Wikiens artikkel nr 25 000, om Bølerlia, ble lagt inn i påsken av Stig Rune Pedersen. Vi gratulerer så mye! :)

Gatenavn i Strømmen og gamle Skjetten

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Gate- og veinavna i Strømmen og gamle Skjetten har sterk tilknytning til området de ligger i. Området er definert som "gamle Sagdalen skolekrets” fra Strømmen bygningskommune (1918-1943).

Gate- og veinavna i Skedsmo kommune finner en her:Gate- og veinavn i Skedsmo kommune.

Veinavn som ble endret ved kommunesammenslåingen i 1962

Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908, og rakk å feire et stort femtiårsjubileum i 1958. Kort tid etter bestemte Stortinget at kommunene skulle slås sammen igjen, dette skjedde formelt i 1962. I mellomtiden hadde flere gater fått like navn, og dette medførte endringer for følgende gater og veier i Strømmen:

Før 1962 Etter 1962
Jernbanegaten Stasjonsveien
Kirkeveien Nå en fortsettelse av Gamle Strømsvei
Torvgaten Bernt Ankers vei
Solheimsveien Myrsetveien
Roald Amundsens vei Martin Linges vei
Grenseveien Skilleveien – i delet mellom Skedsmo og Lørenskog
Vestbyveien Utgikk helt – se oversikten nedenfor
Brogaten Nå en del av Frydenlundsgata

Innhold

Uendrete navn

Følgende veinavn hadde også dubletter i Lillestrøm, men Strømmen fikk beholde navnene i tabellen:

Veinavn som Strømmen fikk beholde
Skolegata
Strandveien
Mauritz Hansens vei
Henrik Ibsens vei
Ivar Aasens vei
Stalsberggata
Grønliveien


Betegnelsene vei og gate

Gate og veinavna i Lillestrøm har ikke den nære lokale tilknytningen som navna i Strømmen. Dessuten er det vanligere å benytte vei som sisteledd i navna i Strømmen, mens gate benyttes mest i Lillestrøm. Av de 111 navna som har vei og gate som sisteledd i Strømmen, er vei benyttet 90 ganger, mens 11 har gate som sisteledd. I 108 navn i Lillestrøm har 90 sisteleddet gate, mens 18 har vei.

A

  • Anders Mørchs vei: Sokneprest i Skedsmo 1727-54, blindvei fra Svingen.

B

  • Bakkeveien: Bakgrunn for navnsetting ikke kjent. Utbygd i 1920-30-årene.
  • Barliveien: Går ut fra Bekkeliveien og møter Ringveien.
  • Bekkeliveien: Nr. 1 het Bekkeli – det var en liten bekkedal her.
  • Bergveien: Ved plassen Fjeldet gnr 75, bnr 25 under Ryen.
  • Bernt Ankers vei: Bernt Anker var Norges rikeste på sin tid (1746-1805), eide Stalsberg. Veien het Torvgaten til 1962.
  • Breidablikkveien: Etter bruket Breidablikk som ble utlagt til tomter etter 1945. Det ble dannet et borettslag som startet med å bygge hus av "stampejord" (Rikard Nordraaks vei m fl.)
  • Bråtealleen: Etter Bråte gård.
  • Bråtebrua: Fra 2005 nytt navn på veien over Bråte bru fra Statsråd Ihlens vei til Sagbruksveien.
  • Bråteveien: Etter Bråte gård.


D


E

  • Egne Hjems vei: Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området.
  • Ekraveien: Etter plassen Ekra, gnr 77, bnr 29
  • Elverhøyveien: Etter plassen Elverhøy. Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området.
  • Engaveien: Etter plassen Enga, gnr 77, bnr 18.
  • Engstien: Blindvei fra Engaveien.

