 Sigurd Kulseng Hansen var lege i Kvæfjord i 20 år før han flyttet til Harstad. (født 23. juni 1872 på Sama, død 21. februar 1955) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar 1878, død 22. april 1965. De hadde åtte barn som alle ble født i Kvæfjord. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger.
Sigurd Kulseng Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, Lars Mikal Hansen, var en fremstående mann i Trondenes herred. Han bodde på Sama og kjøpte Kulseng gård i 1885 og flyttet dit med familien.
Hansen tok examen artium i Trondheim i 1891 og medisinsk embetseksamen 1898. Deretter ble han konstituert distriktslege i Steigen og assistentlege hos distriktslege Schiørn i Lofoten. I 1901 ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra 1910. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på Borkenes, mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i 1904 flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i 1912. Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen.
Les mer …
 Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888. var en avis som kom ut med sitt første nummer i Harstad den 1. juli 1888. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var T. Eidem, og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre «nyheds- og avertissementsblad» - etter at Senjens Tidende hadde skiftet navn til Tromsø Amtstidende i juni 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa. Les mer …
 Haalogaland-gården, Havnegata 20. Den ble bygd i 1908 av redaktør Rasmus L. Eide. Bladet Haalogaland utkom i Harstad i tiden 1902 til 1954, med avbrudd fra 1941 til 1949. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet Venstre. Hadde på 1910-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I mai 1914 kjøpte bladet Dagbladet Nord-Norge i Tromsø med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet og kjøp av settemaskin gjorde at Haalogaland fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor alle sine konkurrenter i Nord-Norge. Les mer …
 Ada-Marie Borgersen som «heksen» Emily Brent i «Ti små negerbarn» av Agatha Christie, som hun spilte siste gang i 1980. Ada-Marie Borgersen (født 19. desember 1919 i Harstad, død samme sted 17. januar 2009) var amatørskuespiller og -regissør. Hun var datter av frisørmester Wilhelm Jensen og Astrid Jensen. Sistnevnte var også en ildsjel innen byens amatørteatervirksomhet og fikk Harstad bys fortjenstmedalje i 1982. I 1954 var Ada-Marie Borgersen med på å starte Harstad Amatørteater og var i over 30 år en drivende kraft innen teateret. Her var hun både skuespiller, instruktør og oversetter av skuespill. Språkkunnskapene hadde hun ervervet ved et treårig opphold i England.
Hun hadde en finger med i mye av det som skjedde i teateret, og i 1958-1959 var hun formann.
I 13 år var Ada-Marie Borgersen reiseleder for turister, bl.a. på hurtigrutene. Fra 1969 til 1977 var hun leder av Røde Kors’ pasienttjeneste ved Harstad sykehus. Hun hadde en spesiell omsorg for barnehjemsbarn i Romania og var ti ganger i landet på besøk i barnehjem og sendte stadig pakker til både Romania og Russland gjennom YCMA. Hun var også amatørmaler og har deltatt på en lokal utstilling i Harstad. Les mer …
 Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen. , født i Harstad 12. mai 1915, død 7. februar 1996, gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001) de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av Vera Henriksen, som ble oppført på friluftsscenen ved Laugen i 1965. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i Harstad Arbeidersamfund. Han var også med da Harstad Amatørteater ble stiftet i 1954 og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra 1969, basert på romanen Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren Knut Andersen hadde. Les mer …
Kristian Holst AS i Harstad kan føre sin historie tilbake til 1863, da Job Thode Holst begynte sin landhandel under navnet J. T. Holst. Virksomheten startet i det små og har over år utviklet seg til i hovedsak å omfatte kull, salt, fiskeindustri og sjørelatert virksomhet i stor skala. Opp gjennom årene har medlemmer av Holst-familien utmerket seg som betydelige forretningsmenn og samfunnsbyggere. Virksomheten startet i Holst-gården på Sama og ble etter hvert utvidet med brygger i Samasjøen, kullkraner på Gangsås og administrasjon i sentrum. Dermed var virksomheten i lang tid spredt på tre kommuner: Trondenes kommune, Sandtorg kommune og Harstad kommune. Bedriften har gjennom årene vært økonomisk involvert i mange samfunnsmessig viktige tiltak for byen. Les mer …
| 
