Ein kyrkjebåt ( nynorsk) eller kirkebåt ( bokmål), òg kalla kjørkjebåt, kjerkjebåt o.a. i ulike dialektar, er ein båt som tradisjonelt blir bruka til å ro frå ei grend til den kyrkja grenda soknar til. Kyrkjebåtane varierer i størrelse og utforming. Ofte vil ein kyrkjebåt ha 4–5 årepar; han kan vera spissgatta eller tverrskotta; han er normalt klinkbygd; og han er gjerne utforma i tråd med lokale bruksbåttradisjonar. På Nordmøre er det bevart ein kjerkjebåt med sju par årar — «Fjordamerra», som det er bygd fleire kopiar av frå 1990-åra av. På Ytre Nordmøre blir det elles sagt at det skal ha eksistert båtar med ni par årer. I Sverige har det vore vanleg mange stader med kyrkbåtar med sju eller fleire årepar. I Halvtron i Bergslagen er det fortalt at det var i alle fall to kyrkbåtar med 12 par årar på 1800-talet. Les mer …
 Danielsens Båtbygeri, Harstad Foto: Sør-Troms Museum i Harstad ble startet av Mikal Danielsen i 1927 og nedlagt i 1983. Mikal Simon Danielsen, født 1882 i Grovfjord, død 1955, reiste til Mosjøen og begynte i båtbyggerlære hos Nils Skandfer. Etter fire år i lære dro han først til Ibestad og startet båtbyggeri, senere ( 1912?), dro han til Finnsnes der han anla båtbyggeri med slipp og verksted. En bror, Dalberg, fortsatte denne virksomheten da Mikal forlot Finnsnes. Han ble etterfulgt av sønnen Arne som drev Finnsnes-bedriften videre til han døde. Fra Finnsnes dro Mikal til Drammen i 1918. Der hadde en annen og yngre bror, Martin, som både var båtbygger og konstruktør, startet snekkerverksted og båtbyggeri. Mikal Danielsen reiste tilbake til Nord-Norge i 1927 og startet Danielsens Båtbyggeri i Harstad. Les mer …
 Skomvær fyrstasjon. Foto: Ukjent ligger på ei øy langt til havs sørvest for Røst. Stasjonen har et 31,7 m høyt, slankt støpejernstårn med en stor, fransk 1. ordens blinklinse, og bifyr med en liten 4. ordens linse. Begge linsene er bevart. Bygningene ligger tett samlet og består foruten tårnet av maskinhus, boliger, uthus, oljetanker og radiomaster. Naust og landing ligger et stykke nedenfor. Anlegget ligger i et frodig og åpent kulturlandskap med dyrkningsspor. Fyrstasjonen har relativt gode landingsforhold. Anlegget ligger innenfor et område foreslått fredet som landskapsvernområde, etter lov om naturvern i kystverneplanen for Nordland. Les mer …
 Sandvikoddden fyrstasjon i 2003. Foto: Dag Terje Filip Endresen ligger på en odde ved det tidligere strandstedet Sandvigen i innseilingen til Arendal. Fyrbygningen er laftet og har tårn med lyktehus i gavlen. I 1934 ble fyrdriften erstattet med et høyt særpreget tårn med fyrlykt som er satt opp rett foran fyrbygningen. Anlegget omfatter uthus, naust og landing. Stasjonen ble opprettet samtidig med Store og Lille Torungen fyrstasjoner og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Anlegget ligger som en del av den verneverdige bebyggelsen i Sandvigen.
Sandvikodden fyrstasjon er lite endret utvendig siden fyrtårnet ble forhøyet i 1894 og har høy aldersverdi. Den karakteristiske sammensetningen av bygninger med den gamle fyrstasjonen og den nyere lykten foran, viser den fyrtekniske utviklingen. Sandvikodden fyrstasjon har stor miljøbetydning i sammenheng med bebyggelsen i Sandvigen, og fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Store og Lille Torungen fyrstasjoner. Les mer …
Egersund Kystforening ble stiftet i 1991. Foreningen har til formål å sikre bevaring og allmen bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig som er særegne for Egersund-distriktet. Håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform og liknende som har lokal tilknyting. Foreningen skal ha et nært og gjensidig samarbeid med Dalane Folkemuseum. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN. Les mer …
 Bilde er frå kulturvandring 11. september 1994. Tema var mellom anna båt. Denne spantveggen som er oppsett er dimensjonert som ein båt på 60 fot. Plankane er skalma på. Nokre naglehol vart bora, og her ser ein naglen vert slått inn. Håkon Berg svingar mokkerten. Foto: Magnar Høydal er eit dobbelt spant. For folk langs kysten er dette truleg eit kjent begrep. For innlandsbefolkninga seier det kanskje ingen ting. Kort forklart, det er ein tradisjonell byggeteknikk for kravell bygde båtar. Det er bygt av to tømmer med same dimensjon. Tømmer i denne samanheng er den eine delen av det doble spantet. Det eine tømmeret har rot ned på kjølen, det skapar heil binding mellom begge sider. Her kjem gevinsten ved dobbelt spant inn, sefterane overlappa skøytane i spantet. (Sjå legge saman spant lenger ned i stykket.) Lengste enden på rota vender skiftevis til styrbord og babord. På båtar i størrelse 60 – 70 fot er det 6 -7 toms breidde på kvart tømmer. Lengste enden på rota er oftast frå 1,5 meter til opp mot 2 meter. Kortenden mellom 0,7 meter og oppmot 1 meter. Les mer … | 
.jpg)
