Forside:Kjeldearkiv

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Om Kjeldearkiv
I kjeldearkivet samler vi skriftlig og muntlig kildemateriale. Hovedhensikten med materialet er at det skal kunne brukes som kilder til artikler i wikien, men det er også åpent for materiale med særlig stor nytteverdi for lokalhistorisk forskning. Andre nettsteder, som Digitalarkivet til Arkivverket, har lagt ut kildemateriale slik som kirkebøker og folketellinger.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
En ferietur til Møkkelfjellet i Valsøfjord av Ole A. Alsvik. Til tross for at jeg nu er 81 år gammel har jeg i sommer hatt min første virkelige sommerferie, og i den anledning tok jeg mig også en fottur for å besøke de forskjellige steder, hvor jeg har opholdt mig og hatt mitt arbeide, i manndoms- ungdoms- og barndomsår. Og turen blev så interessant for mig, at jeg fann på å skrive ned mine erindringer om turen, — og her er de: Fra mitt nuværende hjemsted, LeiraTustna, gikk turen en søndag nordover med skyss fra Gullstein til Vingsnesvågen, hvor jeg kjøpte mig mat og kaffe og fortsatte siden tilsjøss østover til Foldfjorden.   Les mer …

Jakt «Johanna» av Indresæter, bygd 1893, der Hans T. Gimnes var skipper i mange år.
Maleri: Daniel Hagerup
En seiltur Kristiansund–Lofoten, en strekning på ca. 100 sjømil, kan ofte være en seilads med forhindringer, på grunn av enten stille eller storm, som i begge tilfeller oftest er ufarbart vær for en seiler. Dessuten har man Folla og Vestfjorden, som betinger noenlunde rimeligt vær. Derfor er det naturligt her, som på enhver befordret veistrekning, at man blir nødt til å passere de forskjellige milepele der gir en reisende anledning til å stanse op og tenke litt tilbake. Den første milepel vil jeg kalle Besaker, i Sørtrøndelag, hvor man som regel ankrer op for å avvente noenlunde bra vær over Folla, som ofte kan være stygg med høi sjø. En otte dages venten på Besaker har en seiler ofte måttet nøie sig med i stormende vær. Det gjelder da å ha gode betøininger ute; thi Besaker havn er bekjent for sin hårdførhet, da enhver vindretning her, pleier å gjøre sin rett gjeldende, hvorfor det er sagt, at «Besaker har sitt spesialrokk». Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og skjøter av for en frisk bris, drivende mot Nordhavets dønning ut Buholmråsa til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og dikterens ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme.   Les mer …

Integrert kunst laget av Eva Elisabet Børresen, i foajeen i Samfunnshuset (Steinkjer) - inngangen til Steinkjer komm. kino.

Steinkjer komm. kino var kinoen i barn og voksnes bevissthet på Steinkjer ved inngangen til 1950-tallet og langt utover på 1980-tallet. Lørdags ettermiddag; var det klokka 1500? Ukas filmavis! Flott nyhetsformidling. Her ble man kjent med Rolf Kirkvaags stemme.

Hanenytt må være noe av det mest spektakulære man kan forestille meg av nyhetsformidling. Filmavisas utenrikssekvens inneholdt alltid en snutt fra Pathe News. Eller er det kanskje riktigere å kalle det med Pathe News. I folks erindring framstår bildet av en galende hane inne i en oval – nær eggformet sirkel med ordene skrevet langs «eggskallet».   Les mer …

Radioen – en historie fra siste verdenskrig: Da radioene ble inndratt av tyskerne hadde vi tre radioer hjemme i Rennebu. En stor Blåpunkt super, en liten tysk folkemottaker og en gammel ubrukelig Telefunken, som tyskerne fikk. Det var farlig for ikke-nazister å ha radio under krigen, og det varte ikke lenge før «Blåpunkten» ble stuet under uthusgulvet med masse halm over. Den lille folkemottakeren overtok imidlertid jeg og brukte den helt til krigens slutt. Den ble oppbevart i høyet på lemmen på låven, i et spilltau i stallen, i melbingen, i potetbingen og mange flere steder. Men denne lille historien handler om da den havnet under snøen. Det var midtvinters 1943, rykteflom om «husrazzia» kom og gikk og folk levde i spenning og redsel.   Les mer …

Dette minnet om mobiliseringen i juni 1905 i Leirsund, Skedsmo ble opprinnelig nedtegnet av Alfred Høgslund.


