Eksplosjonene på Harstad festning i 1958 martret alt omkring seg på Trondenes ved Harstad, og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring.
Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno.
På storlageret til Norull, nesten nederst i Havnegata, var de i ferd med å sluttføre arbeidet med en større ordre, og skulle ha «fem-minutt». De tre som satt utenfor den doble port-døra ble vâr en stor røyksopp over Kråkenes. Lyden fra eksplosjonen kom akkurat idet fjerdemann var på tur ut porten, tett fulgt av trykkbølgen som kasta ham inn igjen idet han så å si tok i mot med solar plexus.
Prosjektiler fra eksploderte granater, steiner og annet falt ned rundt omkring på Trondenes, noe knuste ei betongtrapp og mye kom susende og slo ned i sjøen utenfor Kråkeneset, men også så langt ute som på Måga og på Sandsøya falt varene ned fra skjelvende butikkhyller. Les mer …
 Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903. Foto: Foto: ukjent Det var uro i folket før Handelsstevnet paa Harstad i 1888. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til lokalavisa. Men ikke alle handlet.All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til 1870-åra, men med den nye handelsloven av 1868, som ble sammenfallende med storsildinnsiget til Bjarkøy og seinere Trondenes, var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra Tynset, Jakob Klæbo fra Værøy og Ole Husby fra Trondheim. De kom til strandstedet i 1870 / 1871. Og ved inngangen til 1880 så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.
2. april 1887 kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i Melvik skolehus søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til Trondenes samtalelag. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til Noregs Ungdomslag – men det er en annen historie.
Da møtet starta i Melvika hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden.
Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør Peter Oluf Klinge til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon:
«Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp». Les mer …
 Oberst Ole Reistad og Fanny - ansikt til ansikt. Foto: Fra Legenden Ole Reistad Tre svartbjørner fra Canada kom til Harstad seinhøsten 1950. De var kommet sammen med Ole Reistad fra flyvåpnenes treningsleir til Bardufoss i 1945 da han ble sjef der etter frigjøringa. Flyvåpnenes treningsleir ble etablert av « Londonregjeringen» og offisielt åpnet i det som seinere er blitt kjent som Little Norway i november 1940. Mer enn 3000 personell fikk sin utdannelse i Little Norway. Her fikk motormekanikere, navigatører, skrogmekanikere og flygerne sin utdannelse. Les mer …
Andreas Hermod Olsen Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i Herøy på Sunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger), gift med Simonetta Nikolaisdtr (født 1876 i Harstad), var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1891, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899.
Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Rikard Kaarbøs plass. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912. Les mer …
 Olav Engelbrektssons segl. Olav Engelbrektson (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaros fra 1523 til 1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av Norges riksråd. Han ble avsatt ved reformasjonen, og måtte gå i eksil. Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i 1503 immatrikulert ved Universitetet i Rostock i Tyskland. Han var da allerede presteviet. Etter å tatt baccalaureuseksamen i 1505 og fullført sin magistergrad i 1507 arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.
I 1514 eller tidlig i 1515 kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble kannik i Oslo, men allerede den 10. mai 1515 ble han kannik i Nidaros. Den 17. september samme år ble han utnevnt til dekanus ved domkapitelet av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for Missale Nidrosiense sammen med kantoren Peter Sigurdsson. Les mer …
 Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.  Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.  Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918. Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre).
Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur. Les mer …
| 
