Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms. Grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Skånland i Troms og Tjeldsund i Nordland. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot uviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Hanna Kvanmo.
Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV = Sosialistisk Valgforbund/Sosialistisk Venstreparti. Hun var datter av fisker og frelsesarmesoldat Kornelius Seberg Meyer Hansen, Seljestad og fabrikkarbeiderske Johanna Katinka Klausen fra Garbogen ved Gryllefjord i Torsken kommune. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i 1925 og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på Seljestad. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. Først bodde de i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, deretter i et tilbygg til Kaffistova-gården i Rikard Kaarbøs gate 6. Faren hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal - tre hus ovenfor i samme gate og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til Båtsfjord og slo seg ned der. I 1936 flyttet Hanna og moren til kjelleren på Sangerhallen. (Huset som hadde adresse Strandgaten 36 brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna selv enslig mor, men giftet seg med Bjarne Kvanmo i 1952. Hun fikk en datter og to sønner.   Les mer …

Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.
Foto: Gunnar Reppen 2009.
Harstad meieri ble etablert som aksjeselskap 9. august 1894. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av Harstad som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. Kvæfjord og Sørvik hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på Skånland ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til Skånland Meieri.   Les mer …

Harstad fødehjem i Jonas Lies gate 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad.
Foto: John Berthung/HT
Harstad og Trondenes Sanitetsforening ble stiftet 9. februar 1911 med prostinde Aagot Smith (f. Rønning) (1873-1957) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening. Trondenes-foreningen var helt fra starten tilsluttet Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), som ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ av flere Venstre-kvinner som hadde fått i oppdrag å starte en kvinneforening i regi av Norges Røde Kors. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen; Nasjonalforeningen, som var stiftet i 1910.   Les mer …

Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»
Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.
Leif Bothner (født 7. mai 1905 i Torsken kommuneSenja, død 6.februar 1986) var lokal Milorg-leder under andre verdenskrig og ordfører i Harstad i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, kirke og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte Harstad Høyre i bystyret og var også Troms Høyres 1. varamann til Stortinget i perioden 1961-1965. Han var gift med Anna Bothner, født 1. september 1911, død 30. august 1993.   Les mer …

Harstad 1940. Fotografen var en ukjent britisk soldat.

Onsdag 10. april 1940 kom krigen til syne i Harstad. Tirsdag 9. april 1940 skulle det være styremøte i Vaagsfjord Kraftselskap. Sigurd Simensen, som var styrets formann, satt og hørte på nyheter da ingeniør Bryn, som var administrativ leder i kraftselskapet, kom innom og spurte hva de skulle gjøre. Der og da ble møtet utsatt på ubestemt tid, som for Simensens del kom til å vare til mai 1945.

Onsdag 10. april var de første tyske fly over Harstad. De var på speiding, men skjøt mot vilkårlige mål. Ei dame i Harstadbotn ble truffet. Tollbetjent Bøs sønn, som hadde gått underoffisersskolen og hadde sitt Krag-gevær hjemme, stilte seg på hjørnet av huset og beskjøt flyene. Om noen av flyene ble skadet er vel lite sannsynlig, men oppførselen viser hvordan folk flest så på overgrepet. Ei skøyte fra fiskerioppsynet lå inne ved Bertheuskaia, den fikk oppmontert et maskingevær og skjøt på flyene. Styrmannen ombord fikk skutt av seg en finger. Hele byen var opphisset og ryktene svirret.   Les mer …

Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad.
Hans Fredrik Joakimsen Giæver (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1876 og hadde ryddet jordbruksareal i området nedenfor Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken. Der drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kila
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kilhus
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Oldra
ingen underkategorier
Sama
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Tofta
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest