Harstad-gruppen av Norsk Radio Relæ Liga

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Harstad-gruppen av Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) har sitt opphav fra tida like etter 2. verdenskrig. Før denne tid hadde det vært liten felles aktivitet, men «Harstad radioklubb» ble stiftet allerede rundt 1928. Første radioamatør i Harstad var Egil Saba, LA1U. De første QSO’er fant sted rundt 1932. Det var flere interesserte i årene som fulgte, men krigen kom og satte en stopper for all offisiell radioamatøraktivitet, selv om det var noen som drev illegalt spionasjearbeid. Rett etter krigen kom en del vordende radioamatører sammen, med Marvinn Balswick i spissen, satte de seg i kontakt med NRRL, skaffet seg informasjon om lisenskrav og radioregler osv.

Stiftelse

Konstituerende møte ble holdt 20. februar 1946, og Harstadgruppen ble stiftet samme dag. Tilstede: Rolf Hjelmsø, Kurt Lind, Arne Svenning, Edvard Hansen, Andreas Gjertsen, Kjell Eriksen, Atle Ellefsen, Peder Svenning, Rolf Strand, Bjarne Hals, Marvinn Balswick, Gudmund Eliseussen og Tor Hansen. Første formann ble: Marvinn Balswick, han fikk senere signatur LA3WA. På neste styremøte som ble hold 6. mars 1946, ble kasserer og viseformann/sekretær valgt. Kasserer ble Ole J. Lind og viseformann/sekretær ble Gudmund Eliseussen.

De første årene 1946–1953

Gruppelokaler var et problem som gikk igjen på mange måter. Arbeidersamfundet, Radiostasjonen på Heggen, Brakke 2, rom 14 på Ila militærleir, Kafe Alliance, Grand Hotell ble benyttet, «tyskerbrakkene» ved Harstad stadion, men mange møter ble også holdt hjemme hos enkeltmedlemmer.

Hvis man hadde lisens, kunne man bygge og drive sin egen radiostasjon. Særlig den første tiden var dette vanlig. Sendingene kunne gå ut på morse, vanlig telefoni eller data. Sendinger via satellitt eller repeater var også aktuelt.

Overtatt tysk krigsradiomateriell ble populært som byggeklosser for å få sin egen stasjon på luften. Spesielt BERIT-, OLGA- og LISBETH-settene var populære for å komme seg ut i eteren. Tre LISBETH-mottakere ble leid ut etter loddtrekning. Senere ble det mer vanlig å kjøpe utstyret, da kravene blei strengere, og utstyret mer avansert.

I 1947 hadde gruppen ca 20 medlemmer. I september 1948 ble kurs diskutert for første gang, undersøkelser om kurslokaler ble gjort, pris ble diskutert. Kurset ble lagt til Speiderhuset og prisen ble kr 35,- pr deltager. Mangel på møtelokaler og utflytting av medlemmer førte til at aktiviteten i gruppen, i tidsrommet 1949-1953, lå på et lavnivå. Senere ble denne delen av hobbyen begrenset til antenne-systemer og bruken av radio til kommunikasjon.

19531960

28. mai 1953 ble det holdt et uoffisielt møte på kontoret til LA3WA, Marvinn. Ti medlemmer møtte. De ble enig om å gjenoppta gruppeaktiviteten og nytt styre med LA7RB Gudmund, som formann, ble valgt. Styremedlemmer ble LA3WA Marvinn og Arne Svenning senere LA6ME. Senere kom også LA8L Sokneprest Jan Harr, LA9HE, LA1WC Odd Smith, LA9JD Edmund Fossbakk, LA1LF Arne Moen, LA5FG Martin Nordli-Mathisen, LA5GG Bertil Murberg, LA5ZC Bjørnar Augdal og Pål Dypvik. Det ble ikke noe fart i gruppearbeidet de neste 3 årene, mangelen på gruppelokale og lite brukt radioutstyr å oppdrive, var trolig årsaken til laber aktivitet.

I slutten av 1956, begynnelsen av 1957, fikk gruppen tilbud om å kjøpe brukt tysk radiomateriell/utstyr fra forsvaret. Lovene ble også forandret slik at en ikke behøvde være medlemmer av Ligaen for å kunne være betalende medlem av Harstadgruppen. Disse hendelsene førte til at medlemstallet økte (20 stk i februar 1957), radioaktiviteten tok seg opp, radiobygging ble et populært tema på medlemsmøtene, diskusjonene gikk høyt – aktiviteten var på gli. Møtelokale i tidsrommet 1955-1957 var Kafé Alliance og hjemme hos medlemmene. I 1957 fikk man egne leide møtelokaler i HV-brakka. Etter dette tok møteaktiviteten seg betraktelig opp. Foredrag av medlemmene var vanlig på møtene, emner var «Riggen min», «Bygging av QRP-rig», «Hvordan komme ut på 2-meteren» (vi unge som trodde 2-meteren var av ny dato!!), «Oscilatorer», «Likeretterbruer» var populære emner.

