 Båtbyggeriet i Lunde produserte lystfartøy på 1920- og 1930-talet, inntil marknaden for slike båtar svikta. Truleg eit postkort frå 1930-talet. Lunde Båtbyggeri på Tysnes i Sunnhordland vart etablert i 1912 og var i drift til 1967. Johannes M. Lunde både eigde og dreiv verksemda. Han bygde først båtar ute i Skutevikjo, på den andre sida av Lundavågen. I heilt unge år var Johannes M. Lunde nokre få turar på Nordland, før han byrja reisa utanriks i 1900. Året etter mønstra han av i New York. Her gjekk han på bygnings- og skipsverftsarbeid, i tillegg til teknisk kveldskule. Så kom han heim i 1910, gifta seg og byrja med båtbyggeriet i Skutevikjo.
Tidene var ofte dårlege for verven. Han måtte fleire gongar ta seg hyre til sjøs for å få endane til å møtast, forutan fleire nye opphald i USA. Først i 1935 kom det fart på båtbyggeriet i Lunde att, som han dreiv fram til han døydde i 1954, då sonen Olav overtok. Les mer …
Fortøyningspålene i Strusshamn er Askøy kystlags maritime kulturminne. Laget vil kartlegge og restaurere disse særegne sjømerkene, som lenge har vært Strusshamns kjennemerke.
Strusshamn har i farne tider vært brukt som uthavn for Bergen, og opp gjennom hundreårene har sjømenn vedlikeholdt og utvidet mulighetene for å legge til her. Kystlaget har rimelig oversikt over jernpålene som har blitt satt opp rundt pollen, men det er avdekket rektangulære hull hvor det har stått stokker. En teori går ut på at disse er de tidligste pålene brukt til å fortøye, og derfor skal området undersøkes nærmere. Det er kjent at sjømenn, og spesielt nederlandske, ofte brukte tiden i karantenehavner til å lage sjømerker og utbedre området. Les mer …
Træna fyrstasjon ligger på Søholmen (Sørholmen) om lag 10 km sør for øyværet Træna, og har navn etter dette været. Stedsnavnet Træna henger trolig sammen med tallordet tre, og er kanskje en avledning av et gammelnorsk ord som betyr ’enhet bestående av tre’. Navnet kan vise til de karakteristiske fjellformasjonene på øya Sanna.
Fyrstasjonen ble opprettet i 1877, med et kystfyr. I 1874 hadde fyrdirektøren pekt på at det manglet et kraftig fyr mellom Villa i Nord-Trøndelag og Andenes i Vesterålen – en avstand på mer enn 600 km, eller 330 nautiske mil. I Sør-Norge var avstanden mellom kystfyrene gjennomsnittlig 25 – 30 nautiske mil.
Fyrbygningen er reist av gråstein, med rødt jerntårn (18 m). Lyshøyden er 36,7 m over høyvatn, og lysstrålene nådde 17 nautiske mil ut over havet. Tårnet ligger på en gråsteinsmur, opprinnelig mellom to husfløyer. Fløyen mot sør ble revet etter en storm i 1901 og erstattet av en mur som vern mot det verste været.
Og vær har det vært mye av ute på Søholmen. I 1884 løftet stormen taket på bolighuset, og sjøvatn fylte underetasjen og kjelleren. I 1889 ble begge naustene revet bort av sjøen. Etter nye stormer i 1898 og 1901 ble bolighuset ombygd, og fyrfamiliene flyttet inn til land. Les mer …
Sunnfjordbåten er som navnet tilsier fra Sunnfjord i Sogn og Fjordane. Sunnfjordbåten er i samme "familie" som Sognebåten og Nordfjordbåten. Den skiller seg fra Nordfjordingen ved sitt mindre dyptgående og krysser derfor ikke like godt som denne. Dette gjorde at den ble utkonkurrert av Nordfjordbåten utover 1800-tallet spesielt til havfisket. Den har esinga ved første su fra ripa og keipene ligger på innsida av første ripebordet, ikke på ripa slik det er vanlig andre plasser i landet hvor esinga er plassert langs ripa og da stør dem. Den har ikke fullt så bratt/krum stevn som Sognebåten, og ripebordet er smalere. Blant de færing-eksemplarene som er blitt målt opp finnes det noen som har ripeomfaret i ett helt bord, mens det vanlige kysten rundt er å dele ripa i to. Sunnfjordbåten har de breieste kjølsuene i landet, noe som kan spores tilbake til vikingtida. Les mer …
Saltværing er den varianten av nordlandsbåtar som tradisjonelt blir bygd frå Salten og nordover. Samanlikna med ranværingane og bindalsbåtane har dei relativt mindre spring, og framskotten er gjerne meir utlagt. Generelt har båtane nordom Saltfjellet alltid vore bygd i furu, medan ranværingane og bindalsbåtane av nyare, rettstemna type normalt har vore bygd i gran. Det er usikkert kva ulikheiter det har vore mellom båtane bygd i Salten og Ofoten på den eine sida og båtane bygd nord i Troms og Finnmark på den andre, men ein tendens er at båtar som har vore brukt opp mot Finnmark gjerne har vorte borda opp med eit ekstra omfar. Les mer …
 Gulebuda i Rugsund. Foto: Gert Meyer (stiftet i 1993) er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og dets virksomhet spenner fra det ytterste skjær til den inste fjordarmen. Kysten går så langt inn som en laks kan fare, og kystlaget er opptatt av at kystkulturen i fjorden er like viktig for kystlaget som ute ved kysten. Les mer … | 
