune. Herfra brukte de reisende båt til Bergen. Bolstad er et stedsnavn og betyr bosted, sted der folk bor. Tidligere skriftform: Bolstodom.

Evanger kirke ligger på Evanger tettsted. Kirken er fra 1851 og var, sammen med skolen, de eneste bygningene som stod igjen etter brannen, som den 10. april 1923 la hele Evanger tettsted i aske. Kirken står der det har stått kirker siden middelalderen.

Evanger tettsted (Gata) er regulert til spesialområde vern som kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. Evanger ble bygget opp igjen i sin nåværende form etter brannen i 1923. Sentralt i det gjenoppbygde bygningsmiljøet er butikken Rongabui og lagerhuset som ble bygget av Olav Rongen. En annen sentral bygning i Gata rundt plassen ved Rongabui er tinghuset. Foran dette står bautaen over Knute Nelson. Han var født på Kvilekvål i 1842 og emigrerte i 1849 med sin mor til USA. Her ble han jurist og politiker og var i mange år senator for Minnesota (se Norsk biografisk leksikon).

Evanger kraftverk ble bygget og drives av BKK. Utbyggingen startet i 1963. I 1969 startet ordinær drift med ett aggregat. I 1977 var kraftverket ferdig utbygd med tre aggregater. Arbeidet i fjellet fortsatte frem til 1988, da hele anlegget var ferdig. Kraftstasjonen ligger inne i fjellet med inngang fra tettstedet Evanger. Utbyggingen forandret det spesielle bygdesentrum radikalt. En stor utfylling av Evangervatnet ødela den gamle strandlinjen som var en integrert del av tettstedet. Ny bro over Vosso og den nye E16 forbi tettstedet har også medført en fundamental endring av det kulturhistorisk spesielle tettsted.

Samferdsel

Evanger stasjon, som ligger 15 m.o.h. ved Evanger tettsted, og Bolstadøyri (Bolstad) stasjon ble åpnet i 1883, da Vossebanen, jernbanen mellom Bergen og Voss, sto ferdig. Da Bergensbanen mellom Voss og Oslo åpnet i 1909, fikk Evanger jernbaneforbindelse også til Oslo. Vest for Bolstadøyri lå tidligere Verpelstad holdeplass. Mellom Bolstadøyri og Evanger lå Jørnevik holdeplass og Hærnesvik holdeplass. Øst for Evanger stasjon lå Saghaug holdeplass. Evanger stasjon ligger på den andre siden av elven Vosso i forhold til Evanger tettsted. I 1885 ble det bygget bru over elva ved Evanger. På samme måte ligger Bolstadøyri stasjon på den andre siden av Bolstadelva i forhold til tettstedet Bølstadøyri. Her ble det bygget bru over elva i 1910.

På begynnelsen av 1800-tallet var det ikke kjøreveier i Evanger, kun gangstier og kløvveier. I 1840-årene ble den gamle ferdsels- og postveien mellom Evanger og Bulken ombygd til kjørevei for hjulredskap. Den ble senere gjort farbar for biltraffikk, meget smal og med bratte bakker og ikke egnet til å være en moderne veiforbindelse for Evanger. Evanger og Bolstadøyri fikk først moderne veiforbindelse ut av bygdene i 1991, da den nye E16 fra Voss over Bulken, Evanger og Bolstadøyri til Dale åpnet. Fra Dale fortsetter E16 til Bergen.

Med den nye E16 som går gjennom Evanger sokn, er det en biltur på omtrent 20 minutter fra Evanger og Bolstad til Voss og på drøyt en time til Bergen. Om det ikke blir så mange nye arbeidsplasser i distriktet, har den nye veien åpnet for at folk likevel kan bo i disse bygdene, mens de arbeider andre steder.

Tidlige beskrivelser av Evanger

Vi er så heldige å ha en samtidig beskrivelse av Evanger herred fra 1925 fra et samfunnsengasjert og utviklingsorientert synspunkt. Det er et brev fra politikeren, ordføreren og skolemannen Nils Mugås som ble trykket i VOSSINGEN, Organ for Vosselaget, Hefte 19-20, Madison, Wisconsin, 1925.


