Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Frederik Wilhelm Stabell

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra Jacob Munchs kroningsmaleri fra 1818.
General Frederik Wilhelm Stabells grav på Krist kirkegård.

Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763, død 2. juni 1836) var offiser og Eidsvollsmann.

Han ble født i Hole, og var sønn av holzførster Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.

F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av regimentfeltskjær Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).

I 1777 ble han overjeger i Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Han var så elev ved den matematiske skolen i Christiania fra 1780 til 1783, og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».

Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved Slesvigske infanteriregiment. I 1785 ble han overført til Holstenske jegerkorps, og året etter ble han fenrik ved Kongsvingerske lette infanterikompani. I 1788 ble kompaniet tatt opp i Det norske jegerkorps. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den 17. januar 1792 giftet han seg med Helene Voigt.

Han gikk så gradene videre: stabskaptein i 1796, kompanisjef i 1801 og major 1807. Under krigen i 1808 tjenestegjorde han som stabssjef ved oberst Staffeldts brigade. For dette ble han slått til ridder av Dannebrogsordenen. Han ble kommandant for Norske lette infanteribataljon, men beholdt også jegerkompaniet. I 18091810 var han midlertidig kommandant ved Kongsvinger festning. Deretter gikk han til Akershusiske skarpskytterregiment, hvor han i 1811 ble oberstløytnant.

Vinteren 1813-1814 var Stabell kommandør for den norske grensevakten, en oppgave han fikk grunnet sin nøye kjennskap til forholdene langs grensen og kontakt med nøkkelspioner både på norsk og svensk side. I 1814 ble han valgt til Riksforsamlingen for både regimentet og Smaalenens amt. Han sluttet seg til Unionspartiet, og satt i konstitusjonskomitéen. Stabell hadde ikke noen fremtredende rolle under arbeidet med Grunnloven utover komitéarbeidet.

Under krigen mot Sverige 1814 hadde han kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss, der han dekket retretten for Staffeldt og Hegermann. Han ledet baktroppsfektningene ved Kjølen den 5. august og ved Rakkestadelva den 6. august. Den 11. august måtte han med omkring 4000 mann, som tildels var sterkt medtatt, stå imot et kraftig svensk angrep ved Trøgstad kirke. Han klarte så å flytte styrkene i god orden over Glomma ved Fetsund.

Etter krigen ble han adjutant hos kronprinsen, og i 1815 ble han tjenestegjørende generaladjutant for Hæren og sjef for generalstaben. I 1818 ble han oberst og og sjef for 2. akershusiske infanteribrigade. Allerede samme år ble han generalmajor, og deretter generalløytnant i 1821 og general i 1833. Fra 1825 var han kongens førsteadjutant og sjef for kongens norske stab, og i 1829 ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

Stabells grav er bevart på Krist kirkegård.

Litteratur

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy