 Røyrvik kirke i 2013. Foto: Olve Utne Røyrvik kirke, sørsamisk Raarvihken gærhkoe, er ei tømra langkirke oppført i 1828 som «Rørvigens Capell». Det var den samiske befolkninga som i samarbeid med norske nybyggere søkte om å få bygge et kapell i bygda. De fikk tillatelsen i kongelig resolusjon av 16. februar 1828, og allerede den 11. september samme år kunne kirka innvies. Alle materialer ble gitt som donasjoner, og arbeidet ble utført på dugnad. Det bodde ikke mange i bygda den gang, men innbyggerne forventa vekst og bygde ei krike med plass til 180 personer. Per 2022 bodde det omkring 440 personer i hele kommunen, så kirka oppfyller godt og vel dekningskravet selv i dag.
Soknet lå opprinnelig under Grong prestegjeld. I 1959 ble det en del av Namsskogan prestegjeld, og etter at prestegjeldene ble avvikla i 2000-åra er Røyrvik sokn det eneste i kommunen. Det ligger derfor under Røyrvik sokneråd, og ikke under et kirkelig fellesråd slik det er i kommuner med flere sokn.
Kirka var opprinnelig rødmalt. Dagens hvite vegger stammer fra en omfattende restaurering i 1901 med Olaf Alfstad som arkitekt. Kapellet ble da oppgradert til kirke, en distinksjon som senere har falt bort. Det er også noe uenighet om hvorvidt dette var en restaurering eller et nybygg. Det meste av materialene ser ut til å være originale, og kommunen daterer dagens kirke til 1901 mens andre kilder daterer den til 1828. Noe av forvirringa kan være oppgraderinga fra kapell til kirke, som førte til at det i kildene ser ut til at det er ei ny kirke det handler om i 1901. Viktigst for å avgjøre dette er nok Petter Vekterlis bok Røyrvik kirke 1828-1978, som forholder seg til at kirka i 1978 var 150 år gammel, og som i sin grundige gjennomgang forholder seg til at kirka er fra 1828 med en senere, omfattende restaurering. Les mer …
 Nordlia kirke ca. 1928. Kirkegarden på vestsida av vegen blir opparbeida. Bak til høgre skimtes kirkestallene. Nordlia kirke (Nordlikjørkja) er ei langkirke fra 1901 i Nordlia i Østre Toten, Oppland fylke, med adresse Kjørkjevegen. Nordli-kirka hadde fra starten status som kapell, men i 1996 ble den ei fullverdig soknekirke. Nordlia og Kapp menigheter utgjør Kapp og Nordlien sokn.
Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av Johan Meyer, er oppført på tomt fra garden Breili, inntil den gamle kongsvegen til Trondheim. Altertavla er malt av Eivind Nielsen, som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet.
Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle Bjørnsgård skolekrets har beholdt familiegravstedet sitt på Hoff kirkegard. Les mer …
Bokn kyrkje er ei langkyrkje i tømmer, oppført i 1847. Ho er soknekyrkje for Bokn sokn, som året etter at kyrkja stod ferdig vart overført frå Skudenes prestegjeld til nye Tysvær prestegjeld. Ho er einaste kyrkje i Bokn kommune, og står på grunnen til garden Boknaberg. Dagens kyrkje er den tredje på staden. Den eldste, som vi kan kalle Bokn mellomalderkyrkje, har vi ikkje fysiske spor etter. Vi veit at ei kyrkje vart riven i 1686, og døypefonten frå mellomalderen som står i kyrkja i dag tyder på at dette var ei gammal kyrkje. Ut ifrå mangelen på spor meiner ein at det må ha vore ei trekyrkje, truleg ei stavkyrkje. Les mer …
| 
