Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms. Grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Skånland i Troms og Tjeldsund i Nordland. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot uviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.
Foto: Gunnar Reppen (2008)
Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.

Da Folkeparken i Harstad ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober 1947, hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i Harstad. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret.

For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller for 10.000 kroner, mens Aage Rønning forærte sin parsell uten vederlag.Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst når de formulerte skjøteteksten:

«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».   Les mer …

Brannmenn i aksjon i en garasjebrann i Harstad 1987.
Foto: Kurt Haugli.

Harstad brannvesen kan føre sin historie tilbake til 1893, da Harstad fikk status som bygningskommune og det første brannreglementet ble vedtatt 5. juli av Trondenes herredsstyre. Det første brannkorpset, Brannvernet Harstadsjøen, besto av frivillige mannskaper. Da Underoffisersskolen kom til byen i 1899, ble det satt opp en brannutrykningstropp blant elevene der. Problemet med dette var at elevene var på Innlandet på øvelse hver sommer.

Den første brannstasjonen lå på Torvet (der Harstad og Oplands Bank og senere Viking hotell ble bygd), og tettstedet hadde så vidt fått bystatus 1. januar 1904 før den første bybrannen inntraff (bybrann: når to eller flere hus brenner i en by). Det var forretningsgården til Elias Hoel og nabohuset (på Hoel-hjørnet) som strøk med natt til 26. januar 1904.   Les mer …

Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen.
Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus
Kilhus Samvirkelag var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for Samvirket på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på 1920-tallet til konkursen 1991.   Les mer …

Nils Skandfer.
Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 1954) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.   Les mer …

Skolebygningen fra 1918.

Harstad Folkeskole var den sentrale folkeskolen i Harstad fra 1918 til 1964, da den gikk over til å hete Harstad barneskole.


Mens omgangsskole ennå var den vanlige skoleordningen i gamle Trondenes herred, ble det holdt fastskole i tilknytning til Trondenes kirke under klokkerens ansvar, og den første skolebygningen ble oppført på prestegården. Men det var lang vei til skolen og den ble mest brukt til konfirmasjonsundervisning. I 1847 ble det i stedet opprettet fastskoleordning på klokkergården i Harstadgården. Skolekretsen strakte seg fra Kasfjord til Sørvik. Til denne «sentralskolen», som var tenkt som en slags «framhaldsskole», skulle alle barn over 12 år møte. Skolepliktige barn under 12 år skulle som før ha omgangsskoleundervisning.   Les mer …

Oluf Galschiødt.
Foto: Bildet er utlånt fra familien.

Oluf Galschiødt, født 27. desember 1893 i Tromsø. Døde i Harstad 7. april 1961. Dampskipsekspeditør, forsikringsagent, konsul og styreformann i Harstad Tidende. Gift med Ellen Galschiødt, f. Rustad (1896-1981)

Etter endt utdannelse ble han ansatt i Finnmark Fylkesrederi og deretter i Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab. I 1918 ble han ansatt som kontorsjef i Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS), og var styremedlem i dette selskapet i 1928, fra 1944 til 1948 og fra 1950 til 1961. Han ble valgt inn i bystyret i Tromsø og var varaordfører i 1931. I 1935 overtok han som ansvarlig for selskapets ekspedisjon i Harstad. Ved siden av å betjene TFDS’ båter utvidet Galschiødt virksomheten til å ekspedere flere fraktrederier og i tillegg drev han assuranseforretning med tilknytning til flere av de mest kjente assuranseselskapene. For Lloyds var han agent fra 1936. Firmaet hans het D/S Ekspeditør O. Galschiødt og holdt til i ekspedisjonsbygningen på Rikard Kaarbøs kai (også kalt Dampskipskaia).   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kila
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kilhus
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Oldra
ingen underkategorier
Sama
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Tofta
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler