Visste du at alle artikler i denne wikien er under kontinuerlig utvikling?
Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget!
Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Gabriel Kielland Hauge

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.

Gabriel Kielland Hauge (1857-1940) var ingeniør og direktør. I 1884 kjøpte han og Christen A. Segelcke Braate Mølle i Strømmen. I de bestående lokalene etablerte de samme år Strømmen Trævarefabrik. Hauge fikk sin ingeniørutdannelse i Dresden, Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av Skien, hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.

Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på Nordre Melby i Skedsmo. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre Romerike. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i 1929, og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i 1917.

Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i 1886 og 1887, og han var med på å stifte Strømmen Sparebank. Hauge og Segelcke tok i 1916 initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av Strømmen kirke, som etter mye motgang sto klar i 1929.

Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk han ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.


Litteratur

  • Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: Complet Færdige Huse. 2002.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. Digital utgavebokhylla.no.