Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Forside:Kjeldearkiv

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Om Kjeldearkiv
I kjeldearkivet samler vi skriftlig og muntlig kildemateriale. Hovedhensikten med materialet er at det skal kunne brukes som kilder til artikler i wikien, men det er også åpent for materiale med særlig stor nytteverdi for lokalhistorisk forskning. Andre nettsteder, som Digitalarkivet til Arkivverket, har lagt ut kildemateriale slik som kirkebøker og folketellinger.   Les mer ...
 
Bøker
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅAlle · Siste
 
Smakebiter fra artikler
Dette minnet om mobiliseringen i juni 1905 i Leirsund, Skedsmo ble opprinnelig nedtegnet av Alfred Høgslund.


I året 1905 var det stor spenning blant befolkningen, 7 de Juni blev unionen med Sverige opløst og det gikk rykter om at det kunne blive krig, og en dag som jeg var på Tærud skole, kunne det være sonn omkring 9,30 da kom en søn av læreren ridende i stor fart til skolen og læreren gikk ut for å snakke med ham, det var en kort samtale, det så ut som det var hastverk for vi så at rytteren og hesten drog videre i fultt firsprang. Da læreren kom ind ijen, virket han taus, om en stund sa han, at det var så spente forhold med Sverige, og at det idag er kommet mobiliserings ordre, som må hentes straks på Leirsund. Vi fikk gå hjem fra skolen med en gang, og jeg var meget spent på vordan det var hjemme.   Les mer …

Spelemenna e mest dei einaste «kunstnaradn» so Valdres ha aatt; men taa dei ha dei okso hatt fleire enn noko anna bygdelag, o kanskji væl so goe okso so nokor are sta'n. O felespele e kji døydd burt, o mykji taa dei gamle laatto ha halde se te no, o spelast enno, taa dei so e noko tess te o bruke fela.

Me ska me ei nokre or tala lite um noko taa dei likaste felespelaro før o hjølpe te, at dei inkji bli burt-gløymde. Før um so hende, vilde de væra stor synd, daa dei ha vøre dei gjildaste te o halde live i ein gamall «kultur», o ale fram de finaste o beste hjaa følke. Den mest namngjetne speleman i Valdres e han Jørn Hilme so levde i Ulnesbygdn so før eit hundre aar sia. De va noko reint umframt me spele hass Jørn, o han e den, so ha vøre far aat alt, so e fin felelaatt i Valdres o mykji viare.

Solein kunne baade Hallinga o Sogninga o Vøssinga seiatt o hat lært taa ho Jørn. O han ha hatt de sama o seia før felespele i desse bygdalag so Møllarguten ha hatt før Telemarkji o bygdadn synnafør. Dei beste laattadn hass kallast «Hilmislaattadn», o de e kji nokon go spelemann i heile lande, anna han har lite taa dei i spele seno. Noko taa dei alle beste laatto va «Hilmis-rengjudn» o ein lyarlaatt, so kallast «Sevaldshaugen», o denne hadd'n drøymt se te mitt burtpaa fjelle, ei gaang han komm att ifraa Hallingdal, der'n hadde vøre o spelt i eit bryllaup. Han vart trøytt, daa'n sat ve ein haug eitte Sevaldhaugen, so ligg ve ei myr unde Selifjelle, o der søvna'n te o drøymde laat`n, so hellist e slek, a fela maa stemmast paa ein eie maate, ner'n ska laatast. De e synd, at de meste taa desse laatte e burtkomin, taa di'n skulde vøre so nauende fm. No e de att berre noko vek taa hono, o de e kji mange, so kan dei heldan. Men um de nokor gaang skulde koma ein spelemann, so kunna drøyme stubbadn attisamen, so vilde mykji væra vønne før dei, so laate paa fela, — o før dei, so høyre paa.   Les mer …

Bjorli stasjon 1922
Foto: Anders Beer Wilse
Frå Bjorli da eg var ti år Eg har ikkje noko klart bilde av meg som barn. Eg har ikkje spurt så mange heller; kven ønskjer å høyre den fulle sanninga? Syster mi er sju år eldre enn meg, så eg vaks nok opp som eitslags einebarn, med ei beskyttande mor og ein far som hadde meir enn nok å gjera i arbeidet sitt. Denne organiseringa var nok heilt vanleg først på 1950-talet, mor tok seg av meg og hus og heim, far arbeidde på butikk og kontor. Men når det skulle vera skirenn fekk vi låne kontoret til far. Vi fekk papplater og hyssing, blyantar, og startnummer vart laga i lange seriar. Far min var styrar på Bjorli Landhandel. Butikken låg ved riksvegen, eit steinkast frå Bjorli stasjon. Vi budde i andre etasje over butikken.   Les mer …

Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen.
Maren Andersdatter forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.

