Hovedbygninga frå 1884 på Gamnes gard. (2011)
Gamnes gard har gnr 78 og ligg i grenda Ervik ca. 5 km frå Harstad sentrum. Gamnes var frå gamalt av ein del av hovudgarden, Ervik gard, som har gitt bygda namnet sitt. Heile matrikkelgarden Gamnes er på ca 3000 dekar, og bnr 1 er på 700 dekar. Den fyrste som vi med vissing kan seie har budd på neset, er Anders Andersen, son av Anders Olsen frå Trondheim som i 1701 satt som husmann under Ervik.Gamnes blei 17. mai 1832 skilt ut som eigen gard. Namnet er fyrst kjent frå notat frå den gamle Ervik gard, då fleire av husmennene hadde plassen sin på Gamnes. Namnet kjem nok av ordet gamme, sidan det fans gamle gammetufter i nærleiken av der kor brygga ligg, og i følgje kjeldene fans det fram til 1744 ikkje nokon andre hus enn gammar på garden. Litt lenger inn i marka, ved Storsletta, fins det rester etter jordgammar, som ein samefamilie etterlét seg omkring 1770. Desse restane vert skreve inn i SEFRAK-registeret. Les mer …
Kristian Holst AS i Harstad kan føre sin historie tilbake til 1863, da Job Thode Holst begynte sin landhandel under navnet J. T. Holst. Virksomheten startet i det små og har over år utviklet seg til i hovedsak å omfatte kull, salt, fiskeindustri og sjørelatert virksomhet i stor skala. Opp gjennom årene har medlemmer av Holst-familien utmerket seg som betydelige forretningsmenn og samfunnsbyggere. Virksomheten startet i Holst-gården på Sama og ble etter hvert utvidet med brygger i Samasjøen, kullkraner på Gangsås og administrasjon i sentrum. Dermed var virksomheten i lang tid spredt på tre kommuner: Trondenes kommune, Sandtorg kommune og Harstad kommune. Bedriften har gjennom årene vært økonomisk involvert i mange samfunnsmessig viktige tiltak for byen. Les mer …
Skjærstad ligger på vestsiden av Kasfjorden i Harstad. Den grenser mot Kvæfjord kommune, og med sine 102 mål innmark og 6000 mål utmark er den en storgård i nordnorsk sammenheng. Gården er et gammelt handelssted fra siste halvdel av 1800-tallet som rundt 1900 nådde betydelige dimensjoner. Foretaket var først og fremst basert på oppkjøp, foredling og omsetning av sild, torsk og sei. Og der fiskerne leverte sin fangs, var det også mulighet til å gjøre nødvendige innkjøp. Dette skapte muligheter for landhandel. Gården hadde eget notbruk og drev produksjon av klippfisk som ble ført til Bergen. Det ble også drevet med husdyrhold på gården til begynnelsen av 1950-tallet. Først på den tiden kom det elektrisk strøm til bygda. Les mer …
Russemonumentet på Trondenes er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge sine forsvarsverk. På Trondenes var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på Trondeneshalvøya - Adolfkanonbatteriet. Fangene levde under umenneskelige forhold i en leir med dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.I alt var det ca. 100 000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13 000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på Kilhus, Kanebogen, Harstadbotn, Seljestad, Sama og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen. Les mer …
|