Teigdalen (eller etter noens mening rettere Teidalen) ble beskrevet slik av Th. S. Haukenæs i boka Natur, Folkeliv og Folketro bind 4 utgitt i 1887 (språket normalisert og noe forkortet): «...Teigdalen utmerker seg ved en storartet og vill natur … En noenlunde god kjørevei er anlagt langs elven like opp til de øverste gårde Brekkhus og Århus i en lengde av omtrent 1 mil fra Evangervatnet ... Næringskildene i dalen er meget tarvelige. Korn og poteter avles vel en del, men ikke nok til behovet, hvorfor en del må kjøpes, især kornvarer. Det er temmelig værhardt i dalen med sterke kastevinde ned fra de høye fjell. Jordbunnen er nokså skarp og sandet og solgangen liten – ved St. Hans tiden skinner solen ikke lenger enn 8 timer – og alt dette i forening bevirker, at stedet ikke egner seg synderlig til kornavl.

Fedriften derimot kaster bedre av seg. Fjellbeitene er gode og av stor utstrekning, og foruten å være tilstrekkelige til buskapene som vinterfores på gårdene, gir de rom for en hel del driftekveg, som innkjøpes om våren og slaktes om høsten etter at de har lagt godt huld på seg i de kraftige og rommelige fjellbeiter oppe mellom fjellene. 800 til 1000 stykker kveg, hvoriblant noen hester og kyr, men størstedelen får, bukke og geiter slaktes om høsten i Teigdalen.

Teigdølene er driftige og strevsomme folk. Det harde slit for føden utvikler legemets kraft og legger stål i sener og muskler. Derfor blir befolkningen i slike strøk gjerne kraftige og hardføre, på samme tid som fordringene til livet blir små og sinnet alvorlig og dypt. Drikk og utsvevelser slår sjelden rot i sådanne fattige, fra den øvrige verden avsondrede strøk».

Økonomisk historie

Evanger var et bondesamfunn. Gårdene og brukene var små, og mange var tungdrevne fjellgårder. På siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert en viss håndverks- og småindustri i kommunen. På Evanger var det skreddere og skomakere og i Teigdalen og på Tysse var det små trevarefabrikker. Kjøttvareindustrien i Teigdalen vokste i denne perioden. Det var for en stor del jernbanen som dannet grunnlag for at alle disse virksomheter kunne vokse frem ved siden av gardsdriften. Produktene kunne enklere enn før transporteres ut av bygda til større markeder. Det samme gjaldt landbruksproduktene som melk, smør, kjøttvarer og brenneved. Og jernbanen førte med seg at det bosatte seg en del jernbanearbeidere i kommunen.

Perioden fra begynnelse av 1880-årene og frem til 2. verdenskrig var for Evanger en periode med vekst og velstandsutvikling. Etter krigen ble imidlertid dette samfunnet innhentet av utviklingen. Ingen av håndverks- og småindustriene maktet å ekspandere og opprettholde konkurransekraften. Ungdommen, som var nødvendig arbeidskraft på de tungdrevne smågårdene, reiste ut og tok utdanning. Gårdene ble drevet, så lenge de gamle hadde krefter. Kommunikasjonsmessig ble kommunen liggende i en bakevje. Mange av gårdene fikk ikke veiutløsning. Gjennom 1960- og 1970-årene stagnerte samfunnet. I 2010 var det bare et fåtall av alle de tidligere gårdsbruk i Evanger som var i drift. Kjøttvareindustrien på Evanger og i Teigdalen har imidlertid blomstret opp igjen gjennom 2000-tallet og det er to bedrifter i sving. Disse er kjent for Vossakorv, pinnekjøtt og spekepølser basert på sau.

