 Oversiktsbilde fra Harstadhamn og Hamnneset. Norull-bygget med sitt karakteristiske runde tak er under oppførelse i 1956. Historien om Norull er historien om det store nord-norske industriprosjektet, som vesterålingen Christian Frederiksen sto bak. Hans første fabrikkanlegg for foredling av ull startet han med Melbu-fabrikken som allerede var i gang da generalforsamlingen i Svolvær i 1898 vedtok å bygge ut Bertnes ullvarefabrik ved Bodø, og Gausvik ullvarefabrikk i Gausvik ved Harstad ble begge åpnet i 1900, og 58 år etter møtet i Svolvær var Norull-anlegget klart til drift på Hamnneset i Harstad. I september 1958 var suksessfaktorene på topp i Havnegata: Det kom ordre fra Sveits, Danmark og Sør-Norge for 754 000, og salgssjef Pedersen var godt fornøyd med resultatet. (Tilsvarte nær 10 mill. i 2017-kroner).
Høydepunktene sto i kø: «Nor-Ull øket omsetningen med 25 prosent i 1958». Omsetningen var på 3,6 mill. Det var eksportert for 620 000 og overskuddet ble 190 000. Disponent Riis var godt fornøyd. Les mer …
 Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 Foto: Sør-Troms Museums samlinger  Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903 Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA).
Han døde i Harstad 31. januar 1942.
Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst.
I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata. Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927. Les mer …
 Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad. (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht. Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. Les mer …
| 
