Forside:Samvirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Samvirke
Baksiden av beretning for Fauskevåg Samvirkelag 1962.
Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Juristen og sosialpolitikeren Inge Debes beskrev det ideologiske fundamentet på følgende måte i 1925:
Sitat Kooperasjonens grunntanke; sammenslutning mellem flere personer for i fellesskap å skaffe sig bedre tilfredsstillelse av sine behov enn de kan enkeltvis, har sine røtter like tilbake til den tid da menneskene levde sammensluttet i horder, hvor kampen mot naturen og de ville dyreuhyrer daglig gav lett fattelige vitnesbyrd om at det gjaldt en for alle, alle for en. Som en romantisk drøm har minnet om denne menneskehetens barndomstid, da alle var like, dukket opp atter og atter ned gjennom tidene efter som utviklingen skaper klasseforskjell, undertrykte og undertrykkere, og framfor alt hver gang det skjer økonomiske og politiske forskyvninger klassene imellem. Fellesskapstanken har til tider slått rot og vært ledende i et samfunds opbygging. Sitat

Med litt mer analytiske formuleringer kan vi si at samvirke eller kooperasjon er skapt i spenningen mellom et ideelt mål om å skape et bedre samfunn og et pragmatisk mål om å bedre en nærmere definert gruppes økonomiske situasjon. Denne allmenne utopiske ideologien har blitt formet til praktisk politikk – både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sjøvegan Samvirkelag sin stolthet; Prix-butikken slik den framsto etter ny-konsepteringen i 1990
Sjøvegan Samvirkelag ble organisert 6. mars 1946. Mikal Bekkeli ble lagets første formann, og arbeidet med å skaffe lokaler startet. Dette var ikke helt enkelt, stedets eiendomsbesittere følte seg truet, og motarbeidet samvirketanken. Så det gikk hele fire år før man kunne starte samvirkebutikk i Sjøvegan. Litt treghet i starten, men snart ble nytt lokale innkjøpt og åpnet i 1961. Siden har det gått slag i slag: Fusjon med Indre Troms Samvirkelag i 1963, og ny butikk i nytt hus ble virkeliggjort i 1969. Drivende kooperatører fra stedets arbeiderklasse fikk sving på sakene. Prix-konseptet kom i 1990, og flere utvidelser og moderniseringer kom i 2000.   Les mer …

Styret i Maalselv Kooperative Handelslag. Foran f.v.:Arthur Stefanussen, Hjalmar Helgesen (formann) og Rønning Tollefsen. Bak: Ukjent, Magnus Helgesen, Olav Rognmo og bestyrer Johan Georg Sneve.
Maalselv Kooperative Handelslag ble stiftet i februar 1916. Etter at NKL var kontaktet kom de fornødne opplysninger; lover og den slags. Det konstituerende møte samlet nesten 20 medlemmer. Lagets første butikklokale ble etablert på Rognmo Nordre. Året etter flytta man til Fredriksberg, og etter krigen ble Olsborg det nye senteret dit Prix-konseptet etter hvert kom i regi av Indre Troms Samvirkelag. Mye slit, men med tro på framtida førte handelslaget fram til en god forretning for medlemmene, bygda og Målselv kommune.   Les mer …

Fra den spede begynnelsen i Bendiksen-huset hvor stort sett bare disk og vekt er kommet på plass. Fra venstre: Hans Andreassen, Fredrik Fredriksen, Peder Johansen og Eilert Ingebrigtsen.
Foto: Sannsynligvis Bendiks Simonsen, Kilhus
Kilhus Samvirkelag var først og fremst nærbutikken og det sosiale samlingsstedet for bygdefolket på Tofta, Høgfors og Kilhus. Men laget hadde også kunder i Sollia, Tømmeråsen, Storvassbotn og Tennvassåsen. Her virket bøndene sammen og fikk kjøpt sine varer - av hverandre - mellom klokka fem og ni på kveldene. Butikken, som fikk betegnelsen «Foreninga», hadde da også et møtelokale over butikken. I 1962 ble det bygd større og mer tidsmessige lokaler. Da kjedebutikkene gjorde sitt inntog i Harstad, gikk det fort nedover for Samvirket på «Kjellhus». Virksomheten strakk seg fra opprettelsen på 1920-tallet til konkursen 1991.   Les mer …

Breidablikk selvbyggerlag.
Foto: Mogens Kaas
Breidablikk selvbyggerlag ligger på Gamle Skjetten ved Strømmen i Skedsmo kommune. Selbyggerlaget ble i tidsrommet 1951-1960 landskjent for særlig to forhold: Jordhus og Norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.   Les mer …

Sparbu Handelslag - slik forretningsgården framsto i 1930.
Foto: Ukjent fotograf
( Bildet eies av Knut Mære, Steinkjer)
Sparbu Handelslag ble stiftet på Åsheim 5. mai 1927. Laget ble stiftet på ruinene av Sparbu Forbrukslag som var slått konkurs 10. mars. I tillegg stilte Verdal Samvirkelag driftskapital til rådighet for handelslaget til markedsrente mot at de fikk en mann med i styret over en periode. 40 hadde tegnet seg for 60 kroner, som pliktig innskudd i det uansvarlige laget med skiftende kapital. 21 menn skrev under stiftelsesprotokollen. Nylaget åpnet butikken i Stasjonsvoll den 16. mai 1927, og 7. mai 1928 ble skjøtet på Stasjonsvoll overdratt med kjøpesummen kr. 38 000,- påtegnet. Våren 1929 brant hovedlåna; et midlertidig skur ble reist, og først våren 1930 flyttet laget inn i nybutikken. I februar 1931 ble de med i NKL. Medlemstallet økte, og nådde 175 i 1933, noe som også økte omsetningen, slik at det i 1935 ble utbetalt 5 % utbytte.   Les mer …

Samvirkelagslogo fra 1970-årene.
Foto: Olve Utne
Coop NKL BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av samvirkelag. NKL ble stiftet 27. juni 1906 av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom samvirkets historie.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Samvirke
 
Andre artikler