Vibe, Johan. Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse over Søndre Bergenhus Amt. Olaf Norli, 1896. Informasjon i artikler om hvert herred:

Herred Antall innbyggere

i 1890

Gjennomsnitts skyld

pr. bruk i 1890

Formue pr. innbygger

i 1890

Inntekt pr. innbygger

i 1890

Antall fattigunderstøttede

i 1890

Hosanger og Modalen 3.484 2,27 kr 337,- kr 67,- 53 (1,52 %)
Haus 5.054 1,89 kr 423,- kr 118,- 83 (1,64 %)
Bruvik 3.472 1,94 kr 467,- kr 125,- 56 (1,61 %)
Evanger 2.101 1,98 kr 287,- kr 91,- 66 (3,14 %)
Voss 6.392 3,95 kr 741,- kr 101,- 156 (2,44 %)
Vossestrand 2.001 3,44 kr 463,- kr 81,- 38 (1,90 %)

Gyldendal Store Konversasjonsleksikon. Trykt i desember 1959. Anslått formue og inntekt i artikkel om hvert herred:

Herred Antall innbyggere

i 1958

Formue pr. innbygger

i 1958

Inntekt pr. innbygger

i 1958

Hosanger og Modalen 3.100 (-11 %) kr 4.548,- kr 2.838,-
Haus 10.071 (99 %) kr 6.116,- kr 3.743,-
Bruvik 5.788 (67 %) kr 11.178,- kr 4.336,-
Evanger 1.413 (-33 %) kr 12.738,- kr 3.184,-
Voss 10.150 (59 %) kr 6.876,- kr 3.635,-
Vossestrand 1.551 (-22 %) kr 6.898,- kr 2.707,-

Innbyggerantall i Evanger

  • 1665: 623 personer (gamle Evanger sokn), beregnet av professor Aschehoug.
  • 1769: 1.267 personer (gamle Evanger sokn)
  • 1801: 1.330 personer (gamle Evanger sokn).
  • 1825: 1.576 personer (gamle Evanger sokn).
  • 1845: 1.901 personer (gamle Evanger sokn)
  • 1865: 2.087 personer (gamle Evanger sokn).
  • 1885: 2.045 personer (Evanger kommune).
  • 1900: 2.181 personer (Evanger kommune).
  • 1910: 2.078 personer (Evanger kommune).
  • 1918: 1.891 personar (Evanger kommune).
  • 1920: 1.781 personer (Evanger kommune).
  • 1930: 1.720 personer (Evanger kommune).
  • 1946: 1.635 personer (Evanger kommune).
  • 1851: 1.537 personer (Evanger kommune).
  • 1959: 1.402 personer (Evanger kommune).
  • 1964: 1.338 personar (Evanger kommune).
  • 1964: 1.075 personer (nye Evanger sokn).
  • 2001: 715 personer (nye Evanger sokn).
  • 2009: 692 personer (nye Evanger sokn).

Gårder i Evanger kommune

Evangerboka band 1 og 2 av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker, utgitt av Voss bygdeboknemnd i 1982 og 1984, beskriver følgende 79 matrikkelførte gårder i det tidligere Evanger herred (1885-1964):

Beliggende i det nåværende Evanger sokn i Voss kommune: Akslebjørg - Aldalen - Berstad - Bjørgo - Bjørgås - Bjørndalen (Teiten) - Bolstad almenning - Bolstad med Skonsvik - Bolstadøyri - Brekkhus - Brunborg - Edal - Elgje - Evanger - Fadnes - Flansås - Fyre - Geilane - Geitle - Hermundsdal - Horvei 1.tun - Horvei 2.tun - Horvik - Hosås - Hyljarås - Hærnes - Jørnevik - Kjenes - Kvilekvål - Langeland - Lien - Litlevik - Luren - Mestad - Mugås - Mykkeltveit - Mæland - Nakka - Rasdal Nedre - Rasdal Øvre - Ro med Fasteland - Rongen - Rørgo - Røyrbakken - Sevaldstad - Skjerveggen - Skjerven Nedre - Skjerven Øvre - Skorve - Solarås - Steine - Storevik - Styve - Svanga - To - Tyssen - Vassenden - Vestrheimsteigen - Væle - Ørrevik - Øvstedal med Røyrbakken - Århus.

