Forside:Militærhistorie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Militærhistorie
Grenaderrulle fra Lesja datert 1773.

Militærhistorie er en gren i historieforskninga som dekker alle sider ved militær virksomhet i krig og fred. Tidsmessig strekker militærhistorien seg fra den første kjente krigføringa i Norge i forhistorisk tid og fram til nåtida. Emnene som faller inn under begrepet militærhistorie er mange, for eksempel utstyr og gjenstår brukt til militære formål, personer med militær tilknytning, kriger og slag, festningsverk og militæravdelinger.   Les mer ...

 
Smakebiter
Familiegraven til Johnsrud på kirkegarden i Totenvika.
Foto: Inger Lise Willerud (ca. 2007)
Ole (Håkensen) Johnsrud (født 31. januar 1890 i Østre Toten, død 3. mai 1940 i Fall i Søndre Land) var underoffiser og lærer i Vestre Toten. Ole Johnsrud ble skutt av tyske vakttropper i 1940.   Les mer …

Kjell Blegen, til høyre, og Oskar Flaterud. Lederne av Totenfolkets Forening til bevaring av Totenåsen. Faksimile fra Oppland Arbeiderblad 22. mars 1973.

Kjell Blegen (født 5. november 1929 i Vestre Toten, død 24. juni 1975 i Bærum) var jagerflyger og sivilingeniør. Han er særlig kjent som en av lederne for Totenås-aksjonen i 1973/74, da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvold Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. Fra vinteren 1973 brukte han all tida si på den såkalte Totenås-aksjonen. Blegen og gardbruker Oskar Flaterud stilte seg i spissen for ei gruppe totninger som mente at brukseier Mathiesen tok seg til rette på Totenåsen, som i hovedsak var allmenningens grunn. Mathiesen hadde imidlertid eiendom i området ved Steinsjøen, og deler av denne leide han ut til Forsvaret som skytefelt. Blegen og totningene mente at mesteparten av det som Mathiesen eide her, egentlig var allmenningsgrunn.

I juni 1973 toppa konflikten seg, da et kompani fra Sessvollmoen nekta å skyte så lenge det var tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder Kjell Blegen, fjerna av politiet med makt. I 1974 ble Blegen og Oskar Flaterud dømt til ubetinga fengsel for ulovlig selvtekt.   Les mer …

Inne på Gjøvik videregående skole finnes den dag i dag minneplaketter over falne elever ved daværende Gjøvik høyere skole: Rolf Arebø, Kjell Skogly, Robert Jaffe og Arnold Jaffe.
Krigsminnesmerker i Gjøvik. I Gjøvik kommune finnes ei rekke minnesmerker om andre verdenskrig. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, gravminner og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken i Hunndalen og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum. 7. juni 1947 ble krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum avduket av daværende biskop Kristian Schjelderup. Nic. Schiøll har laget monumentet i granitt, som består av en statue av to mannspersoner samt en minnetavle. Under overskriften «De ga sitt liv for fedrelandet» er her listet opp 20 personer, 19 menn og 1 kvinne som mistet livet under andre verdenskrig. Den ene kvinnen er Ruth Jaffe; familien Jaffe på fem personer mistet livet i Auschwitz i 1942. På minnesmerket står det at «Gjøviks borgere reiste minnet»; Gjøvik Bys Vel og Gjøvik kommune var også delaktige i at den ble satt opp.   Les mer …

Rester fra brakkeleiren på Trondenes.
Foto: Gunnar Reppen 2012.
Finnmarksleiren på Trondenes i Harstad ble opprettet i forbindelse med Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms 1944/1945 da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av Finnmark. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

Da krigen var slutt opprettet statsråd Hans Julius Gabrielsen (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren 1940), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til Harstad og gikk under navnet Finnmarkskontoret.

I Harstad hadde de tyske okkupantene hatt flere brakkeleirer for eget bruk – på Trondenes, Heggen, Stangnes, Kanebogen og Harstadbotn. Disse ble satt i stand for å ta imot de tvangsevakuerte. I tillegg ble det opprettet leirer i Finnfjordbotn og Sandviken ved Finnsnes. Brakkene var angrepet av veggdyr som måtte uskadeliggjøres og de måtte vinterisoleres og brannsikres. Trondenes-leiren ble en hovedleir og ble utbygd for å kunne ta imot 2000 flyktninger – altså en befolkning på størrelse med en by som Vadsø. Til sammen var det ca. 130 brakker i Harstad-området, som på det meste var bebodd av til sammen 2500 flyktninger.   Les mer …

Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.

Hæren er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i Forsvaret, og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i 1628 av Christian IV som en nasjonal styrke bygd på utskriving som hovedmetode for styrkerekruttering.

Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den 18. januar 1628 kom Christian IVs krigsordinants, som altså organiserte en utskrevet hær med fem regimenter med tre eller fire kompanier hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i Kalmarkrigen. Samtidig var det frykt for ny krig med Tyskland etter den danske-tyske krigen i 1627. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en kaptein som sjef og en løytnant som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to sersjanter, fire korporaler, en tambur, en piper og en profoss. Soldatene ble utskrevet fra soldatlegder.   Les mer …

Oberstløytnant Nils Christian Hals.
Nils Christian Frederik Hals (født 24. april 1758 i Eidsberg, død 27. juni 1838) var oberstløytnant og Fredrikstad festnings kommandant fra 21. mars til 4. august 1814. Som kommandant var det han som overga festningen 4. august 1814 til svenske tropper etter knapt ett døgns bombardement. Hals' egen vurdering om å overgi festningen uten å ha fått ordre om det, ble ikke vel ansett. En undersøkelseskommisjon, Overkrigskommisjonen, ble nedsatt etter krigen og Hals ønsket selv å få sin sak opp. Kommisjonen frikjente Hals i 1816, men regjeringen anket dommen til Høyesterett som i desember samme år dømte ham til døden. Derimot ble han allerede i februar 1817 benådet av kronprins Karl Johan, men ble fradømt sin militære stilling. Hals trakk seg nå tilbake til gården sin, Solberg i Trøgstad, hvor han døde i 1838.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Militærhistorie
Kategorien Militærhistorie ikke funnet
 
Andre artikler