Glomma

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Glomma
Kart over Glommas løp
Basisopplysninger
Alt. navn: Glåma
Lengde: 604 km
Samlet fall: 860 m
Middelvannføring: 698 m³/s
Nedslagsfelt: 41 917 km²
Kilde: Aursunden nordøst for Røros
Utløp: Oslofjorden ved Fredrikstad
Høyde ved utløp: 0 moh.
Renner gjennom: Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus, Østfold
Sideelver: Rena, Vorma, Imsa, Tunna o.a.

Glomma eller Glåma (opprinnelig Glaumr, av raumr: «larm, dunder») er Norges lengste elv, ca. 604 km lang. Det er en meanderelv. Elven har sitt utspring i Aursunden nordøst for Røros og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i vassdraget med samme navn, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i Sverige). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og brukt av Statens kartverk.

I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.

Glåma i Sør Trøndelag

I østre ende av Aursunden starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet Glåmos like etter utløpet fra Aursunden.

Håelva renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os i Østerdalen. I Sør-Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.

Glåma i Sør Trøndelag er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.

Glåma i Hedmark

Glåma ved Leiret i Elverum.

Elva kalles Glåma sydover til Elverum og Glomma når den renner inn i Solør like etter Elverum. Fra omtrent Alvdal til Solør kalles dalføret Østerdalen deretter Glåmdalen eller Glomdalen. Eksempler: Glomdalsmuseet i Elverum; avisen Glåmdalen i Kongsvinger; Glommen skogeierforening.

Viktigste sideelv er Rena, som kommer fra Rendalen og løper sammen med Glåma ved Rena i Åmot kommune etter å ha fulgt et parallelt løp i omkring 165 km.

20 km sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 m bred og 10 m høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 km lang tunnel til Rendalen kraftverk. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.

Glåma renner gjennom

Med sideelvene (inkludert Vorma) dekker Glomma så å si hele Hedmark, med unntak av Trysil/Engerdal, små områder i Tynset (Kvikne) og Eidskog, samt Rotna og Røgden vassdragene øst på Finnskogen. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne inn i Eidskog og dermed ende opp i Vänern og til slutt Göteborg, et løp som er betydelig lengre.

Glomma i Akershus

Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum.
Foto: Tommy Gildseth

Glommas nedslagsområde utgjør 1/8 av Norges areal, mye av dette er produktive skogområder. I eldre tid foregikk fløting i begrenset omfang og svært lokalt, men med oppgangssagas inntog på 1500-tallet økte fløtingen sterkt i mange områder. På 1700-tallet var tømmereksporten til utlandet virkelig kommet i gang, og hogsten måtte intensiveres. Dermed måtte tømmeret skaffes fra skoger lenger og lenger inn i landet, og en effektivisering av fløtingen ut mot eksporthavnene ble igangsatt. På vei fra de store skogene i Østlandsområdet kom fløtetømmeret til innsjøen Øyeren. Her kunne ikke tømmeret fløtes over, men måtte slepes fra nord til sør med båter før det kunne fløtes videre mot kysten. Mye av tømmeret ble også levert til sager i lokalområdet, bl.a. til de 30 oppgangssagene ved Sagelva gjennom Strømmen i Skedsmo. Det oppsto tidlig behov for sortering og bunting, og dermed var snart de første lenseanleggene etablert, først ved Bingen Lenser og fra 1861 ved Fetsund Lenser.

Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva Funnefoss kraftanlegg i Nes kommune og Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum kommune.

Glomma ved Årnes (1966).
Foto: Digitalt museum

Viktigste sideelv er Vorma (med avløp fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), som løper sammen med Glomma ved Vormsund i Nes. Ved elvemøtet ligger Nes kirkeruiner.

Ved Sørumsand ligger Bingsfoss, som kalles en riktig perle i Glomma. Ved Fetsund går elva ut i innsjøen Øyeren.

I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:

Glomma er drikkevannskilde for blant annet Lørenskog.

Glomma i Østfold

Se også Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo.

Ved Sarpsborg ligger Sarpefossen.

Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom Sarpsborg og videre til Fredrikstad. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter Ågårdselva. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går via Skinnerflo i Råde og renner ut i Fredrikstad. Industrien i Sarpsborg var i stor grad basert på vannkraft fra Sarpsfossen, Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum.

I Østfold renner Glomma gjennom følgende kommuner:

Bruken av elva

Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.

Glomma har blitt smittet av krepsepest, og bestanden av edelkreps har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. Gjedde, ørret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gjørs, regnbueørret og lake er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.

Flommer i Glomma

Vesleofsen var flommen på Østlandet i juni 1995 som var den nest største flommen siden Storofsen i 1789. Ved Elverum passerte Glomma sitt tidligere høyeste nivå det århundret (1934) den 31. mai. Da flommen kulminerte ved Stai 2. juni, var elva 70 cm over 1934-flommen, og 61 cm under Storofsen. Flomstein med merking av maksimal vannføring er reist på Norsk Skogmuseum.

Eksterne lenker

Commons
Wikimedia Commons har multimedia relatert til Glomma. Commons er et felles medialager for Wikimedia.

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Glomma» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.

Koordinater: 62.52977° N 11.29051° Ø