Wikiens artikkel nr 25 000, om Bølerlia, ble lagt inn i påsken av Stig Rune Pedersen. Vi gratulerer så mye! :)

Gamlebyen (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen.

Gamlebyen er et område i Bydel Gamle Oslo i den østlige delen av Oslo sentrum. Det grenser mot Ekebergskrenten, Grønland, Galgeberg og Bjørvika, og er det opprinnelige sentrum i byen. Levninger av Middelalderens Oslo er flere steder synlige, og kjemper om oppmerksomhet med kulturminner fra senere perioder.

Innhold

Middelalderen

Utdypende artikkel: Middelalderens Oslo

Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i 2000. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men arkeologiske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av 900-tallet, og ble etterhvert mer bymessig. Omkring midten av 1000-tallet ser Oslo kongsgård ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.

I 1314 ble Oslo landets hovedstad. Håkon V Magnusson hadde vært hertug i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i Mariakirken rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter Bergen.

Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og Clemenskirken, og bispeborgen og Hallvardskatedralen har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene.

Etter brannen i 1624

Gamlebyen malt omkr. 1800. På venstre side Oslo hospital med kirken, på høyre side Oslo ladegård. I bakgrunnen ligger Akershus festning og Christiania.
Maleri: John William Edy
Ladegården ble sentral i det gamle Oslo etter bybrannen. Dagens bygning ble oppført på 1700-tallet etter at den eldre ladegården brant.

I 1624 ble Oslo rammet av en tredagers bybrann. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i Kvadraturen. Den fikk da navnet Christiania etter etter Christian IV. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i 1925 ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.

Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( Kvadraturen) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som ladegård. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten 1800-tallet skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.

Det finnes noe bevart bebyggelse fra 1700-tallet, med Oslo Ladegård, Saxegården og Oslo Hospital som de mest kjente bygningene. Førstnevnte står på ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av 1800-tallet da det var omfattende byggeaktivitet i området. Området preges også av jernbaneanleggene som ble påbegynt på 1800-tallet og som fortsatt er under utvikling. På 1900-tallet ble deler av utgravningsområdene med ruiner fra middelalderen lagt ut som parker.

Nyere tid

I 1900 hadde det kommet langt flere bygninger i området.

Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie. Spesielt gjelder dette i området langs Schweigaards gate innover mot sentrum.

Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket Grønland. Trafikkbelastninga i området har ført til at mange ikke har følt at Gamlebyen er et attraktivt sted å bo, men med store endringer i trafikksystemet i 1990-åra og på 2000-tallet har det igjen vært en del boligbygging, blant annet med Baglerbyen. I de gamle leiegårdene er det mange yngre beboere, som er villige til å akseptere betydelig trafikkstøy mot å bo så sentralt. I 2000- og 2010-åra var det blant annet mange av de såkalte partysvenskene som bosatte seg i Gamlebyen.

Minneparken med ruinene av Olavsklosteret og Hallvardskatedralen hadde lenge en nokså kummerlig tilværelse. Da Bispegata ble forlenga i 1930-åra ble det lagt lokk over deler av katedralruinene. Parkens folkelige navn, Ruinparken, ble erstattet av det enda mer folkelige Urinparken ettersom det ofte var flere av byens løse fugler enn av kulturhistorisk interesserte der. Parken har i senere tid blitt opprusta, og er nå populær blant turister og lokalbefolkning. Diskusjonen rundt omlegging av Bispegata pågår fortsatt. Med åpninga av MiddelalderparkenSørenga i 2000 oppsto et større område, Middelalderparkområdet, som inkluderer Minneparken, Middelalderparken og Ladegården med hage. Med rivinga av Bispegata 12 i 2013 ble siktlinja mellom det gamle sentrum og Akershus slott og festning gjenoppretta, og man kom et skritt nærmere et sammenhengende middelalderområde i det som har vært omtalt som «Nordens Pompeii».

Kulturminner

Det er et stort antall registrerte kulturminner i Gamlebyen. Det følgende er noen av de viktigste:

Galleri

Kilder

  • Krogstad, Morten og Schia, Erik: Vandring i Gamlebyen, Riksantikvaren, Oslo 1993
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
  • Schia, Erik: Oslo innerst i Viken, Aschehoug, Oslo 1991

Eksterne lenker

Koordinater: 59.90234° N 10.77221° Ø

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy