Eksplosjonene på Trondenes festning i 1958 martret alt omkring seg på Trondenes ved Harstad, og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring.
Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno.
På storlageret til Norull, nesten nederst i Havnegata, var de i ferd med å sluttføre arbeidet med en større ordre, og skulle ha «fem-minutt». De tre som satt utenfor den doble port-døra ble vâr en stor røyksopp over Kråkenes. Lyden fra eksplosjonen kom akkurat idet fjerdemann var på tur ut porten, tett fulgt av trykkbølgen som kasta ham inn igjen idet han så å si tok i mot med solar plexus.
Prosjektiler fra eksploderte granater, steiner og annet falt ned rundt omkring på Trondenes, noe knuste ei betongtrapp og mye kom susende og slo ned i sjøen utenfor Kråkeneset, men også så langt ute som på Måga og på Sandsøya falt varene ned fra skjelvende butikkhyller. Les mer …
 Harstad kulturhus. Biblioteket har sine lokaler i 1. og 2. etasje av bygningen med vid utsikt over Vågsfjorden og Harstad havn. (2009) Harstad bibliotek er folkebiblioteket i Harstad kommune. Historisk sett startet Harstads bibliotekvirksomhet i gamle Trondenes kommune i 1847 under navnet Trondenes Almuesbibliotek. Det var prost Müller som tok initiativet, og lærer og kirkesanger Aage Jonassen Lund ble den første bibliotekaren. I landssammenheng var dette en tidlig start, for det skulle gå hundre år før det ble vanlig med kommunale biblioteker. Men noen prioritert kommunal oppgave ble bibliotekene ikke før Kulturmeldingene i 1973 og 1994 som bestemte at bibliotekene skulle være allsidige vekstsentre for samfunnets kulturliv.
Harstad Arbeidersamfund, som ble stiftet i 1898, hadde en liten samling av bøker og aviser, og i 1905 ble det i folkeopplysningens tjeneste stiftet et Harstad og omegnes arbeiderakademi. Bak dette stod overrettsakfører Carl Dahl (senere ordfører), smedformann Jonas Sæbø og revisor Edvin Gangsaas. I 1908 eksisterte det en lesesirkel i Harstad. Den hadde 27 medlemmer og 27 bøker på omgang. Slike lesesirkler var det vanlig at bokhandlerne stod for. I Harstad foregikk bokbyttet hos Mathilde Bakkes Bokhandel. Les mer …
 Reidulf Solbakken er en av partiets ivrigste støttespillere som også er hedret for annet samfunnsnyttig virke. Harstad Senterparti ble dannet foran kommunevalget i 1963 da Harstad, Trondenes og Sandtorg kommuner ble slått sammen til Harstad kommune. Senterpartiet i Trondenes og Sandtorg hadde da hatt sine egne partilag. Men det finnes ikke skriftlige kilder, så det er uvisst når disse ble stiftet. For Sandtorgs vedkommende finnes det spor av et lokalt bondelag fra 1947. Bondepartiet eller Senterpartiet hadde ikke lokallag i Harstad kommune før kommunesammenslåingen 1964.
Harstad Senterparti ble stiftet på et møte i Harstad 24. februar 1963, og det første styret besto av Torbjørn Nyberg, Sørvik, formann; Ole Kristoffersen, Berg, nestformann; Hans-Olai Nilsen, Kanebogen, sekretær og kasserer; Thor Engdal, Harstad og Arne Stenseth, Sørvik, styremedlemmer. Les mer …
 Dette huset i Harstad sentrum var opprinnelig skolehus på Gamnes før los Anders Holte kjøpte det og flyttet det til Hans Egedes gate 6. Han avhendet det i 1913, hvoretter det ble kjent under navnet «Kaffebrenneriet». I 1951 ble det flyttet til H.F. Giævers gate 16 og påbygd til bolighus.  Skolebygningen i Ervik bygd 1892. i Harstad kan regne sin historie tilbake til 1860-åra. Kretsen het da Gamnes krets og omfattet gårdene Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Møkkeland, Gamnes, Vika og Berg. Det hadde vært skolehus på Gamnes alt i 1860-åra. Skolehuset der tjente også som bolig for læreren. Dette huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 6 i Harstad. (Der gikk det senere under navnet "Kaffebrenneriet".) I 1936 kjøpte Telegrafverket huset og hadde kontorer der. Da Telegrafverket i 1949 bygde nytt hus tomta der Kaffebrenneriet sto, ble huset solgt i 1951 til Jermund Karlsen, som rev det og satte det opp igjen i H.F. Giævers gate 16. der er det blitt påbygd og pusset utvendig med betong.
I 1877 hadde kommunen kjøpt en parsell av Ervik gård ved Sjøvollen (br.nr 5) – sener kalt Skolejorda. Her ble det i ca. 1910 bygd ny lærerbolig, og lærer Nils Reppen kunne flytte hit fra Gamnes. Les mer …
 I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten. var en høyere militær kommandoenhet for land- og luftforsvaret ( Hæren) i Nord-Norge, som historisk er knyttet til Harstad i fredstid og til slaget om Narvik våren 1940 under andre verdenskrig. Kommandoen har hatt skiftende navn etter som Forsvaret har blitt omorganisert opp gjennom årene. 6. Divisjon er mest kjent for kampene ved Narvik i 1940, der den i samband med franske, britiske og polske styrker var med på gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 og var nær ved å beseire tyskerne og kaste dem ut av landet. Divisjonen ble grunnlagt i 1897 og nedlagt i 2009. Les mer … | 