Beliggende i Øvre Eksingedal i nåværende Vaksdal kommune: Bergo - Bindingbø - Brakestad - Ekse - Fosse - Gullbrå - Nesheim - Trefall.

Beliggende i Bergsdalen i nåværende Vaksdal kommune: Berge - Brekke - Fosse - Hatlestad - Kaldestad - Lid 1.tun - Lid 2.tun - Røydland - Småbrekkene - Solbjørg - Øyane.

I Evangerboka er nevnt at den samlede skyld for alle brukene på gårdene i Evanger var 423 mark og 30 øre. Delt på antall bruk utgjorde dette en middelverdi pr. bruk på 1,98 skyldmark. Til sammenligning viser de til at middelverdien for brukene i Vossestrand var 3,44 skyldmark og for brukene i Vangssokni 3,95 skyldmark.

Bedlag i Evanger

Bedlagene kan ha sin opprinnelse tilbake til den tid, da skipreidene skulle utruste og stille mannskap til et skip til leidangsflåten. Bedlagene skulle da utruste og stille med en soldat. Siden har de vært grendelag som stilte på dugnader hos hverandre og som var selvskrevne gjester ved høytidligen anledninger. Etter Evangerboka:

Fra vest mot øst til Fadnes på nordsiden av Evangervatnet og Teigdalen:

  • Hermundsdal – Tyssen – Furnes – Verpelstad
  • Tyssen – Aldalen – Hermundsdal – Verpelstad – Furnes
  • Aldalen – Tyssen – Mæland – Øvstedal
  • Øvstedal – Mæland – Geilane – Rørgo
  • Fyre – Horvik – Rongen
  • Horvei – Rongen – Bjørgo – Rørgo – Geilane
  • Rørgo – Geilane – Bjørgo – Øvstedal – Horvei
  • Bjørgo – Rørgo – Geilane – Horvei – Ørrevik
  • Ørrevik – Bjørgo – Berstad – Nakka – Storevik – Vetlevik – Jørnevik
  • Berstad – Nakka – Storevik – Vetlevik – Jørnevik
  • Fadnes – Styve – Solvik – Hernes
  • Brunborg – Mestad – Flansås
  • Flansås – Brunborg – Mestad – Fasteland – To – Ro – Luren
  • Mestad – Luren – Brunborg – Flansås – Fadnes
  • Luren – To – Mestad – Akslebjørg
  • Sevaldstad – Ro – Fasteland – Langeland
  • Langeland – Lien – Brekkhus – Århus – Sevaldstad
  • Lien – Langeland – Brekkhus – Århus – Bjørndalen
  • Brekkhus – Århus – Lien – Langeland

Øvre Eksingedal fra nederst til øverst:

  • Fosse – Bindingsbø – Bergo – Nesheim
  • Bindingbø – Fosse – Bergo – Nesheim – Brakestad
  • Nesheim – Fosse – Bindingbø – Bergo – Brakestad – Trefall
  • Trefall – Gullbrå – Ekse – Brakestad

Indre del av Evangervatnet og østover på nordsiden av Vosso:

  • Akslebjørg – Styve – Mestad
  • Styve – Akslebjørg – Elgje – Mugås – Evanger (Solvik)
  • Skorve – Geitle – Kvilekvål – Evangerhaug
  • Elgje – Bjørgås – Mugås – Styve – Akslebjørg
  • Mugås – Elgje – Bjørgås – Edal – Steine
  • Bjørgås – Kvilekvål – Mugås – Elgje – Steine – Edal
  • Edal – Elgje – Mugås – Bjørgås – Steine – Kolle (i Voss)
  • Kvilekvål – Geitle – Skorve – Bjørgås
  • Geitle – Kvilekvål – Edal – Steine – Skorve

