På grunn av nødvendig vedlikehold vil Lokalhistoriewiki ikke være tilgjengelig fra kl. 14.00 og omkring fire timer framover den 24. juli 2014. Vi beklager ulemper dette måtte medføre.

Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms. Grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Skånland i Troms og Tjeldsund i Nordland. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot uviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.
Foto: Gunnar Reppen (2008)

Da Folkeparken i Harstad ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober 1947, hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i Harstad. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret.

For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller for 10.000 kroner, mens Aage Rønning forærte sin parsell uten vederlag.Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst når de formulerte skjøteteksten:

«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».   Les mer …

Per Spilling.
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Petter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettsakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind.   Les mer …

Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.

Nicolai Bardal (født i Bardal i Leirfjord kommuneHelgeland i 1879, død 1940) var redaktør av Harstad Tidende, premierløytnant, kemner og ordfører i Harstad.

Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I 1902 ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til 1930 i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.

I 1904 var Bardal en av initiativtakerne til dannelsen av Harstad Sparebank. I noen år fra 1905 finner vi ham som revisor og styremedlem i Harstad Arbeidersamfund. I 1908 bygde han hus i Halvdans gate. Og i 1922 var han sammen med Th. Smith-Sunde og Nicolai Saxegaard initiativtaker til opprettelsen av Harstad Oppland Rutebil A/S. Han var selv med i bedriftens styre i sju år, derav de tre første årene som styreformann.   Les mer …

Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner.
Foto: Harstad Idrettslags arkiv.
Arne Thorbergsen (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942-1945.   Les mer …

Erling Hall-Hofsø.
Erling Hall-Hofsø (født 11. oktober 1917, død 20. mai 2010) var Ap-politiker, journalist og redaktør i bladet Folkeviljen fra 1947 til bladet inngikk i bladet Nordlys 1956. Deretter satt han som redaktør for Harstad-redaksjonen til Nordlys til han gikk av med pensjon i 1987. Hall-Hofsø var som Ap-mann medlem av blant annet kommunestyrene i Sandtorg og Harstad samt Troms fylkesting. I 1991 ble han tildelt Harstad bys fortjenstmedalje, og i 2003 ble han æresmedlem i Arbeiderpartiet.   Les mer …

Anders Kristiansen.
Foto: Sør-Troms Museum.

Anders Kristiansen (født 7. juli 1882, død 10. februar 1966) var lærer og klokker i Trondenes og Harstad. Som den yngste av åtte søsken vokste han først opp på Vestnes i Bjarkøy. Etter at faren, fisker og småbruker Kristian Andersen, døde da han var åtte og moren, Ellen, f. Eriksdatter, døde da han var 16 år, bodde han mye hos sin eldste søster Antonette Benjaminsen i Horsevik. Han var gift med lærerinne Gina Wulff fra Kasfjord. De hadde fem barn.

Først og fremst var Anders Kristiansen – «klokker Kristiansen» – en avholdt og kunnskapsrik lærer ved Harstad barneskole. Men han vil av mange også være husket som klokkeren med den kraftige, klangfulle og litt skjelvende stemmen. På grunn av sin personlighet og innlevelse i kirkelig opplesning og sang, ble han lagt merke til av alle som kom til Trondenes kirke eller til Bethel i Harstad. Klokkerstillingen hadde han i hele 34 år – fra 1924 til 1958. Grunnen til at han ble sittende så lenge etter pensjonsalder (1952) i klokkerstillingen, var at prost Ole K. Steinholt ønsket å ha ham ved sin side til han skulle gå av. Men Steinholt døde plutselig under et besøk i Oslo i 1955. Anders Kristiansen ble som en følge av dette bedt om å fungere i klokkerstillingen i enda noen år.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Harstad kommune
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
[×] Brokvik
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
[×] Grytøy
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
[×] Kila
Ingen underkategorier.
[×] Kilbotn
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
[×] Oldra
Ingen underkategorier.
[×] Sama
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
[×] Tofta
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy