Om forsiden
Harstad ble bykommune i 1904. Til da hadde tettstedet Harstad vært en del av
Trondenes kommune i
Troms fylke. Harstad kommune er i høy grad en øykommune, der størstedelen ligger på
Hinnøy, men den omfatter også nær 2/3 av
Grytøy, hele Kjøtta, Måga og Rogla i tillegg til en rekke små øyer som aldri har vært bebodde.
Harstad grenser i nord til Bjarkøy kommune som ligger på øya Grytøy, i øst mot Kvæfjord kommune på Hinnøy, over Vestfjorden mot Ibestad kommune og over Tjeldsundet mot Skånland kommune – som alle ligger i Troms fylke. I sør grenser Harstad kommune mot den delen av Tjeldsund kommune i Nordland fylke som ligger på Hinnøy.
Det har bodd folk i denne regionen fra eldre steinalder. På slutten av vikingtiden og i høymiddelalderen var henholdsvis Bjarkøy og Trondenes viktige politiske sentra. Jamfør historien om Tore Hund fra Bjarkøy og Trondenes kirke, som var (og er) verdens nordligste steinkirke fra middelalderen.
Utviklingen av Harstad som bysenter kom som følge av samferdselsstrukturenes utvikling. Sjøen som samferdselsåre skapte små sentra på
Sandtorg og på Trondeneshalvøya. Harstadhamn erstattet Trondenes for igjen å bli avløst av Harstadsjøen. Disse trinn var de første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by. Da de store sildefiskeriene satte inn på 1860-tallet økte tilstrømningene av handlende og innovative menn som – slik
Kristian Steinnes sier det - skapte byen «Ved egne krefter»
Smakebiter fra artikler
Den norske delen av Minnelunden. På bautaen står inngravert: Død for Norge 1940-1945.
Foto: Gunnar Reppen
er en krigskirkegård for allierte og norske personer som mistet livet under
krigen 1940-1945. Den omfatter 33 graver for britiske soldater med gravstein for hver av gravene, en felles bautastein over 13 franske soldater som tidligere har vært gravlagt her, samt tolv norske graver med både minnestein på hver enkelt grav og et større, felles minnesmerke med inskripsjonen: «Død for Norge 1940-1945».
Av nordmennene er seks fra Harstad, mens de andre kommer fra ulike deler av landet og er antakelig gravlagt her fordi krigsforholdene ikke gjorde det mulig å frakte dem til sine hjemsteder.
En av de gravlagte, Reinert Seland, fikk i 1940 dessverre inngravert feil navn på sin gravstein. Dette ble ikke oppdaget før i 2007, og
Harstad kommune,
Harstad Historielag og
Harstad Sparebank sørget i 2009 for riktig navn på gravsteinen.
Les mer…
Slik ser gamle Saron i Kilbotn ut etter siste renovering i 2005
Foto: Just Lind. 2005
ble bygget som en følge av at oppsitterne i
Kilbotn trådte ut av den komiteen som den gang (1890-1900) arbeidet for ei kapellkirke i
Sørvik. Husstyrets første protokoll ble signert fredag
19. januar 1900. Huset som sto ferdig i
1905 er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et unikt stykke kollektiv historie for Kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus. I nyere tid er bygget renovert og framsto ved fullførelsen som en liten perle der bygda kan ivareta det beste for lokalsamfunnet, kommunen og etterslekta.
Les mer…
Den første skolestua på Trondenes Seminar.
Trondenes Seminar var forløperen for Tromsø lærerskole og ble drevet på Trondenes fra 1826 til 1848.
I seminarets første år var det prostene som plukket ut elever til seminariet. Øst- og Vest-Finnmark prostier kunne sende to elever hver, en norsk og en samisk. Elevene fikk reisepenger og 50 spd. året mens de gikk på seminaret. Dette var en særordning for dette seminaret og ble begrunnet med de spesielle forholdene i nord. Etter endt utdanning hadde kandidatene plikt til å undervise i minst sju år i det prostiet de var sendt fra.
Les mer… 
Helga Lind-gården en desemberkveld midt på 1950-tallet.
Foto: J. A. Berthung
Helga Augusta Lind Alstad, født 23. februar 1876 i Harstad, død 4. desember 1949, var en betydelig forretningskvinne i Harstad. Hun ble i 1906 gift med fanejunker Hans Andreas Alstad, født 4. september 1873 i Bodin, død 11. desember 1940.
Helga Lind var av gammel Harstad-slekt, født og oppvokst i Indre Fjordgate, (Lind-fjæra). Hun var datter av jekteskipper Andreas Gerhard Pedersen Lind.(f. 1843) og Hansina (f. 1841 på Høgforsen, død 1904). De flyttet fra Harstadhavn til Seljestad (Lind-fjæra) i 1867 og bygde hus der. De fikk fem døtre og en sønn. Andreas Lind har fått en gate i byen oppkalt etter seg (tidligere Indre Fjordgate).
Les mer…
