Forside:Kulturminneåret 2009

Kvernveita er et vannløp og et viktig industrielt kulturminne i Brumunddal, det sies at Kvernveita er grunnlaget for byens tilblivelse. Det er sikre anvisninger for at den fantes på 1600-tallet, men spor antyder at det var aktivitet langs den lenge før dette, kanskje til og med så tidlig som på 1200-tallet. Den ble lagt ned i 1974, og i 2009 er den største delen av Kvernveita forsvunnet, bare biter er igjen. Under eksterne lenker ligger en lenke til et kart som angir løpet dens slik det rundt 1900 gikk fra Sveum til utløpet ved Nerkvern.   Les mer…

Paradisbakkene er en del av den gamle hovedveien mellom Kongsberg og Christiania. Den ble bygget rundt 1665 som en del av landets første offentlige kjørevei, og fredet som kulturminne i 2009. Som flere andre av de andre gamle hovedveiene kalles den også Kongevegen. Østenfor den ligger i motorveien E18 som ble bygget i årene 1967-1972, og der ble i 1975 Kjellstadbommen åpnet, Norges første bomstasjon. Veiene er begge kulturminner med nasjonal verdi. Fra toppen av Paradisbakkene er det utsikt både over Drammensfjorden og Lierdalen. Om vi tar utgangspunkt i Paradisbakkene kan den gamle veien følges opp til Kirkelina der den blir avbrutt. Nederst i Joseph Kellers veg kommer den frem igjen, nå har den navnet Høgdabakkene. Langs veien opp mot Lierskogen ligger flere minner, blant annet Marmorbruddene og Gjellebekk skanse. Ved veien, midt i bakkene, sees fremdeles tuftene etter husmannsplassen Paradis som tilhørte gården Hellum i Tranby.   Les mer…

Oldtidsmarsjen er en turmarsj fra Gullaugkleivene i Lier ved Drammensfjorden til Slemmestad. Marsjen er en reise fra jernalderens gravhauger til moderne tiders industri. Første stopp er ved middelalderkirken Røyken kirke, der en jernaldergravhaug finnes ved bautaen. Deretter passeresleireuttaket som er det eneste minnet om den første store industribedriften som slo seg til på Spikkestad, teglverket som var i drift mellom 1897 og 1960. Her finnes også tre gravhauger fra jernalderen. På toppen av Vangsåsen ligger Røykens gamle rettersted, der Anne Knudsdatter ble henrettet for drap i 1739. Ved tunet på gården Syltingli er totalt 44 gravhauger fra jernalderen funnet, og like ved ligger også en jettegryte. Ved Bø ligger nok et gravfelt, men området heter Strafferhaugene og det sies at det var et militært avstraffelsessted under den Store Nordiske krig (1709-1720). På Slemmestad møter vi igjen nåtidens industri, her var det sementproduksjon i rundt 100 år fra etableringen i 1888 av. I 2009 er det kun distribusjonen som er igjen, og sekkefabrikken er tatt ibruk som kulturhus.   Les mer…