Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms. Grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Skånland i Troms og Tjeldsund i Nordland. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot uviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Nord-Norges Brenselråd ble opprettet 26. juni 1940 av Administrasjonsrådet og var nært knyttet til det statlig eide forretningsforetaket Norsk Brenselimport A/S (NBI), som var stiftet 27. mai 1940. Formålet med Brenselrådet var å koordinere fordeling av kull og koks i Nord-Norge i de vanskelige okkupasjonsårene. Kull og koks var av vital betydning til oppvarming for husholdningene og bedrifter og som energikilde til industrien og dampskipsflåten, som ennå var stor. Under 1. verdenskrig var det gjort tilsvarende tiltak for å sikre forsyningen av brensel.   Les mer …

Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far Leonhard Nilsen, er fortsatt et staselig bygg.
Foto: Gunnar Reppen.
Bertheus Joacim Lind Nilsen (født 20.september 1883, død 28.desember 1934) var forretningsmann i Harstad. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i Berg kommuneSenja. Deretter ble det Hagan i Harstad (den gang Trondenes kommune). Faren, Leonhard Nilsen, drev fiskebruk både i Hagan og i MedfjordværSenja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning (Nilsen og Jørgensen), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra Møkkelandsvannet. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – A/S Islageret. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 trålere og vente på is og bunkers. Så forretningen gikk godt.   Les mer …

Den første skolestua på Trondenes Seminar.
Trondenes Seminar var forløperen for Tromsø lærerskole og ble drevet på Trondenes fra 1826 til 1848 da det ble flyttet til Tromsø. I 1994 ble Tromsø Seminar omdannet til Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen I Tromsø, som ble fusjonert med Universitetet i Tromsø 2009. En viktig bakgrunn for opprettelsen av Trondenes Seminar var et forslag om utdanning av lærere i Nord-Norge som ble fremmet for Stortinget i 1821 av Peter Vogelius Deinboll, representant for Finmarkens amt, og vedtatt i 1822. Det første frøet var dermed sådd for fremveksten av Universitetet i Tromsø. Opprettelsen av seminaret hadde et klart samisk formål, da det primært var beregnet for samefolket. Dette skjedde 15 år etter at landets første universitet ble opprettet i Kristiania. Myndighetenes kompromissløse fornorskingspolitikk overfor samer og kvener fra midten av 1800-tallet førte til at samisktalende lærere ble uønsket i samisk distrikter. I 1904 ble friplassordningen for elever som forpliktet seg til å undervise i samiske områder, opphevet av Stortinget. Noe som første til at all undervisning i samisk og kvensk opphørte. Denne undervisningen ble tatt opp igjen etter 1945. Men det var først ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø i 1972 at samisk ble et sentralt tema for høyere utdannelse.   Les mer …

Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke.
Trondenes kirke i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården. I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.   Les mer …

Per Lorentzen.
Foto: Aabø, Harstad Tidende
Per (August) Lorentzen (født i Harstad 31. mars 1916, død 18. mai 1999) var fotografmester og forretningsgründer i Harstad. Gift med Hjørdis Stokke, født 21. oktober 1921, død 21. februar 2001, som deltok aktivt i forretningsvirksomheten. Per Lorentzen var sønn av malermester Peder Lorentzen og Marie, f. Dahlberg, og må regnes som en fremsynt forretningsmann som gikk egne veier og lyktes med det. I årene 1938-1941 jobbet han i Oslo, 1941-1943 i Hamar og Trondheim og i 1943-1945 i Stockholm, Gøteborg og Ørebro. Han kom til Oslo da krigen sluttet i 1945 og tok svennebrev og håndverksbrev som fotografmester året etter. 1. august 1948 overtok han fotoforretningen etter fotograf Debora Jæger i Strandgaten 11. En forretning som opprinnelig var etablert av Jess Hansen i 1928. Den startet i Strandgata 4, men flyttet etter kort tid til Strandgata 11, der Debora Jæger overtok den i 1930.   Les mer …

Selskapets brevhode fra 1920.
I 1906 bygde Haalogalands Dampskibsselskab et anlegg på Gangsåsholmen med kai og nødvendige servicebygninger for dampskipene. Siden ble det bygd sildelager, smie og salteri med islager. Vi ser et par av selskapets karakteristiske, hvitmalte skip til venstre for holmen. De hadde rød skorstein med svart rand øverst og kunne skjelnes fra andre på fløytesignalet. Bildet er tatt i tiden mellom 1915 og 1920.
Haalogalands Dampskibsselskab (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i Harstad. Det ble stiftet i 1892 på initiativ fra Rikard Kaarbø og holdt det gående til det gikk konkurs i 1930. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra Kristian Holst etablert på nytt i 1931 under navnet A/S Haalogalandske nye D/S. I 1943 overtok den tyske marinen selskapets fartøyer. Da dampskipene begynte å gjøre seg gjeldende på siste halvdel av 1800-tallet, innledet de en ny æra langs kysten som fikk vidtrekkende betydning for lokalsamfunnene. Det ble etablert flere dampskipsselskap i regionen på denne tiden – noen av dem med kun et skip. Etableringen av Haalogalandske med hele ni skip fikk særlig stor betydning for Harstad.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kila
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kilhus
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Oldra
ingen underkategorier
Sama
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Tofta
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler