Gjøvik tennisklubb

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass.

Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre.

Tennisens bakgunn: Den engelske sporten

Tennis var en del av den engelske sporten, som ble innført i Norge på slutten av 1800-tallet. Som aktivitet sto sporten i opposisjon til den etablerte idretten, som lenge hadde hatt innpass i det norske samfunnet og var godt etablert nasjonalt gjennom Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Sport inkluderte ved siden av tennis også aktiviteter som fotball. Disse idrettene ble møtt med betydelig skepsis fra det etablerte idrettsmiljøet, som dyrket ski, våpenøvelser og turn, aktiviteter som ble betraktet både som forsvarspolitisk og helsepolitisk nyttige. Tennissporten hadde ikke en tilsvarende nytteverdi, hevdet kritikerne.

De lokale røttene: Mustad-fabrikken

Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold. Anglemakeren Henry Haynes giftet seg imidlertid i Vardal og bosatte seg der. Det er mulig at Haynes kan ha spilt tennis og slik introdusert gjøvikenserne for sporten.

Knut Øyvind Topp, et av Haynes' oldebarn, viser imidlertid til en annen og divergerende muntlig tradisjon om tennissportens «fødsel» i mjøsbyen. Topp skriver at «Marcus Topp hadde tatt med seg sporten hjem fra England». Marcus Topp var i likhet med Haynes ansatt ved Mustad og hadde trulig jobba med salg i England. Topp var i 1905 en av Gjøvik tennisklubbs grunnleggere. Topps bror, Bernt, var for øvrig gift med Pollie Haynes, dattera til Henry Haynes. Som smågutt på 1940-tallet fant Knut Øyvind Topp tennisracketer, nett og baller i bygården Heimdal i Briskebyen. Familiene Haynes og Topp hadde begge bodd i Heimdal.

Tennissporten på Gjøvik kan samtidig ha fått inspirasjon fra de eldre klubbene i de to andre mjøsbyene, Hamar og Lillehammer. Lillehammer Lawn Tennisklubb ble stiftet alt i 1893, mens Hamar fikk sin klubb i 1903.

Tennisen på Gjøvik før 1920: En klasseoverskridende sport?

Fengselssletta, hjemmebanen til Bakken IF. Bildet er fra 1929: Fra venstre står Rolf Petersen, Harald Pedersen og Willy Antzen. Legg merke til de mørke klærne!

Sporten var primært forankert i engelske overklassemiljøer, i det bedre borgerskap i byene og i den engelske gentry eller lavadelen. Denne sosiale og kulturelle forankringa ble også avpeilet da tennisen ble introdusert i Norge. Det var i stor grad byenes bedre borgerskap, funksjonærer og akademikere som introduserte sporten. De første klubbene – Christiansands Lawn-tennis og Christiania Lawn-tennis club – ble stiftet i 1888. Norges tennisforbund ble etablert i 25. juni 1909, først under navnet Norges Lawn Tennis Forbund. Opprinnelig var det 11 klubber i forbundet, men visstnok hadde initiativtakerne til sammenslutninga kontakt med nesten 30 lokale klubber eller miljøer som på en eller annen måte hadde tennis på sitt program.

Det framstår som om tennisen på Gjøvik allerede fra starten hadde en annen sosial forankring enn den som dominerte ellers i landet. Kanskje det kan ha vært tilknytningen til de engelske arbeiderne ved Mustad som gjorde at sporten alt fra introduksjonen på 1880- og 90-tallet fikk et visst innpass i arbeidermiljøet ved bedriften. Samtidig er det åpenbart at medlemmene av det første styret i vesentlig grad var rekruttert blant byens tynne funksjonær- og akademikerstand. Med andre ord tegner den første tennisen i Gjøvik et tvetydig sosio-økonomisk bilde.

Stjerner og bredde

Etter etableringa i 1905 gjennomlevde tennisen i Gjøvik noen blomstringsår med mange deltakere og et forholdsvis stort miljø. Eieren av Gjøvik gård, Alf Mjøen, undertegnet ca. 1907 kontrakt om leie av baner på gardens grunn. Banen ble da flyttet fra Tongjordet. Men virkelig fart i sakene ble det da tre baner ble anlagt på idrettsplassen i 1911. Den store stjerna i miljøet var Fridtjof Skonnord, sønn av isenkramhandler O. H. Skonnord, som opprinnelig var fra Snertingdal og drev forretning i Storgata 7 i Gjøvik. Fridtjof Skonnord utmerket seg også i andre idretter, som turn og fotball, der han representerte klubben Gjøvik/Lyn. Skonnord ble kretsmester i tennis i åra mellom 1907 og 1910. I 1912 emigrerte imidlertid Skonnord til Amerika, og det ser ut som om tennismiljøet gjennomlevde ei krisetid under første verdenskrig. Faktisk ser det ut som om sporten nærmest døde ut.

Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp

Gutta i Bakken IF har akkurat vunnet kampen mot "Nybygget" (1929), på banen mellom Mustad-boligene i Buskerud. Fra venstre: Sverre Evensen, Rolf Pedersen, Rolf Petersen, Leif Larsen, John Kristiansen, Sigurd J. Iversen (dommer) og Willy Arntzen.
Foto: Mjøsmuseet

Fra begynnelsen av 1920-åra fikk sporten et nytt tilsig av medlemmer, både fra byens funksjonærgrupper og fra arbeiderklassen. I motsetning til tida rundt første verdenskrig ser det imidlertid ut som om sporten denne gang var splittet både sosiokulturelt, geografisk og organisatorisk. Det virker som byens borgerskap soknet til Gjøvik TK, mens deltakerne fra byens arbeidermiljøer samlet seg i mer uformelle miljøer. Tennisen ble i alle fall dyrket i forskjellige og klart atskilte sosiale miljøer.

I mellomkrigsåra var det flere tennisbaner i Gjøvik-regionen. Gjøvik TK opparbeidet igjen den gamle banen på Gjøvik gård, men under sterk protest fra andre idrettsinteresser. De arbeiderforankrede tennismiljøene opparbeidet baner ved Buskerud (Brusvehagen) og på Fengselssletta. Det var fortsatt arbeidere ved Mustad som preget miljøet, sammen med arbeiderkollektivet ved Hunton fabrikker. Det er uklart om disse miljøene eller klubbene var tilsluttet Arbeidernes Idrettsforbund (AIF), som var opprettet i 1924 og som organiserte arbeideridretten. Gjøvik TK var gjennom Norges tennisforbund organisert i det konkurrerende Landsforbundet for idrett. I 1940 gikk organisasjonene sammen i Norges Idrettsforbund.

Under og rett etter krigen brukte medlemmene Skattum-familiens tennisbaner på Sommerro, litt sør for Gjøvik sentrum. Der var det til og med rød grus!

Etter krigen: Samling og kommunalt ansvar

Etter krigen ble tennisen i Gjøvik igjen samlet i Gjøvik TK. I 1946 anla Gjøvik kommune et helt nytt og moderne tennisanlegg ved Hovdetjernet. I etterkrigsåra har klubben vært blant landets største. Medlemstallet vokste etter krigen og nådde en første kulminasjon i 1955, da antall medlemmer lå på 129. Fra slutten av 1970-åra økte tilslutningen på nytt og kulminerte i 1989 med 402 medlemmer. I 2004 hadde klubben et medlemstall på 224.

Litteratur

  • Torger Bjørnstad. «100 årringer – og litt til.» Norges tennisforbund 100 år, Oslo 2009.
  • Sigbjørn Hemstad. «Fair play gjennom 100år.» Gjøvik Tennisklubb 1905-2005, Gjøvik 2005 (+ tilleggsopplysninger i e-post 22/1 10).
  • Olav Wicken. Mustad gjennom 150 år. 1832-1982, Oslo 1982.
  • Trond Nygård, muntlig meddelelse.
  • Marit Ekne Ruud, muntlig meddelelse.
  • Knut Øyvind Topp. «Briskebyen 1940», i Årbok for Gjøvik 1997, s. 95.