 Avisen sitt avishode på avis nr. 5: 6. februar 1890. Avisen – «Harstads første Høire-avis» – ble nær selvsagt redigert fra Høyres bastion i Tromsø Amt; som jo var og er Havnvik i Ibbestad.
20. desember 1889 skrev Tromsø Amtstidende at et «moderat Høireblad» med navnet «Tiden» var «under opseiling». Lenger ute i avisa fant man en annonse der det ble kunngjort at «Tiden (som var en) moderat konstitutionel Avis for landets nordlige Egne udkommer over nytaar og koster Kr. 1,50 Halvaarlig. Expedition Harstad».
Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar 1890 var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i Harstad med sitt første nummer. Om dette mener Erland Frisvold at det må ha kommet et prøvenummer med navnet Tiden, før den første ordinære avisa kom på gata i Harstad. Noe vi finner lite sannsynlig, gitt tida fra 20. desember til 9. januar. Imidlertid er de tre første utgavene av Avisen gått tapt, slik at - helt sikker kan man ikke være på riktigheten av hypotesen. Men uaktet dette, den fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.
Redaktøren het Johannes Skaar. Han redigerte Avisen fra Hamnvik på Rolla i Ibestad. Vi kan tenke oss at det falt naturlig å etablere et Høyre-organ nettopp i Ibestad. Her satt flere velhavende borgere med interesser langt ut over det lokalsamfunnet de hadde etablert seg i. Her ble forholdene for vågsfjordbassengets storkarer lagt godt til rette Les mer …
 Hansine og Paul Eriksen, Kilhus hadde røkteransvaret for foreningens avlsokser i 20 år. De siste årene røktet Hansine (bildet) oksen alene til hun var 77 år. Det hadde hun ikke problemer med, og det går ennå frasagn i bygda om hennes spesielle lag med storoksen. Her er hun fotografert på statsutstillingen på Åsegarden i 1922 Foto: Bendiks Simonsen ble det stiftet 26. april 1900 på Tofta. Formålet var å virke for en forbedring av distriktets kvegbestand. I praksis betydde dette at man gikk sammen om å holde en felles avlsokse for bygda. Foreningen hadde i utgangspunktet 17 medlemmer som i 1924 var økt til 28. Alle bøndene i bygda kunne bli medlemmer og var da forpliktet til å benytte foreningens stamokse til å bedekke sine kyr. Denne bestemmelsen ble så strengt håndhevet at medlemmer som gikk til andre okser med sine kyr, likevel var forpliktet til å betale springpenger (bedekningsavgift) til foreningen. I 1912 hadde foreningens medlemmer 100 kyr som melket. Les mer …
 Leif Arne Heløe, ordfører, statsråd, professor og fylkesmann. Leif Arne Heløe (født 8. august 1932 i Harstad) er utdannet tannlege. Han har blant annet vært ordfører, statsråd, professor, fylkesmann, forsker og skribent. Han var en av initiativtakerne til stiftelsen av Festspillene i Nord-Norge, og ble i 1984 tildelt Harstad bys fortjenstmedalje. I september 2014 ble han utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fremragende samfunnsgavnlig virke.
Heløe var medlem av Harstad kommunestyre og formannskap i tiden 1964 til 1971, var formann i Troms Høyre fra 1966 til 1968 og ordfører i Harstad fra 1968 til 1969. I perioden 1965- 1972 var han første varamann for Troms Høyre på Stortinget. I Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1986 var han sosialminister, og i 1990 ble han utnevnt til Fylkesmann i Troms. Les mer …
 Det er svære dimensjoner over Adolfkanonene, selv om vi her ser bare den delen av anlegget som er over bakken. på Trondenes fort i Harstad kommune er kallenavnet på Kanon nr. 1 i 40,6 cm batteriet på Trondenes. Tyskerne brukte "Batteri Theo" som navn på batteriet da de bygde det. Kanonen er en godt vedlikeholdt opprinnelig skipskanon fra 2. verdenskrig. Kanonen, som er helt intakt, er en av verdens største slagskipskanoner som er satt på land og den eneste i sitt slag som er bevart fra krigen. Med sine fire kanoner var batteriet på Trondenes sammen med Batterie Dietl på Engeløya tyskernes kraftigste kystartilleri i Nord-Europa. Både i Russland og Japan ble det under krigen landsatt skipskanoner som var litt større enn kanonene på Trondenes. I USA fantes det, både på øst- og vestkysten, flere batterier med kanoner av samme størrelse. Men det er bare på Trondenes man har tatt vare på kanonene og laget museum av det. Festningsanlegget på Trondenes ble påbegynt i 1942 av den tyske krigsmakt, og i løpet av 1943 var alle de fire kanonene i batteriet operative. Som arbeidskraft var de totalt avhengig av sovjetiske krigsfanger som slavearbeidere. De første fangene kom til Trondenes i 1941. De ble stuet sammen i finerhytter. Disse levde under kummerlige forhold på Trondenes leir. Ved Trondenes kirke er det reist et minnesmerke over de 800 fangene som døde under oppholdet her - det såkalte Russemonumentet på Trondenes. Les mer … | 