8. september 1958 var gruppestasjonen en realitet og fikk kallesignal LA1H. Flere medlemmer, med LA6ME i spissen, la ned et stort arbeid i ombygning og oppsetting av gruppestasjonen. Etter at Gruppestasjonen ble operativ, ble aktiviteten større, første test som ble kjørt fra LA1H var Fylkestesten i november 1958 og allerede i 1961 var Vandrepokalen vunnet til odel og eie.

1961-1977

Et vendepunkt i gruppas historie kom vel i 1961 da Harstadgruppen fikk overdratt et hus fra Forsvaret beliggende på Samaåsen ca. 180 m.o.h. Drømme-QTH, selv om det var vanskelig å ta seg frem dit p.g.a manglende vei. Etter en del ombygging og oppussing av huset kunne man så flytte inn. En 200w LORENTS stasjon med dipole antenner var startutstyret. I årene som fulgte, ble det stor aktivitet fra LA1H. Fra da av var «Klikkhuset», som det ble kalt, en samlingsplass for radioamatørene.

I 1965 tok gruppen et stort skritt forover, anskaffelse av en ny Rig – SWAN 350 – og litt senere en TA33 beam. Dette førte til at aktiviteten gikk ytterligere opp – flere tester ble kjørt – Harstadgruppen beste plassering, beste stasjon i den prestisjefylte testen CQ WORD WIDE både SSB og CW delen. Primus motor for testene var LA9OI Olav Gurendal – en kan vel si han var fast «testmann», sammen med seg hadde han LA8UL/Jørn, LA4KQ/Børge som var like ivrig. De fleste av gruppens diplomer for fine plasseringer i nasjonale og internasjonale aktivitetstester er fra tiden 1961 – 1982, og vår norske rekord fra CQWW-CW i 1981 med 2.776.480 poeng i klassen MultiOperatorSingleTransmitter står fortsatt i 1997 ved lag. Flere selvbygger program ble startet opp – nevner Quad antenne for LA1H. Som en kuriositet kan nevnes at LA1H transiterte nesten all trafikk til Staib-ekspedisjonen i 1964. Kallesignal LI2C. Fra 1968 og frem til 1990 ble det holdt jevnlig kurs ca annet hvert år – medlemstallet var stigende. I 1971 hadde gruppen 37 medlemmer, i 1990 67 medlemmer, jubileumsåret 1996 bare 52 medlemmer.

I 1970 ble ny Quad anskaffet, men et godt QTH har også sine ulemper – været. Quaden ble revet ned og i 1972 ble den erstattet med en Hy-gain TH3Mk2 og ny gittermast. Den gamle SWAN 350 hadde etter hvert ekspedert ca 25.000 QSO’er og gruppen gikk til anskaffelse av en komplett Heathkit SB-line i 1972. Klikkhuset ble etterhvert mye nedslitt – og i 1976 gikk man til full oppussing. Veggene ble tapetsert, elektrisk anlegg i ny utgave, nye varmeovner, lysopplegget ble skiftet.

I tidsrommet 1964-1965 fikk man en stor nabo – Televerkets nye radiolinje tårn. Dette medførte at det kom vei til Klikkhuset og flere kom på medlemsmøtene. Men også her hadde fremskrittene sine ulemper – man ble plaget av ubudne gjester – innbrudd i Klikkhuset, men klubben dro også ut en del fordeler - feste for antenner – telefonkabler ble terminert på Samaåsen. Mange oppdaget at radioamatørvirksomheten passet utmerket for folk med handikap og hjelpefondet så dagens lys. Dette medførte at Harstadgruppen måtte se seg om etter nye møtelokaler i vintermånedene, da adkomsten til Klikkhuset med bil var veldig varierende. Klubben fikk låne Forsvarets Fritidsmesse i mange år. Men ingenting varer evig, i 1982 ble det bestemt at ingen utenom militære enheter skulle ha anledning å leie Fritidsmessen. Etter litt omflakking, delvis hos kommunen, Hotell Viking, fikk man i 1988 begynne å benytte Televerkets messe, hvor man den dag i dag avholder våre møter på vinterstid. Det ble tidlig konstatert at Klikkhuset ikke var isolert etter dagens regler, shacken var for liten, toalett sto også på ønskelisten og Harstadgruppen var 50 år i 1996. Høsten

Fra 1961 kom også begrepet VHF inn i bildet og noen år senere også satellittkommunikasjon.

I 1982 fikk Harstad sin første lokale VHF-repeater R2, en ombygd Storno OLT fått fra daværende Televerket. Den ble satt i drift på Klikkhuset, men på grunn av innslag på andre repeatere som gruppen leide ut plass til, ble en ny anskaffet og montert på Veten på Sandsøy i 1984. Flere og flere fikk etter hvert VHF utstyr som kunne brukes både i bilen, på tur i marka, i båt osv. Dette medførte at behovet for regionale repeatere kom i skuddet.


