 Utsnitt av dokument fra 1653, der Augustinus Wroe underkjente en dom mot Gunhild Udjus for trolldom. Fra Arkivverket. Augustinus Olsen Wroe (død 1657) var lagmann i Agder fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært borgermester i Oslo.
Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.
Augustinus Olsen fikk bestalling som riksskriver ved brev 21. april 1623 etter Tomas Jensen som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis». Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av Tune sogn og Kville sogn i Viken i Båhus. I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens tiende av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, Nils Toller.
Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.
Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen Laurits Andersen Undal i 1655. Les mer …
 Den eldste protokollen fra Oslo lagdømme stammer fra Peder Jørgensens tid. Her tittelbladet fra 1608–1609. Foto: Hans Eyvind Næss Peder Jørgensen (død 1622) var lagmann i Oslo fra 1599 til 1619.
Han fikk bestallingsbrev som lagmann 30. august 1600, men han er nevnt som lagmann allerede året før. Han avla sin embetsed til stattholder Axel Gyldenstjerne. Peder Jørgensen må ha fungert for Tjøstolf Bårdsen Rosensverd som ennå 17. august 1600 kalles lagmann. Men han må ha frivillig eller under tvang ha forlatt embetet i forbindelse at han ikke hadde gjort opp mannsboten han var forlikt om med ettermålsmennene etter et drap han hadde begått flere år tidligere.
Da kongen ble underrettet at Jørgensen hadde utført lagmannsbestillingen «nu paa et ganske Aars tid» uten inntekt ble stattholderen befalt etter søknad fra Jørgensen at han skulle få 100 daler for det forgangne år slik som forrige lagmann hadde hatt; men ikke for lengre tid. Les mer …
 Peder Christensen Tønder. Portrett på Dønnes, som Tønder eide. Ukjent maler Foto: Helgeland museum/Rana museum Peder Christoffersen Tønder (født 8. september 1641, død 1. juni 1694) var kommissær i Trondheim fra 1670. Han ble bestallet som viselagmann 4. juni 1675 fordi lagmann Peder Carstensen Dreyer hadde så mange verv i tilegg til lagmannsembetet at han hadde bruk for en stedfortreder. Peder Tønder ble toller i Trondheim i 1677. Han bodde i en staselig gård med have i Kongens gate kalt Kommisariegården. I 1677 ble han amtmann over Nordlandene. Peder Tønder flyttet til Dønnes og bodde på hovedgården Dønnes gård. Han ble gift med Folchen Fremmersdatter som døde ca 1684 på Dønnesgodset. Hun var gift tre ganger og alle hennes ektefeller var forpaktere for Dønnesgodset. Peder var barnløs og kjøpte godset og testamenterte det til sine brorsønner.
Tønder var sønn av fogd på Nordmøre, Christoffer Tønder. Peder Tønders søster Susanne Christophersdatter var gift 1. 1655 m. lagmann Anders Madsen i Stavanger og 2. 1664 m. Eiler Caspersen Schøller, bror av viselagmann Christoffer Caspersen Schøller . Les mer …
 Lagmann Jacob Pedersen i sin embetsmannsuniform. Dette er det eldste maleriet av en norsk lagmann. Ukjent maler. Foto: Per Fredriksen Jacob Pedersen (født 1536 på Jylland, død 3. september 1633 i Trondheim) var lagmann i Trondheim og Jemtland fra 1609 til 1623, og var tidligere fogd i Romsdal og på Sunnmøre.
Jakob Pedersen fikk bestallingsbrev på Trondheim og Jemtland lagstol datert 11. september 1609.
Han var da 73 år gammel. Han fikk innvilget avskjed «fra dette besværlige dommerembede» 22. februar 1623.Jacob Pedersen gikk på regne- og skriveskole i Viborg fra han var ca. 12 til han var 16 år gammel. Etter to års tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl kloster tjente han Gyldenstjernes mor i to år; hun hadde Vestervik kloster i forlening. Senere tjente han Axel Wiffert på Riberhus. Deretter gikk han på skole i Lübeck. Han lærte seg da tysk og kom i tjeneste hos borgeren Henrik Gysebeer. Han var der i fem år. Deretter tjente han Jørgen Bildes fogd i Melstadherred (i Blekinge) i to år. Faren døde på denne tiden. Deretter var Jacob Pedersen hos Hans Offesen (Rød) og deretter hos Jacob Huitfeldt. Huitfeldt sendte ham som fogd på Berritsgård i Lolland. Han var der først i tre år og etter Huitfeldts død i samme stilling for Christian Friis i tre nye år. Friis innsatte ham som forvalter over Romsdals len som Otte Brockenhuus hadde i forlening. Pedersen var deretter fogd i Romsdal i ni år, forvalter over Giske gods i 14 år og i tre av disse årene også fogd over Sunnmøre. Deretter var han igjen fogd i Romsdal i syv år. Les mer …
 Vardøhus i 1698. Hans Hansen Lillienskiold brukte denne illustrasjonen i sin bok Speculum boreale, og bodde som amtmann i Finnmark i Vardø fra 1687. Hans Hansen Lillienskiold (født omkr. 1650 i Bergen, død 12. januar 1703 i København) var lagmann i Bergen fra 1677 til 1684 og amtmann i Finnmark fra 1684 til 1701. Han ble utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre i 1702, men døde før han kunne tiltre.Lillienskiold var viselagmann med bestalling av 23. oktober 1673 med rett til suksesjon etter Jens Toller Rosenheim. Han ble lagmann i 1677 da Jens Rosenheim ble amtmann i Lister len.
Lillienskiold ble utnevnt til amtmann i Finnmark den 5. september 1684. Han bestyrte sine embetsoppgaver fra Bergen frem til 1687 da han ble beordret til å bosette seg i Finnmark. Han fikk avskjed som amtmann i Finnmark 9. april 1701. Den 7. januar 1702 ble han utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre. Denne stillingen hadde han ikke tiltrådt da han døde i København 12. januar 1703. Les mer …
 Våpenskjoldet til slekta Lillienskiold, gjengitt på tittelside i Speculum Boreale av Hans Hansen Lillienskiold d.y., 1698. Hans Hansen Lillienskiold d.e. (født omkring 1610 i Tønder, Danmark, død 6. november 1681 i Bergen), født som Hans Hansen Schmidt, var sønn av handelsmann Hans Schmidt i Tønder. Han ble adlet 26. mai 1676 og fikk da navnet Lillienschiold, som også blir skrevet Lillienskiold.
Lillienskiold var slottsskriver på Bergenhus 1641- 1648, tok deretter borgerskap i Bergen, var rådmann der fra 1650, lagmann i Bergen fra 1652, lensherre over Trondheims len 1658- 1662, medlem av Det nordenfjelske admiralitetsråd frå 1665, møtte i overhoffretten 1665-ca 1670, kongelig kommissær i Norge 1665, assessor i Høyesterett i Norge 1665 og i Overhoffretten 1666- 1669, amtmann for Bergenhus amt 1667-1669 og konstituert stiftamtmann for Bergen stift 1679-1681. Han var en svært rik mann og sat med mye jordegods i Bergens stift, blant annet deler av det tidlegere godset til Apostelkirken i Bergen. En del av dette var alle gårder i Jostedalen i Sogn og Fjordane som han overtok fra Kongen med skjøte 24. januar 1664. Jostedalsgodset ble solgt videre til Birgitte Munthe med skjøte 26. mars 1681. Les mer … | 
