Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Om Stemmerettsjubileet 1913-2013
De fire store i stemmerettskampen
Stemmerettsjubileets offisielle logo

I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.

Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.

  Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Louise Engen

Martine Louise Engen (født 31. mai 1873, død 2. februar 1947) var en mangesidig og energisk kvinne, som både var politisk engasjert og yrkesarbeidende som fotograf. Hun satt i Bodø bystyre i 10 perioder for Venstre og Avholdspartiet. Hun var ugift.

Hun ble født på gården Jensvold i Bodin. Foreldrene var gårdbruker og skipper Peter Johannessen Engen (f. 1840) og Marie Sophie Margarini (f. 1845). Hun vokste opp med en ressurssterk storfamilie med besteforeldre, onkler og tanter og tjenestefolk. I folketellingen 1875 ser vi at Louise hadde fem hjemmeværende søsken. Totalt bodde 19 personer på gården det året.   Les mer …

Anne Johanne Olstad.
Anne Johanne Olstad (født 21. april 1863Hønefoss, død 14. august 1954 i Oslo) var prestefrue og trolig den første kvinnen som ble nominert ved herredstyrevalg i Sør-Odal i Hedmark. Hun sto ved valget i 1916 nederst på Høyres liste i kommunen. Olstad var også med i det første styret for tuberkuloseforeningen i Sør-Odal. Foreldrene hennes var overrettssakfører Jens Holmboe og hustru Elise Holmboe, født Lundesgaard. Hun var storesøsteren til direktør Joachim Godske Holmboe (1869-1923). Harald Olstad fra Lillehammer var kapellan i Norderhov da Anne Johanne giftet seg med han den 24. mai 1884. De bodde på Kirkevoll i Norderhov, og der ble de to eldste døtrene født. Elise Holmboe Olstad den 14.5.1885 og Dorothea Olstad den 9. juni 1888. Harald fikk stilling som residerende kapellan i Sør-Odal i 1890, og familien flyttet til Nordre Nust på Oppstad. Parets yngste datter, Anne Johanne Olstad, ble født der den 26. desember 1895.   Les mer …

Karen Iversen

Karen Iversen (født Hortenses 31. august 1857 i Hemnes, død 12. oktober 1947) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-04. Hun og Anna Falk var de to første kvinnene i herredsstyret i helgelandskommunen.

Karen Beate Hortenses var datter av skipper Erik Iversen og Ingebor Anna Olsdatter. Karen mistet tidig sin mor. I folketellingen 1865 er faren oppført som enkemann. Han bor da sammen med døtrene Karen og Matilde på gården Blåbærvik i Hemnes.

I 1885 åpnet Karen «Karen Iversens moteforetning» i Hemnesberget. Her solgte hun klær, garn, «korte varer» og hadde kransbinderi. Firmaet lå i Nergata og var velrenommert over hele Helgeland. Man finner ofte annonser for hennes forretning i Nordlands avis.   Les mer …

Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.
Foto: Peter Petersen

Ragna Vilhelmine Nielsen (født Ullmann 17. juli 1845 i Kristiania, død 29. september 1924 samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene i Kristiania, hvor hun representerte Kvindestemmeretsforeningen fra 1901 til 1904. Ragna Nielsen var med på stiftingen av Norsk Kvindesagsforening i 1884, der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble Ragna Nielsens veiTonsenhagen i Oslo oppkalt etter henne. Foreldrene var kgl. fullmektig Jørgen Axel Nicolai Ullmann (1811-1862) og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker (1816-1915). Den 9. desember 1879 giftet Ragna Nielsen seg i Trondheim med overrettssakfører, politimester og senere fogd Ludvig Nielsen (1840-1895). Ekteskapet ble oppløst i 1888.

Ragna var den tredje i en søskenflokk på fem, hun var søster av Viggo Ullmann. 1852-58 gikk hun på morens pikeskole, deretter var hun elev ved Hartvig Nissens private pikeskole til 1860.   Les mer …

Julie Mohr (1856-1923
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket
Julie Georgine Mohr (født Harbitz 24. april 1856 i Bergen, død 24. desember 1923) var datter av malermester Nils Andreas Harbitz og Elisabeth Christine Harbitz. I folketellingen fra 1865 finner vi familien bosatt i rode 13, nr. 31. Julie var eldst av tre døtre. Både hun og søsteren Nicoline ble senere aktive i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble Julie valgt inn i kommunestyret i Bergen. 14. oktober 1874 giftet hun seg med den 20 år eldre handelsgartneren Emil Julius Mohr (1835-1886), og de fikk to barn. Året etter at sønnen var født, døde ektemannen bare 50 år gammel, og Julie ble alene med to små barn. Hun tok over gartneriet etter sin mann og drev det videre. Ved folketellingen i 1891 er hun registrert som gartner med eget handelsgartneri, og i 1900 er hun registrert som «Eier av Handelsgartneri». Ligningsprotokollene viser at inntekten på 1880- og 1890-tallet ikke var veldig høy, mens hun i 1900 hadde større inntekt samtidig som hun hadde opparbeidet seg en viss formue.   Les mer …

thumb
Foto: Kvinnelista publisert i Lillehammer-avisa Dagningen 27. september 1928.

Kvinnelista i Skjåk 1928. Til kommunevalet i Skjåk hovudsokn i 1928 vart det stilt ei eiga, rein kvinneliste. Den kom i tillegg til to partipolitiske alternativ, nemleg Bondepartiets liste og «Småbrukernes og arbeidernes liste», som var ei samlingsliste for Venstre/Radikale Folkeparti og Arbeidarpartiet. På båe desse var det oppført berre menn.

Kandidatane på kvinnelista var Guro Tråstad, Tora Bræk, Torø Hørven, Tea Kummen, Live Moen og Ragna Viken Når ein går nærare inn på kven kvar einskild av dei var og kva bakgrunn dei hadde, blir det openbert at dei representerte eit kvinnealternativ på tvers av partipolitiske og sosiale skiljeliner i bygda.Ved valet fekk kvinnelista ei einaste stemme, og den vart forkasta. Dei som stod på lista hadde altså ikkje ein gong røysta på seg sjølve. Ein kunne såleis bli frista til å tolke tiltaket som ein spøk.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Stemmerettsjubileet 1913-2013
Kategorien Stemmerettsjubileet 1913-2013 ikke funnet
 
Mest lest