Ca. 1915, to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet Eugen Holmen ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt. Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født 1827Kråkstad prestegård og døde så sent som i 1913.

Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten.   Les mer …

Johannes i smia
Foto: Eiker Arkiv
Johannes Klausen (18941983) sitter på senga og røyker kjøpesigaretter. Folk kaller ham bare for Johannes i smia. Han er født i Solbergelva i Nedre Eiker kommune rundt juletider i året 1894. Og der har han bodd i alle sine dager.

Kvennbekken går så diger i regnvær og snøsmelting. Da står fossegufsen rett mot stuedøra til Johannes i smia. Når sola blinker i vassføyka, skinner regnbogen langt inn i rommet, nesten til sengestolpen. Han Johannes bor så nære livets idyll!

«Jo, jeg kan fortelle noen minner,» sier han og smiler lunt i skjeggestubbene. Nevene er krokete, bena er enda verre. Livslysten og humøret er sprudlende. Spyttebakken titter fram under sengekanten.   Les mer …

Tittelside: Hyttebok for Vidsyn. Format: 17x23 cm. Farge på perm: Brun.
Hytta Vidsyn, hytte nr 25 på Ljøsheim i Ringsakerfjellet, ble bygget i 1935. I denne artikkelen gjengir Reidunn Ødegaard nedtegnelser i hytteboka fra perioden 1945 til 1967. Reidunn Ødegaard, f. Fremstad, er barnebarn av Aksel Harby (1890-1955), som satte opp hytta. Hytta på Ljøsheim var familiens faste feriested «i alle år». Kjøpmann Aksel Harby i Næroset, min bestefar, hadde inngått avtale med gardbruker Jørgen Hauger om å få satt opp ei hytte av lemmer. Hauger hadde kjøpt ei stor brakke til riving og det var nok materialer til at de fikk satt opp to nesten identiske hytter: En til bestefar, «Halbyhytta» (med tjukk l) og «Hauerhytta». Den siste lå nær brønnen der vi hentet vann, «Hauerbrynn`», i øverste myrkanten mot Ljøsvatnet. Aksel Harby hadde skaffet seg tomt med flott utsikt litt østafor fjellvegen, like syd for Hygga. En kunne se Skreiafjella i det fjerne om dagen og lysene fra Gjøvik om kvelden. En hadde også god oversikt over folk som rodde oterfiske etter fjellørret på Ljøsvatnet i kveldinga. Vegetasjonen var ikke så frodig og stengte ikke for utsikten da, slik som nå.   Les mer …

Olaf Røed Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Olaf Røed, fra Mjøndalen i Nedre Eiker, var gårdbruker og en av Norges første bilselgere. Dette intervjuet ble gjort av Bengt Arne Røyne i 1979-1980. Se også oversiktsartikkel om Olaf Røed.

Torsdag 25. november 1980 fylte gårdbruker Olaf Røed 90 år. Han bor på Korvald i Mjøndalen, og er velsignet med god helse og friskt humør.

Det er middagsleite. Sola henger lavt, skinner over snødekte jorder og glitrer i rimet på trærne. Han Olaf ligger på sofaen og hviler. Ilden spraker i svartovnen borte i kroken. Vi tar plass på pinnestoler ved kjøkkenbordet. Fra vinduet synes hele Mjøndalen og store deler av Nedre Eiker.

«Her bor jeg godt og trives med livet», sier Olaf. Han sitter i golfjakke, fiskebensmønstret bukse, og raggsokker. «Når jeg nå skal fylle 90 år, tror jeg at det må være feil i "årsregnskapet" på fødselsattesten. Jeg som føler meg så sprek, kan jeg ha levet så lenge?» Han ler og ser meget ungdommelig ut.   Les mer …
Eksterne ressurser
  • Digitalarkivet er Arkivverkets tjeneste for digitaliserte og søkbare kilder.
  • Prosjekt Runeberg er et åpent og idealistisk initiativ for å skape og samle frie, elektroniske utgaver av klassisk nordisk litteratur og kunst.
  • Prosjekt Gutenberg er et åpent og idealistisk initiativ for å digitalisere, arkivere, og distribuere eldre verk hvor eneretten til å råde over verkene ikke lengre er gjeldende.
  • Norsk Wikisource er et av Wikimedias prosjekter, og sikter på å tilby et wikibasert bibliotek med kildetekster til fri bruk.
  • Google Books er Googles tjeneste som samarbeider med en serie store amerikanske bibliotek.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy