Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Fiske og sjøfart»)
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
«Fjordamerra» (b. 1996) ligg fortøyd ved Stemshaug i Aure kommuneNordmøre.
Foto: Olve Utne
(2012)
Ein kyrkjebåt (nynorsk) eller kirkebåt (bokmål), òg kalla kjørkjebåt, kjerkjebåt o.a. i ulike dialektar, er ein båt som tradisjonelt blir bruka til å ro frå ei grend til den kyrkja grenda soknar til. Kyrkjebåtane varierer i størrelse og utforming. Ofte vil ein kyrkjebåt ha 4–5 årepar; han kan vera spissgatta eller tverrskotta; han er normalt klinkbygd; og han er gjerne utforma i tråd med lokale bruksbåttradisjonar. På Nordmøre er det bevart ein kjerkjebåt med sju par årar — «Fjordamerra», som det er bygd fleire kopiar av frå 1990-åra av. På Ytre Nordmøre blir det elles sagt at det skal ha eksistert båtar med ni par årer. I Sverige har det vore vanleg mange stader med kyrkbåtar med sju eller fleire årepar. I Halvtron i Bergslagen er det fortalt at det var i alle fall to kyrkbåtar med 12 par årar på 1800-talet.   Les mer …

Askøy kystlag
Askøy kystlag er et kystlag i Askøy kommune utenfor Bergen, og ble stiftet i november 1992. Aktiviteten er knyttet til vern og bruk av vestnorsk kystkultur. Laget har som mål å styrke lokalsamfunnets identitet som kystfolk, og få barn og unge med i arbeidet for å videreføre kunnskap til nye generasjoner. Laget, som er medlem av Forbundet KYSTEN, har adoptert fortøyningspålene i Strusshamn som sitt maritime kulturminne. Kystlaget vil kartlegge og restaurere disse unike sjømerkene, som lenge har vært Strusshamns kjennemerke.   Les mer …

Kystlaget Trondhjem]s logo.

Kystlaget Trondhjem holder til på Fosenkaia, midt i Trondheim. Laget ble stiftet i 1989 og er medlem av Forbundet KYSTEN.

Fosenkaia er det tidligere knutepunktet for lokalbåttrafikken til Fosen og øyene utenfor Trøndelag. Lagets over 320 medlemmer dyrker kystkultur på mange vis, som bruk av lagsbåtene Nidaros og Hermes og Listerbåten, eller egne tradisjonelle båter fra færinger og opp til skøyter og seilskuter. Noen av dem bygger joller og mindre båter etter tradisjon, noen steller med gamle. Møtestedet er Gulskuret der de har medlemsmøter, kurs og kystkulinariske sammenkomster. I Gulskuret drives der kafé i sommermånedene, et "annerledes" møtested. Fløttmannen kan ro kafégjester og andre mellom Fosenkaia og Ravnkloa.

Kystlaget Trondhjem arrangerte landsstevnet i 1997.   Les mer …

Leirong kystlag er et lokallag tilsluttet Forbundet KYSTEN. De har ca 100 medlemmer over hele Tysvær kommune og ble stiftet i 1999. Laget arbeider med bevaring av norsk kystkultur, der vern gjennom bruk og tradisjonsbåren kunnskap er viktige bærebjelker for aktivitetene deres. De ønsker å gi mennesker i alle aldere muligheten til å delta i sitt felles kystkulturarbeid.   Les mer …

Handelsskipsforliset ved Bud, rett sørom Hustadvika, i Romsdal kring slutten av 1700-talet var ukjent fram til skipsvraket vart funne i 2003. I samband med Ormen Lange-utbygginga vart det gjort marinarkeologiske undersøkingar langs traséen til den planlagte gassrørledninga frå Ormen Lange-feltet til Nyhamna under regi av NTNU Vitenskapsmuséet ved professor Marek E. Jasinski. På 170 meters djupn mellom Bud og Aukra fann dei vraket av eit kring 30 meter / 100 fot) langt skip. Det vart gjort omfattande marinarkeologiske undersøkingar ved funnet i 2004 og 2005. På grunnlag av lasta, som inkluderer over 1 000 vinflasker, tre kompass, to oktantar, kinesisk porselen og mykje organisk materiale — truleg matvarer som mjøl, sukker eller liknande. Arkeologane fann tretti myntar — éin nederlandsk og resten russiske frå Katarina II av Russland (tsarina frå 1762 til 1796) si tid.   Les mer …

flekkjekniv
Foto: Olve Utne

Ein flekkjekniv er ein kort, breiblada kniv med kraftig skaft som tradisjonelt blir bruka til flekking av fisk: Ein deler fisken langsetter ryggraden og høgg så av ryggbeinet rett attom gattet så ein kan ta ut den tjukkaste delen av ryggbeinet.

Bladet kan ha rett topp slik som på bildet her, eller toppen kan vera skrådd nedover i form etter tommelen, slik at ein får halde lenger fram på flekkjekniven når ein høgg av ryggbeinet. Den sistnemnte arbeidsstillinga er mindre hardbar mot handleddet.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler