Wikiens artikkel nr 25 000, om Bølerlia, ble lagt inn i påsken av Stig Rune Pedersen. Vi gratulerer så mye! :)

Haalogaland (blad)

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Haalogaland-gården, Havnegata 20. Den ble bygd i 1908 av redaktør Rasmus L. Eide.
Harstadmannen Thor C. Conradi ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.
Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.

Bladet Haalogaland utkom i Harstad i tiden 1902 til 1954, med avbrudd fra 1941 til 1949. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet Venstre. Hadde på 1910-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I 1914 kjøpte bladet Dagbladet Nord-Norge i Tromsø med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet gjorde at Haalogaland fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor sine konkurrenter.

Konkurrentene var den høyreorienterte Harstad Tidende og arbeiderpartiavisen Folkeviljen. I 1919 og 1920 gjorde bladet et dristig trekk ved å komme ut seks dager i uka mot tidligere tre ganger, mens konkurrentene fortsatte å komme ut tre ganger. (Harstad Tidende kom ut seks dager i uka 35 år senere.)

Men denne satsingen kom i de økonomiske nedgangstidene etter den første verdenskrig. De dårlige tidene rammet mange bedrifter, og snart måtte avisen innskrenke utgivelsen til tre og senere to ganger i uka. Men problemene fortsatte å tårne seg opp på 1920-tallet. Man maktet ikke å betale lønninger og det ble konflikter med typografforeningen, som blokkerte stillingene i bladets trykkeri i over tre år. Det ble rettssak som Haalogaland vant og typografforeningen måtte betale erstatning. Eier av bladet på dette tidspunktet var Knut M. Saue og de to lokale fagforeningslederne som måtte ta personlig ansvar, var typografene Alf Johannessen og Peder L. Hanssen. Disse var ansatt i andre bedrifter, og ingen av Haalogalands egne typografer som blokkerte stillingene, var saksøkt.

Problemene ble så mange at det i 1925 ble konkurs og nytt selskap overtok umiddelbart. Men i 1928 ble det på ny konkurs og Kvedfjord Sparebank overtok boet. De solgte trykkeriet og gården i Havnegata 20 til Ole Aas (Aas & Søns Boktrykkeri) i 1930. I 1934 ble også forlagsretten til bladet overtatt av Ole Aas.

Ole Aas ble selv redaktør i bladet, og han vil særlig bli husket for måten han satte seg opp mot nazistene påsken 1941 da han gjorde narr av dem gjennom en finurlig vri på et bibelsitat. Resultatet var at bladet ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud.

Etter fredsslutningen i 1945 fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Dette til tross for initiativet som ledet til etableringen av Fellesavisen - som gikk som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre lokalaviser fram til i juli 1945. Først i 1949 tok venstremannen Magnar Hellebust initiativ til å utgi avisen igjen. Men i mellomtiden hadde Harstad Tidende skaffet seg tekniske og markedsmessige fordeler som det var umulig for konkurrentene å parere. Bladet gikk inn i 1954, og den siste redaktøren var Thor Conradi.

Redaktører i Haalogaland

Redaktører i Haalogaland

  • 1902: Olaf Paulsen
  • 1906: Atle Øgaard
  • 1907. Rasmus L. Eide
  • 1917: Karl Sjurseth
  • 1918: Harald Langhelle
  • 1919: Karl Sjurseth (og Birger Jensen)
  • 1920: Karl Sjurseth
  • 1926: Peder Myrhaug
  • 1927: Inge Næsvik
  • 1928: Knut M. Saue
  • 1930: Agnar Saue
  • 1932: Martin Strømsnes
  • 1934: Roald M. B. Schjølberg
  • 1934: Ole Aas
  • 1949: Gudmund Brede
  • 1951: Thor C. Conradi

Kilde

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy