Forside:Harstad kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen Om Harstad kommune Harstad kommune (nordsamisk Hársttáid suohkan) i Troms fylke ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på nordøst sida av Hinnøya og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Torvet sett fra nord – Kanskje var Harstad kooperative Handelsforening i et av disse husene. Foto: Ukjent. Harstad kooperative Handelsforening som ble konstituert 30. september 1907, kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende arbeiderbevegelsen, der vi kan slå fast at Det Norske Arbeiderparti rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere. Da Leif Olsen og Henry Halsebø skrev artikkelen om Harstad Samvirkelag i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar 1916 drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). Frode Bygdnes laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i Årbok for Harstad 2011, men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og Kristian Steinnes' 100-årsberetning om Harstad fra 2004 har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok.   Les mer … Amalie og Willads Bothner. Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.) Amalie Bothner (1875-1965) var født i Kristiansund og døpt Gjertrud Amalie Øveraas, (men da også moren het Gjertrud, ble det av praktiske grunner bare Amalie.) Hun var gift med Willads Bothner, også han fra Kristiansund, Sammen med hennes far, seilskuteskipper Oluf G. Øveraas, kjøpte de fiskeværet Holmenvær på Senja i 1899. Etter 17 år der flyttet de til Harstad. Før ekteparet reiste fra Kristiansund hadde de fått to barn, Bjørg (f. 1897) og Søren (f. 1899). På Holmenvær fikk de barna Odd (f. 1903), Leif (1905) og Ruth (f. 1912). Søren og Leif skulle ble høyt verdsatte personer i Harstads historie. Familien Bothner er bare ett av mange eksempler på innflyttere til Harstad som har fremhevet seg på en måte som det er verd å huske dem for.   Les mer … Hans Eidnes. Foto: Bildet er utlånt av familien. Hans Eidnes (født 20. mars 1887 på Sundsvoll i Bjarkøy, død 5. juni 1962) var lærer, rektor, historiker, lyriker, forfatter og stortingspolitiker for partiet Venstre. Han var sønn av småbruker Sivert Eidnes (1850-1922) og Albertina Johanna Karoliusdatter (1851-1909). Hans Eidnes er far til lokalhistorikerne Asbjørn Eidnes og Vidkunn Eidnes.I likhet med broren Johannes Eidnes tok han lærerutdanning. Hans Eidnes begynte på lærerskolen i Tromsø 1906 og tok eksamen i 1909. Deretter var han lærer i Karlsøy i kort tid før han kom til Haugsnes på Andøya, hvor han var i fem år. I 1914 kom han til Vågan Folkehøgskole og til Trondarnes Folkehøgskule i 1919 (skrivemåten skule ble etter hvert til skole), hvor han var rektor fra 1921 til 1959. I 1920 tok Eidnes sammen med historieprofessor Halvdan Koht initiativ til å starte Hålogaland historielag og etablere et felles lokalhistorisk tidsskrift for Nord-Norge, Håløygminne, der kjente historikere tok opp temaer fra landsdelen. I perioden 1945-1949 var Eidnes stortingsrepresentant for Venstre i Troms.   Les mer … Wickstrøm-brygga til venstre og Gamnesbrygga til høyre. Vika og Gamnes er gamle handelssteder og karakteriseres med sine tre gamle brygger og bryggehus. Disse bygningene oppfattes gjerne som en enhet, men skillet mellom gårdene Gamnes og Vika går i et bekkefar mellom dem. Se også Gamnes (Harstad)   Les mer … Torny Nikolaisen. Torny Nikolaisen (født 8. juni 1935 i Valberg i nåværende Vestvågøy kommune) var Harstads første fagutdannede bibliotekar og var ansatt som sjef for Harstad bibliotek i 40 år – fra 1965 til hun gikk av med pensjon i 2005. Hun ble tildelt Harstad bys fortjenstmedalje i 2003. Biblioteksjefen var sekretær for den kommunale kulturnemnda inntil kommunalt kulturstyre ble etablert. I Lokaliseringsutvalget for kulturhus i Harstad var biblioteksjefen sekretær. Hun var også medlem av komiteen for utredning/planlegging av ny bibliotekutdanning i Troms.   Les mer … Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende. Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift. Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918. Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre). Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Harstad kommune Bibliografi: Harstad kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Harstad kommune Harstad kommune Andenes (tidligere kommune) ingen underkategorier Avholdsfolkets fellesutvalg (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Avisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Folkeblad ingen underkategorier Barnas Dag i Harstad ingen underkategorier Bilder fra Harstad kommunes arkiv ingen underkategorier Bjarkøy ingen underkategorier Bjarkøy (tidligere kommune) ingen underkategorier Breivika (Harstad) ingen underkategorier Brokvik ingen underkategorier Avisklipp fra Dagens Nyheter ingen underkategorier Eineberget ingen underkategorier Elgsnes ingen underkategorier Ervik (Harstad) ingen underkategorier Fauskevåg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Fauskevåg Kjøpelag ingen underkategorier Fauskevåg Samvirkelag ingen underkategorier Avisklipp fra Fiskeribladet ingen underkategorier Folkeparken i Harstad ingen underkategorier Avisklipp fra Folkeviljen ingen underkategorier Gamnes (Harstad) ingen underkategorier Gangsås ingen underkategorier Gausvik Gausvik Samvirkelag Gausvik Samvirkelag ingen underkategorier Generalhagen ingen underkategorier Grasholman (Harstad) ingen underkategorier Grytøya Grøtavær Lundenes Grøtavær ingen underkategorier Hagan (Harstad) ingen underkategorier Hamnneset (Harstad) ingen underkategorier Harstad Arbeidersamfund ingen underkategorier Harstad bys fortjenstmedalje ingen underkategorier Harstad Kvinneråd ingen underkategorier Harstad Mandskor ingen underkategorier Harstad Mandssangforening ingen underkategorier Harstad Samvirkelag ingen underkategorier Harstad Skiklub ingen underkategorier Avisklipp fra Harstad Tidende ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Tidende ingen underkategorier Harstadbotn ingen underkategorier Harstadhamn ingen underkategorier Harstadmessen 1959 ingen underkategorier Harstadskaret ingen underkategorier Harstadutstillingen 1911 ingen underkategorier Harstadåsen ingen underkategorier Heggen (Harstad) ingen underkategorier Hinnøya ingen underkategorier Avisklipp fra Haalogaland ingen underkategorier Kaarbøs Mek. Verksted ingen underkategorier Kanebogen ingen underkategorier Kasfjord ingen underkategorier Kilbotn ingen underkategorier Kilhus ingen underkategorier Leikvikhamn ingen underkategorier Lundenes ingen underkategorier Medkila ingen underkategorier Melvik ingen underkategorier Meløyvær ingen underkategorier Avisklipp fra Midnattsol ingen underkategorier Avisklipp fra Nordlys ingen underkategorier Norull ingen underkategorier Parken (Harstad) ingen underkategorier Rikard Kaarbøs plass ingen underkategorier Rogla ingen underkategorier Rødskjær ingen underkategorier Sama ingen underkategorier Samasjøen ingen underkategorier Sandsøy ingen underkategorier Sandtorg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Gausvik Samvirkelag Sandtorg (tidligere kommune) ingen underkategorier Seljestad (Harstad) Seljestad barnehageklubb Seljestad barnehageklubb ingen underkategorier Skjærstad (Harstad) ingen underkategorier Stangnes (Harstad) ingen underkategorier Sørvik (Harstad) ingen underkategorier Tofta ingen underkategorier Torvet (Harstad) ingen underkategorier Trondenes ingen underkategorier Trondenes (tidligere kommune) Avisklipp fra Avisen (Harstad) Trondenes Samvirkelag ingen underkategorier Tømmeråsen (Harstad) ingen underkategorier Vika (Harstad) Trondenes Samvirkelag Vollstad (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Fellesavisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Harstadposten ingen underkategorier Avisklipp fra Tromsø Amts Folkeblad ingen underkategorier   Andre artikler Johan Lyngø (1886–1952) Harstad Radio Ervik skole Mercur (sildoljefabrikk) Edvin Gangsaas Barnelaget Lyngblomsten Kabelskipet Landego Harstad Mandskor Folkeviljen Fridtjof Knutsen Tom Veierød Trondenes kirke Kvæfjord Fiskarlag Bybrannen i Harstad 1992 Fiskeribladet Sørvik (Harstad) Sama (Harstad) Trondenes Bondelag Ole K. Steinholt Odd Gangnæs Fredrik Bull-Hansen Karl Gylche Nils Bjørhovde Julie Christiansen Carl Gustav Fleischer (1883–1942) Lars Mikal Hansen (1835–1914) Hans Methi Kristoffer Holst (1884–1909) Ved egne krefter Svein Hauan