.
, 112 946 km², utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti
(9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger.
i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.
Smakebiter fra artikler
Den norske delen av Minnelunden. På bautaen står inngravert: Død for Norge 1940-1945.
Foto: Gunnar Reppen
er en krigskirkegård for allierte og norske personer som mistet livet under
krigen 1940-1945. Den omfatter 36 graver for britiske soldater med gravstein for hver av gravene, en felles bautastein over 13 franske soldater som tidligere har vært gravlagt her, samt tolv norske graver med både minnestein på hver enkelt grav og et større, felles minnesmerke med inskripsjonen: «Død for Norge 1940-1945».
Av nordmennene er seks fra Harstad, mens de andre kommer fra ulike deler av landet og er antakelig gravlagt her fordi krigsforholdene ikke gjorde det mulig å frakte dem til sine hjemsteder.
En av de gravlagte, Reinert Seland, fikk i 1940 dessverre inngravert feil navn på sin gravstein. Dette ble ikke oppdaget før i 2007, og
Harstad kommune,
Harstad Historielag og
Harstad Sparebank sørget i 2009 for riktig navn på gravsteinen.
Les mer…
Ved
Kautokeino-opprøret i
1852 gjekk ei gruppe
samar til åtak på representantar for det norske samfunnet. Opprørarane drap handelsmannen og
lensmannen i
Kautokeino, sette fyr på huset til handelsmannen og piska
soknepresten og huslyden hos presten og handelsmannen. Opprørarane vart overmanna av andre samar. To av opprørarane vart drepne i denne kampen. Sidan vart to av leiarane deira avretta ved
halshogging. Opprøret er historisk eineståande; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har elles ikkje ført til valdeleg konflikt med tap av menneskeliv. Etter opprøret følgde ein periode med sterkare
fornorsking av det samiske folket i Noreg. Opprøret er utypisk for
samisk kultur, og det er vanskeleg å forstå eller forklare bakgrunnen for opprøret. Men opprøret må ha hatt samanheng med fleire forhold:
Les mer…
Lege Hanna Mustaparta.
Foto: 1940
, født
2, juni 1906, i
Vadsø, død
6. mai 1993 i
Bodø, var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i
Harstad og
Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).
Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte
Langnes gård på
Berg i daværende
Trondenes kommune i
1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.
Les mer…
.JPG)