F

  • Fjellhamarveien: Veien til Fjellhamar, plankekjøringen gikk her allerede før det ble anlagt vei.
  • Fjellveien: Anlagt på Vassøyfjellet. Det meste utbygd etter siste krig av Strømmens Værksted.
  • Forsetveien: Etter eiendommen Forset, Strømsveien 22. Navnet Forset stammer fra en omgjøring av huset der. Snekkerne fikk ordre om å forsette – fortsette – arbeidet!
  • Fredheimveien: Etter Fridheim, eid av Mauritz Hansen, senere Hjalmar Kielland.
  • Frydenbergveien: Etter plassen Frydenberg gnr 77, bnr 469.
  • Frydenlundsgata: Etter plassen Frydenlund, skoleområde for Sagdalen skole i dag.

G

  • Gamle Strømsvei: Gamle Strømsvei er nevnt i Haakon Haakonssons saga. I 1227 lot han vikingskip trekke fra Viken til Stafsberg, nå Stalsberg. Dette var hovedveien fra Christiania inntil ny Strømsvei kom i 1911. Lokalt kalt Gamleveien.
  • General Laakes vei: Etter general Kristian Laake (1875-1950) på Søndre Stalsberg gnr 77, bnr 2.
  • Gislebakken: Gislebakken var navnet på en nedlagt veistubb som gikk fra nåværende Engaveien og opp til jernbanen ved Sagdalen stoppested.
  • Granlundveien: Bakgrunn for navnsetting ikke kjent. Utbygd i 1920-30-årene.
  • Gressrudveien: Etter sagmesterplassen Gresserud under Vestby.
  • Grinda: Etter plassen Grinden.
  • Grønliveien: Grønlia heter hele området i Skedsmo og Lørenskog. Nedre Grønlivei (Lørenskog) er koblet sammen med Grønliveien.
  • Guldalsgata: I Strømmen ble hele området kalt for Guldalsjordet. Vi har både Søndre, Vestre, Mellom og Nedre Guldal gnr 77, bnr 40 hvor Johan Guldal bodde (ordfører 1923-1928).

H

  • Hagaveien: Etter plassene på Hagan, se (Stalsberghagen gravlund og krematorium).
  • Havegaten: Moderne villabebyggelse fra 1920/30-årene.
  • Hellaveien: Etter plassen Hella, gnr 75, bnr 9.
  • Henrik Ibsens vei: Denne var prosjektert med start i Retten. Like før andre verdenskrig ble det bestemt å bygge Rettenparken, som skulle være Strømmens kulturpark. Øvre del ble etter dette døpt Peer Gynts vei.
  • Holmsens vei: Vassøyholtet, området mellom Strømsveien og Sagelva tilhørte Holmsen på Stalsberg. Veien er utbygd i etapper.

I

  • Iduns vei: Etter den norrøne guden Idunn.

J

  • Jacob Meyers vei: Etter den store trelasthandleren Jacob Peter Meyer[1]. Eide store deler av Strømmen på 1800-tallet.

K

  • Kastellveien: Kastellet gammel sagmesterplass under Stalsberg gnr 77, bnr 55.
  • Kiellands vei: Etter Hjalmar Kielland, ordfører 1876-1877. Kielland eide Nordre Melby, solgte denne og overtok flere eiendommer på øvre Skjetten.
  • Kjeld Stubs vei: Etter offiser og sogneprest (i Ullensaker), hadde bl. a. oppsyn med grensen fra Halden til Røros 1644-1645.
  • Kong Rings vei: Blindvei fra Niels Høeghs vei, men planlagt i en stor bue. Etter småkonge på Ringerike.
  • Korsveien: Etter veimøtet korsveien Hagan.
  • Kroken: Ved Engaveien. Det gamle navnet var Jenseberget.

L

  • Lerdalsgata: Etter sagmesterplassen Lerdal, som lå på østsiden av Sagelvas øverste demning.
  • Lerdalskroken: Ny stikkvei fra Lerdalsgata. Var tidligere Lerdalsgata 5.
  • Lillebakveien: Etter plassen Lillebak gnr 77, bnr 44.
  • Løkkeveien: Vei fra Korsveien inn i Rælingen. Etter Hagaløkka som Skedsmo kommune kjøpte i 1898.

