Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms. Grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Skånland i Troms og Tjeldsund i Nordland. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot uviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Harstad Uldvarefabriks bygning, (også kalt Spinneriet eller Norull-gården), sto i Storgata 10-12 vis-à-vis Harstad Tidende før den i 1983 måtte vike for parkanlegget der.
Foto: Gunnar Eliassen 1963.
Harstad Uldvarefabrik ble opprettet i 1880-årene av farver John Fossum. Til å begynne med drev han bare med farging av tekstiler, men gikk senere over til «spinneri». Det var ikke opprettet reguleringsplan for Harstad ennå, og fabrikken ble liggende i bakgården til Helga Lind-gården og Graadahl-gården. Bygningen sto der ennå i 1950-årene. Omkring 1900 solgte Fossum fabrikken til Hans Næsgaard, som utvidet produksjonen til også å omfatte veveri og andre tjenester.   Les mer …

Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus.
Foto: Ukjent fotograf.
Sama skole i Harstad ble bygd i 1904 med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I 1920 ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, Øvre og Nedre Sama, Kulseng, Trondenes, Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets. Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på Byskolen. Dette ble verst for elever fra Harstadbotn og Seljestad, som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil skole kunne bygges der i 1912.   Les mer …

Harstad Tidendes forretningbygg i Storgata 11 ble bygd i 1965. Senere ble det bygd et tilbygg i Fjordgata 14.
(2007)

Harstad Tidende ble grunnlagt i 1887 av Peter Oluf Klinge under navnet Senjens Tidende. I 1888 ble navnet endret til Tromsø Amtstidende og i 1900 fikk avisen sitt nåværende navn.

Avisen hadde i sine første år dårlig økonomi og var ofte på flyttefot før man i 1900 bygde eget forretningsbygg i Storgata 15. Her holdt avisen til i 65 år før man bygde nytt i Storgata 11. I 1995 bygde avisen Nord-Norges største trykkeri på Stangnes. Her blir det trykt flere aviser, blant annet det nordnorske opplaget til Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten.

Opp gjennom årene har avisen hatt flere konkurrenter. De mest kjente av disse er venstrebladet Haalogaland og arbeiderpartibladet Folkeviljen. Men fra 1956 har Harstad Tidende, med få kortvarige unntak, vært eneste avis i Harstad.   Les mer …

Sandtorgholmen handelssted juni 2010.
Foto: Tor Ivar Hansen
Othelius Hildebrandt Gotaas (født 1. mai 1841 i Meløy kommune, død 2. april 1909Sandtorg i Trondenes kommune) var en svært aktiv skikkelse i nordnorsk forretningsliv på slutten av 1800-tallet og de første årene etter århundreskiftet. Othelius Gotaas hadde bakgrunn fra en innflytelsesrik slekt i nordnorsk handelsliv. Med hjelp fra sin onkel Erasmus ZahlKjerringøy overtok han handelsstedet Sandtorgholmen i 1869 etter at den forrige handelsmannen, Christen Peder Christensen, hadde gått konkurs. Til handelsstedet hørte også et av regionens største gårdsbruk.   Les mer …

Professor Reidar Bertelsen på talerstolen under Historieseminaret i Harstad om Trondenes, kirka og dens posisjon i 2006.

Reidar Bertelsen er en professor i arkeologi og instituttleder for arkeologi og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø. Han ble født 24.april 1946 i Harstad. Magistergraden tok han ved Universitetet i Bergen i 1973 med oppgaven Gårdshaugene i Harstad kommune. Et bidrag til områdets økonomiske historie i middelalderen. Ved en nærmere studie av Bertelsens «merittliste» kan man si at hans sterke lokalhistoriske forankring er utviklet til å bli hans varemerke.

  Les mer …

Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945.
Ola Berg (født 13. februar 1888 i Buksnes i nåværende Vestvågøy kommune, død 8. desember 1954) var redaktør i bladene Folkeviljen og Harstad Tidende. Berg begynte tidlig som aktiv skribent. Allerede i 1914 var han redaksjonssekretær i Vesterålens Avis i Stokmarknes. Men før det redigerte han også en tid «månedsavdelingen» i Norsk Ungdomsblad Nord-Norgesavdeling og bladet Fiskernes Jul. Dessuten hadde han vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet Folkeviljen før han i 1923 fikk redaktørstillingen i høyreorganet Harstad Tidende. I og for seg et oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til Nasjonal samling, hører med til en mørk og omstridt periode i Harstad Tidenes historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen 1940-1945.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kila
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kilhus
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Oldra
ingen underkategorier
Sama
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Tofta
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest