Forside:Hammerfest kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
Alta • Loppa • Hasvik • Hammerfest • Kvalsund • Måsøy • Nordkapp

Om Hammerfest kommune
2004 Hammerfest komm.jpg

Hammerfest kommune i Finnmark ligger på deler av øyene Kvaløya, Seiland og Sørøya. De nåværende kommunegrensene er fra 1992, da Sørøysund kommune ble slått sammen med Hammerfest.

Hammerfest by ligger på vestsida av Kvaløya ved skipsleia gjennom Sørøysundet. Hammerfest, som fikk status som kjøpstad i 1789, regnes som verdens nordligste by.

Hammerfest kommune har i store deler av etterkrigstida hatt sterk befolkningsvekst, i motsetning til de fleste andre kommunene i Nord-Norge. Kommunen hadde riktignok ei nedgangstid på 1980- og 1990-tallet, da over 1000 årsverk i fiskeindustrien forsvant, men seinere har gassvirksomheten i Barentshavet ført til ny, kraftig vekst. På Melkøya ved Hammerfest er det bygd et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet, og gassen blir sendt i en 160 km lang gassrørledning til Melkøya.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Her vert «Nilfisk» sjøsett.
(1974)

MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk. «Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane skulle brukast til å stille inn spantepressa.

Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik.   Les mer …

Seiland (nordsamisk: Sievju) er ei øy i Finnmark. Øya er delt mellom kommunene Hammerfest, Alta og Kvalsund. Øya er på 559 km2 og har 147 innbyggere (2013). Tidligere bodde det flere her, men de fleste mindre fiskeværene er nå fraflytta. Kvalsunds del i øst er helt ubebodd. Fjella på Seiland reiser seg bratt opp fra ei innskåret kystlinje. Det høyeste er Seilandstuva på 1078 moh. På øya ligger også isbreene Nordmannsjøkelen og Seilandsjøkelen, som begge har minska de siste åra.   Les mer …

Komponist Ole Olsen i uniform, 1909.

Komponisten Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker. I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.

Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.

Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium).   Les mer …

Haakon Hauan.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.
Haakon Hauan (født 20. juni 1871 i Hammerfest, død 7. oktober 1961 i Oslo) var ingeniør, industrileder og statsråd. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av handelen med petroleumsprodukter og oppbygging av en raffineringsindustri i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og var forsyningsminister i Gunnar Knudsens regjering 1918-20. Haakon Hauan var sønn av lensmann Iver Andreas Hauan (1845–1900) og Emilie Birgitte Ekman (1850–1935), og ble gift i 1897 med Malene (“Malla”) Lund (1874-1961).   Les mer …

Flaggpryda «Arne Longva» vert her sjøsett. Etter sjøsetting skal båten ligge ved kaia å få om bord barlasten. Då vert også dei siste tinga ordna, og båten skal prøvekøyrast.
MB «Arne Longva» M-25-S. Kjennesignal: LDNX. L/L Vik Båtbyggeri i Høydalen bygde denne båten i 1955 for Leiv Longva, Gjerdsvika. Seinare fekk båten namnet «Straumingen». Båten er nærast kopi av «Nybør» som var bygd året før. Skilnaden ligg stort sett i litt slakkare akterende, altså ikkje fullt så rund som «Nybør». Med det skulle han sleppe sjøen lettare, og var også enklare å «hude». Trematerialene til «Arne Longva» kom frå Bjørkedalen i Volda kommune. På den tid var det ikkje veg til Høydalen, det var biltransport frå Bjørkedalen til Straumshamn. Der vart det lasta om bord på båt for frakt til Høydalen. «Arne Longva» vart ferdig og levert i slutten av desember i 1955.   Les mer …

Fra Nord-Norges sangerforbunds sangerstevne i Hammerfest 1923. Alfred Evensen og Ole Toften fra Harstad Mandskor foran Meridianstøtten i Hammerfest, slik den fortonte seg den gang.
Foto: Ukjent
Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Hammerfest kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hammerfest kommune
ingen underkategorier
 
Mest lest