M

  • Mauritz Hansens vei: Trelasthandler, eide flere eiendommer på Skjetten.
  • Myrsetveien: Etter plassen Myrset – hvor Sentrumskirken ligger i dag.
  • Mølleveien: Etter mølledriften ved Bråte mølle, som ble kjøpt av Strømmen Trævarefabrik i 1884.

N

  • Nedre Ryens vei: Etter Ryen gård, også nevnt som Nedre Ryen.
  • Niels Høeghs vei: Ordfører i Skedsmo 1840-1841, første privatpraktiserende lege i kommunen. Hans far ved samme navn var sokneprest i Skedsmo.
  • Nissens vei: Oppkalt etter Oscar Egede Nissen, Oslo. Lege, politiker og avholdsleder.
  • Nordbyveien: Grener av fra Skjettenveien på Skjettentoppen og går mot riksvei 120. Har navn etter Nordby gård.
  • Nordliveien: Etter plassen Nordli gnr 77, bnr 15, nå Gamle Strømsvei 59.
  • Nybakveien: Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
  • Nygata: Bygget ferdig rundt 1930 i fortsettelsen av Øvre Rælingsvei som ble forlenget over Strømsdalen i femtiårene.
  • Nygårdsveien: Etter eiendommen Nygård gnr 77, bnr 467.
  • Nyjordveien: En tysk forlegning på Låkejordet lå her under andre verdenskrig. Ble etter krigen omdøpt til Nyjordet og utbygd av Strømmens Værksted, blokkene av Skedsmo Boligbyggelag.
  • Nylendveien: Etter plassen Nylænne gnr 77, bnr 103.

O

P

  • P.A. Iversens vei: Etter P.A. Iversen, skolestyrer på Sagdalen skole og ordfører 1914-1916.
  • Petersborgveien: Etter eiendommen Petersborg gnr 77, bnr 97, nå Skolegata 33.

R

  • Rettenveien: Området rundt heter Retten.
  • Ringveien: Planlagt å skulle gå helt frem til Bekkeliveien.
  • Rælingsveien: Fylkesvei, bygget ferdig innenfor Skedsmo kommune etter andre verdenskrig.

S

  • Sagbruksveien: Omkjøringsveien mellom Fjellhamarveien og Strømsveien, åpnet 2003. Døpt etter navnekonkurranse i VelNytt, vunnet av Gyda Ryen år 2000. Bifalt av kommunen.
  • Sagdalsveien: Etter Saugedalen/Sagdalen, mye av plankekjøringen gikk her.
  • Sagstien: Opparbeidet gangvei langs Sagelva. Etappen fra Strømmensaga til Sagbruksveien ble innviet i 2008. Etappen fra Stasjonsveien til Lørenskog grense er også ferdig. Midtre del fra Stasjonsveien til Sagbruksveien åpnes når utvidelsen av Strømmen Storsenter er ferdig i 2012. Etter dette mangler en etappe langs Skjærvaveien før Sagstien er helt ferdig.
  • Segelckes vei: Direktør Christen Arentz Segelcke ved Strømmen Trævarefabrik (1858-1946). Tidligere del av Bernt Ankers vei, men endret rundt 2005 for å unngå misforståelser.
  • Skjettenalleen: Dette er resten av veien fra Skjettenveien til Søndre Skjetten gård.
  • Skjettenveien: Etter gårdene Skjetten.
  • Skjærvabakken: Etter sagmesterplassen Skjærva, gnr 77, bnr 5.
  • Skjærvaveien: Etter sagmesterplassen Skjærva, gnr 77, bnr 5.
  • Skogveien: Anlagt gjennom tett granskog, annen bakgrunn for navnsetting ikke kjent. Utbygd i 1920-30-årene.
  • Skolegata: Starter ved Sagdalen skole.
  • Slettaveien: Etter sagmesterplassen Sletta under Bråte.
  • Stalsberggata: Etter gården Stalsberg.
  • Stalsberg Terrasse: Etter gården Stalsberg.
  • Statsråd Ihlens vei: Etter Nils Claus Ihlen, statsråd, ordfører i 11 år, bedriftseier. Arbeidsminister, senere utenriksminister. Veien ble bygd i etapper: Lørenskog grense - Bråte bru i 1920-årene. Her går en gangvei fra Strømmen stasjon, kalt Smith-bakken etter stasjonsmester Smith. Dette var opprinnelsen til veien opp mot Lørenskog grense. I 1933 ble veien videreført fram til Rettenveien som nødsarbeid, etter siste krig over fyllinga i Rettendalen til Stavtoppen og Skjettenveien.
  • Stavveien : Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
  • Strandveien: Går langs stranda fra Strømsveien, fortsetter i Rælingen som Henrik Sørensens vei.
  • Strømsbergveien: Bakgrunn for navnsetting ikke kjent. Utbygd i 1920-30-årene.
  • Stubberudveien: Blindvei fra Holmsens vei, etter sagmesterboligen Stubberud, som lå der parkeringshuset til Strømmen Storsenter ligger i dag.
  • Svingen: Veien går i en fin bue opp fra Statsråd Ihlens vei.
  • Sørjordet: Sidevei fra Rettenveien. Området ligger i bekkedalen mellom Rettenveien og Nybakkveien. Sørjordet er gammelt navn på arealet.