I 1983 ble repeater R4 kjøpt fra USA og plassert ca 1100 m.o.h. ved Sandtorg i Tjeldsundet. Dermed kunne man kommunisere over lengre strekninger via VHF-utstyr. Dette gikk ut over HF aktiviteten spesielt på de lavere band, men denne er vel i dag på tur opp igjen, mens det er aktiviteten på VHF som er på bunn. Utviklingen gikk videre, overføring av data via HF/VHF/SATELIT band (Pakkeradio) ble introdusert på 80-tallet. Aktiviteten ble vel ikke som forventet de første årene, begrensningene var for stor, kvaliteten for dårlig - dette kunne radioamatørene ikke godta og digipeatere/noder/TNC’er ble satt på sakslista. Sandsøy pekte seg tidlig ut som en fin plass for NODE – fri sikt til Andenes – nesten fri sikt til Tromsø og fri sikt til Harstad.


1994 fikk man stamnett fra Tromsø til Harstad med forgreninger til Andenes og Narvik, knyttet sammen med Helgelandsnettet og resten av Norge. Etter noen års prøvedrift med forskjellig plassering, fikk Harstadgruppen i 1993 fast BBS knyttet til stamnettet Tromsø – Bodø.

Klikkhuset totalskadet i brann

Den tredje april 2006 ble vårt Klikkhus totalskadet av brann etter et innbrudd. Alt utstyr innenfor veggene ble totalskadet hovedsaklig av røyk og sot. Klubben mistet alt av radioutstyr, alle QSL kortene, protokoller for ca 50.000 i kontakter, alt av innbo og løsøre.

JAMBOREE ON THE AIR (JOTA), speidere på luften

Ideen ble født i 1957, da noen speideramatører deltok på Jamboree i Sutton Coldfield i England. Dette ble et populært tiltak, flere land kom til, og i dag er det et verdensomspennende arrangement med speidere fra hele verden som finner sted 3. helg i oktober hvert år. Første JOTA ble kjørt fra Klikkhuset 21-22 oktober 61. Dette ble etter hvert en årlig begivenhet med Klikkhuset (LA1H/LA2JAM) som hovedstasjon for Nord-Norge. Det er ikke bare «Prat på luften», men også overnatting i telt, matlaging og sosialt samvær osv.

NORDNORSK HAM-MEETING (Nordnorsk radioamatørmøte)

Ideen om et nordnorsk radioamatør møte tok form i midten av 60 årene. Radioamatørene ønsket ikke bare «kontakt» via eteren, men også «ansikt til ansikt», man hadde også behov for å diskutere felles problemer og fremme våre krav sammen med representanter fra Hoved-kontoret i Oslo. Og sist, men ikke minst sosialt samvær. Stedet for et slikt arrangement måtte ligge «midt i Nord-Norge» og valget ble Sør-Troms eller nordre Nordland. Harstad-gruppens første arrangering av N-N Ham-meeting var i Pinsen 1970. Det var fra starten enighet om å dele arrangementet mellom Tromsø-, Narvik-, Harstad-, og Andenes-gruppen. I de senere år er flere grupper kommet til og meetinga i 1996 ble arrangert i Alta.

Sambandsoppdrag

At radioamatørene kunne mye om/med radio og radioprosedyrer samtidig med at de hadde brukbart kommunikasjonsutstyr, var flere instanser interessert å dra nytte av. Allerede i mars 1949 kom det spørsmål fra Harstad Røde Kors om assistanse og i 1955 ble Harstadgruppen med i Politiets Nødsambandstjeneste som radiooperatører under øvelser og ved ulykker. I den senere tid har sporingstjenesten med APRS blitt vårt bidrag for å dokumentere søk, samtidig at det sikrer dem som søker.

Gruppens formenn gjennom tidene

  • LA3WA Marvinn Balswick 1946-1947, 1955-1956
  • LA7RB Gudmund Bjørkenes 1948, 1953-1954, 1971-1972
  • LA-M Olav Ellingsen 1949-1952
  • LA9JD Edmund Fossbakk 1957-1959, 1966, 1976, 1983-1984
  • LA5FG Martin N. Mathisen 1960-1962
  • LA7KH Johan Johansen 1963
  • LA1WC Odd Schmidt 1964
  • LA3UH Torbjørn Andreassen 1965, 1977-1980
  • LA2OH Audun Skaugseth 1967-1968
  • LA6TG Kolbjørn Evensen 1969-1970
  • LA8UL Jørn Lindbøl

1973-1974:

  • LA5NM Mathias Bjerrang 1975
  • LA9AU Rolf A. Olsen 1981-1982, 1992-1994, 2004-2009
  • LA6NG Frode Enoksen 1985-1986
  • LA9YBA Aage Danielsen 1987
  • LA9PEA Lars Pettersen 1988-1989
  • LA4MQ Stefan Strand 1990-1991
  • LA2MV Per-Sverre Budahl 1995-2003
  • LA6LOA Roy Veimoen 2010-2012
  • LA1DPA Frank-O**LAv Hægdahl 2012-

Harstadgruppens æresmedlemmer

  • LA3WA Marvinn Balswick
  • LA6ME Arne Svenning
  • LA9JD Edmund Fossbakk
  • LA7RB Gudmund Bjørkenes
  • LA1LF Arne Moen

Kilde