Fra øst på sydsiden av Vosso:

  • Hosås – Svanga – Skjerveggen – Øvre Skjerven – Nedre Skjerven – Solarås – Hyljarås (Furegardane)

På sydsiden av Evangervatnet og vestover til Bolstad:

  • Mykkeltveit – Væle – Skorve – Evanger – Hernes
  • Hærnes – Væle – Fadnes
  • Nakka – Hernes – Væle – Berstad – Kjenes – Litlevik – Storevik
  • Storevik – Berstad – Litlevik – Nakka
  • Litlevik – Storevik – Nakka – Berstad – Jørnevik
  • Vassenden – Horvei
  • Bolstad (var alene)
  • Nedre Rasdal – Øvre Rasdal – Røyrbakken

Bergsdalen fra øverst til nederst:

  • Røydland – Småbrekke – Kaldestad – Hatlestad – Solbjørg
  • Berge – Hatlestad – Kaldestad – Småbrekke – Røydland
  • Øvre Lid – Nedre Lid – Brekke – Øyane – Fosse

Kilder og litteratur

  • Aschehougs konversationsleksikon, bind 3, 1921.
  • Bjørgo, Arnfinn: Store Stigen. Grendi Bjørgo, Rørgo og Gjeilen. Voss 1986.
  • Digitalarkivet. Folketelling Voss 1801, Evanger sokn. Folketelling Voss 1865, Efanger sokn. Folketelling Voss 1875. Folketelling Evanger 1900. Folketelling Evanger 1910. http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet
  • Digitalarkivet. Skanna kirkebøker, Voss 1709-1855. Skanna kirkebøker, Evanger 1855-1941. http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet
  • Evanger kyrkje 1851-2001. Kyrkja, bygda og vegane dei gjekk. Evanger sokneråd/Vassvøri sogelag. Evanger 2001.
  • Hordaland. Lokalavis for Voss. Arkivet til avisa på Voss.
  • Kristiansen, Bernt og Hatland, Gunnar: Kraften fra fjellet. BKK. Bergen 1990.
  • Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS. http://ikah.no
  • Norsk stadnamnleksikon 1997, s. 138.
  • Romslo, Inge: Med slekt frå Evanger - liv og levnad, ætt og ætlingar gjennom 400 år. Inge Romslo 2011.
  • Schjærven, Lars og Gjerdåker, Johannes: Evangerboka. Gards- og ættesoge. Band I. Voss bygdeboknemnd 1982.
  • Schjærven, Lars og Gjerdåker, Johannes: Evangerboka. Gards- og ættesoge. Band II. Voss bygdeboknemnd 1984.
  • Sogeskrift for Vassvøri sogelag. Frå fjell til fjord. Årlige hefter, første gang 1995.
  • Store Norske Leksikon snl.no
  • Tveit, Nils. Meieribruket i Hordaland. Bergensmeieriet, Vestlandske Mjølkesentral, Hardanger Meierilag. Bergen 1949.
  • Vaksdal Historielag Digitaliserte bygdebøker for Bruvik-, Dale- og Stamnes sokn http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Hovudside
  • Vassvøri Sogelag. ... da gaor i pylso ..., 200 år med kjøt og fårepylseproduksjon i Evanger, Redaktør Knut Hjørnevik, Evanger 2012
  • Vibe, Johan: Norges Land og Folk. Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse. XII. Søndre Bergenhus Amt. Olaf Norli, Kristiania 1896.
  • Voss Bygdeboknemnd. Gamalt frå Voss. Årlige hefter, første gang 1969.
  • Voss Offentlege Landsgymnas. Ei tretti-årsskrift 1916-1946. Voss 1946.
  • Voss Sparebank. 150 år i bygda si tenesta. Voss 1993.
  • Vossingen. Organ for Vosselaget. Hefter utgitt i Madison, Wisconsin i perioden 1920-1946. .pdf format. http://www.vosselag.org/vossingen.html