T

  • Tokerudveien: Johan Larsen Tokerud kjøpte Mellom Guldal i 1890.
  • Tors vei: Veinavn fra rundt 1970, etter den norrøne guden Tor. Kanskje var det også i den feilaktige tro at parallellveien Odins vei var noppkalt etter guden Odin, men som primært ble oppkalt etter Odin Vestby.
  • Trevarebrua: Trevarebrua er ikke et offisielt navn på brua, men siden Strømmen Trævarefabriks dager (1884-1929) har dette navnet vært i daglig bruk. Brua regnes som en del av Bernt Ankers vei, og brua leder direkte over i Segelckes vei på vestsiden.
  • Trond Ryens vei: Trond Ryen eide Bråte gård, Bråte mølle, Skovly pensjonat ved Strømmen stasjon, ordfører 1866-1877, har gitt gode skildringer av plankekjøringen.
  • Tårnveien: Etter sagmesterboligen Taarnet, gnr 79, bnr 9.

U

V

  • Veibygata: Etter sagmesterboligen Veiby gnr 77, bnr 427.
  • Verkstedalleen: Vei langs Strømmens Værksteds eiendom, ble utradert ved anlegget av Sagbruksveien.
  • Vestbyveien: Etter hovedbølet Vestby (Vestbyjordet), veinavnet ble oppslukt ved fullførelsen av Henrik Ibsens vei, samtidig som man i 1962 valgte å beholde Vestbygata i Lillestrøm etter Akershuskommunen Vestby kommune. Gjenværende hus i Vestbyveien har nå adresse Statsråd Ihlens vei 74 A-F.
  • Vidarveien: Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
  • Villaveien: Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området.
  • Vinkelveien: Blindvei fra Gamle Strømsvei, bygd etter andre verdenskrig.

Ø

  • Øvre Fjellvei: Anlagt på Vassøyfjellet. Det meste utbygd etter siste krig av Strømmens Værksted.
  • Øvre Guldalsgate: Etter plassen Øvre Guldal, gnr 77, bnr 37.
  • Øvre Ryens vei: Etter plassen Øvre Ryen, Skjettenveien 100.

Å

  • Åserudveien: Bakgrunn for navnsetting ikke kjent. Utbygd i 1920-30-årene.
  • Åsveien: En blindvei fra Forsetveien.


Fotnoter

  1. Se artikkel i bokmåls-wikipedia.


Kilder

  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Side 155. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy