.
, 112 946 km², utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti
(9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger.
i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.
Smakebiter fra artikler
Isak Saba. Representerte DNA på Stortinget. Han ble den første same innvalgt på tinget i 1906.
Foto: Ukjent
var en
samisk lærer og stortingsmann, født
15. november 1875 i Nesseby, død
1. juni 1921. Han var nest yngst i en søskenflokk på sju. Hans far, Per Sabbasen var handelsfaktor deler av året på
Latnæringen i
Nesseby kommune, og i tillegg drev de med husdyrhold og fiske. De bodde i
Reppen på sørsiden av
Varangerfjorden, i Nesseby kommune. Familiens bolig ble restaurert og hører til
Varanger Samiske Museums utstilling.Etter å ha fullført lærerseminaret i
Tromsø var han lærer i en periode, seinere tok han middelskoleeksamen i Kristiania i
1900. 1902-1903 leste han til artium i Tromsø, men dette ble stoppet av økonomiske grunner. Dårlig økonomi var også grunnen til at hans store ønske om å få studere teologi ikke kunne bli noe av. I
1905 kom han igjen til Nesseby, hvor han arbeidet som lærer og kirkesanger/-tolk. I Nesseby satt han i herredsstyret i flere perioder hvor han representerte stedets sosialistiske parti, var viseordfører 1907-1910 og ordfører 1914-1915.
Les mer…
Herøy er en øykommune på
Helgeland i
Nordland fylke. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på
Vardøya (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er
Silvalen på
Nord-Herøy. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen
Dønna i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot
Alstahaug kommune. I sør og sørvest grenser Herøy mot
Vega kommune.
[1]
Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.
Foto: Børge Evensen
Ved
Kautokeino-opprøret i
1852 gjekk ei gruppe
samar til åtak på representantar for det norske samfunnet. Opprørarane drap handelsmannen og
lensmannen i
Kautokeino, sette fyr på huset til handelsmannen og piska
soknepresten og huslyden hos presten og handelsmannen. Opprørarane vart overmanna av andre samar. To av opprørarane vart drepne i denne kampen. Sidan vart to av leiarane deira avretta ved
halshogging. Opprøret er historisk eineståande; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har elles ikkje ført til valdeleg konflikt med tap av menneskeliv. Etter opprøret følgde ein periode med sterkare
fornorsking av det samiske folket i Noreg. Opprøret er utypisk for
samisk kultur, og det er vanskeleg å forstå eller forklare bakgrunnen for opprøret. Men opprøret må ha hatt samanheng med fleire forhold:
Les mer…
Lege Hanna Mustaparta.
Foto: 1940
, født
2, juni 1906, i
Vadsø, død
6. mai 1993 i
Bodø, var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i
Harstad og
Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).
Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte
Langnes gård på
Berg i daværende
Trondenes kommune i
1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.
Les mer…
.JPG)