I året 1905 var det stor spenning blant befolkningen, 7 de Juni blev unionen med Sverige opløst og det gikk rykter om at det kunne blive krig, og en dag som jeg var på Tærud skole, kunne det være sonn omkring 9,30 da kom en søn av læreren ridende i stor fart til skolen og læreren gikk ut for å snakke med ham, det var en kort samtale, det så ut som det var hastverk for vi så at rytteren og hesten drog videre i fultt firsprang. Da læreren kom ind ijen, virket han taus, om en stund sa han, at det var så spente forhold med Sverige, og at det idag er kommet mobiliserings ordre, som må hentes straks på Leirsund. Vi fikk gå hjem fra skolen med en gang, og jeg var meget spent på vordan det var hjemme.   Les mer …

Spelemenna e mest dei einaste «kunstnaradn» so Valdres ha aatt; men taa dei ha dei okso hatt fleire enn noko anna bygdelag, o kanskji væl so goe okso so nokor are sta'n. O felespele e kji døydd burt, o mykji taa dei gamle laatto ha halde se te no, o spelast enno, taa dei so e noko tess te o bruke fela.

Me ska me ei nokre or tala lite um noko taa dei likaste felespelaro før o hjølpe te, at dei inkji bli burt-gløymde. Før um so hende, vilde de væra stor synd, daa dei ha vøre dei gjildaste te o halde live i ein gamall «kultur», o ale fram de finaste o beste hjaa følke. Den mest namngjetne speleman i Valdres e han Jørn Hilme so levde i Ulnesbygdn so før eit hundre aar sia. De va noko reint umframt me spele hass Jørn, o han e den, so ha vøre far aat alt, so e fin felelaatt i Valdres o mykji viare.

Solein kunne baade Hallinga o Sogninga o Vøssinga seiatt o hat lært taa ho Jørn. O han ha hatt de sama o seia før felespele i desse bygdalag so Møllarguten ha hatt før Telemarkji o bygdadn synnafør. Dei beste laattadn hass kallast «Hilmislaattadn», o de e kji nokon go spelemann i heile lande, anna han har lite taa dei i spele seno. Noko taa dei alle beste laatto va «Hilmis-rengjudn» o ein lyarlaatt, so kallast «Sevaldshaugen», o denne hadd'n drøymt se te mitt burtpaa fjelle, ei gaang han komm att ifraa Hallingdal, der'n hadde vøre o spelt i eit bryllaup. Han vart trøytt, daa'n sat ve ein haug eitte Sevaldhaugen, so ligg ve ei myr unde Selifjelle, o der søvna'n te o drøymde laat`n, so hellist e slek, a fela maa stemmast paa ein eie maate, ner'n ska laatast. De e synd, at de meste taa desse laatte e burtkomin, taa di'n skulde vøre so nauende fm. No e de att berre noko vek taa hono, o de e kji mange, so kan dei heldan. Men um de nokor gaang skulde koma ein spelemann, so kunna drøyme stubbadn attisamen, so vilde mykji væra vønne før dei, so laate paa fela, — o før dei, so høyre paa.   Les mer …

Bjorli stasjon 1922
Foto: Anders Beer Wilse
Frå Bjorli da eg var ti år Eg har ikkje noko klart bilde av meg som barn. Eg har ikkje spurt så mange heller; kven ønskjer å høyre den fulle sanninga? Syster mi er sju år eldre enn meg, så eg vaks nok opp som eitslags einebarn, med ei beskyttande mor og ein far som hadde meir enn nok å gjera i arbeidet sitt. Denne organiseringa var nok heilt vanleg først på 1950-talet, mor tok seg av meg og hus og heim, far arbeidde på butikk og kontor. Men når det skulle vera skirenn fekk vi låne kontoret til far. Vi fekk papplater og hyssing, blyantar, og startnummer vart laga i lange seriar. Far min var styrar på Bjorli Landhandel. Butikken låg ved riksvegen, eit steinkast frå Bjorli stasjon. Vi budde i andre etasje over butikken.   Les mer …
Eksterne ressurser
  • Digitalarkivet er Arkivverkets tjeneste for digitaliserte og søkbare kilder.
  • Prosjekt Runeberg er et åpent og idealistisk initiativ for å skape og samle frie, elektroniske utgaver av klassisk nordisk litteratur og kunst.
  • Prosjekt Gutenberg er et åpent og idealistisk initiativ for å digitalisere, arkivere, og distribuere eldre verk hvor eneretten til å råde over verkene ikke lengre er gjeldende.
  • Norsk Wikisource er et av Wikimedias prosjekter, og sikter på å tilby et wikibasert bibliotek med kildetekster til fri bruk.
  • Google Books er Googles tjeneste som samarbeider med en serie store amerikanske bibliotek.
 
Mest lest