Harstad Arbeidersamfund

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen.
Foto: Gunnar Reppen 2008.
Annonse om Generalforsamling i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900
En forstørret utgave av portrettet av Rikard Kaarbø har alltid hengt på veggen i "Samfundet" (Ukjent fotograf)
Arbeidersamfundet, antakelig i juni 1945. Helt til venstre på bygningen hadde Ottar Kvendseth butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til Antonette Simonsen Rød og Johannessens Akcidenstrykkeri lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere Erling Grønlie, og bak det skimtes «Spinneriet».

Harstad Arbeidersamfund ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900.

«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, Arne Kristoffersen, Ada-Marie Borgersen, Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.

Da tidligere rådmann i Harstad, Magnar Hellebust leverte foreningens første protokoll til Harstad folkebibliotek var det for å sikre oppbevaringen av en kulturskatt. Men protokollen forsvant fra Harstad bibliotek. I Årbok for Harstad 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør Klinge som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver John Fossum (bror av snekker Ole Fossum) som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann P. O. Klinge som fikk æren av å lede møtet, er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet.

I de følgende avsnitt går vi fram til foreningens 20. år.

Utvidelser

Arbeidersamfundet kom tidlig til kort med å tilfredsstille alle behov, derfor ble styret i 1904 pålagt å legge fram plan og kostnadsoverslag på diverse utvidelser og ombygginger av lokalene. Ingeniør Reidar Kaarbø ble valgt til å lede dette arbeidet. Da Kaarbøs komite kom i arbeid, ble de snart enige om å lage et tilbygg i tre som kom til å romme kjøkkenfasiliteter. Det ble tatt opp lån på 3.500 kroner, som dekket både materialer og arbeid, som ble utført av snekkerne Vågen og Fossum, og måtte «siges at være et ualmindelig smukt og godt arbeid der geråder begge til megen ære». Da bygging av galleriet i salen kom opp igjen i februar 1909 fikk snekker Vaagen tilslaget på sitt anbud på kr 275,- for arbeidet. De 20 kronene han ba om etter at arbeidet var fullført våren 1909, fikk han imidlertid ikke utbetalt før våren 1911. I desember 1909 drøftet man og vedtok å bordkle og male lokalet utvendig, samt legge Alta-skifer på taket og få gjerdet inn tomta. De påtenkte forandringer av scenen ville de også ha ordnet, et arbeid det også synes som at snekker Vaagen fikk ansvaret for allerede i januar året etter. Høsten 1912 ble det nedsatte en komité på tre mann til å utrede en ny utvidelse av lokalet. Forslaget skulle da legges fram i to alternativ: Enten utsprengning av kjeller, eller utbygging mot Hans Egedes gate. Smedmestrene Jonas Sæbø og A. E. Carlsen fikk snekkermester Hunstad med seg i komiteen som ble satt på saken. Det tok tid å utarbeide alternativene og først i november 1913 ble det avviklet ekstraordinær generalforsamling i anledning: «Til- og ombygging af Samfundets lokale», som kom fram til et vedtak om å sprenge ut kjeller til lokaler som kunne leies ut til «større spiseforretning eller dampkjøkken». Voldmester Rockvam, som også var en habil mandskorsanger, hadde utarbeidet planen og kostnadsoverslaget, som lød på 10.000 kroner. Så ble det søkt om lån og anmodet om faglig bistand. Vi merker oss at det var foreningens formann, Harald Gustavsen og agent Simonsen-Sparboe, som begge var ihuga sosialdemokrater, som later til å ha styrt foreningen i sin retning. Det er da helle ingen ting som motsier teorien om at denne iveren kan ha skyldtes forehavendet om å få flyttet arbeideravisa Folkeviljen fra Sjøvegan til Harstad. Seks anbud på sprengnings- og murarbeidet ble behandlet i mars 1914, der Lars Nordang ble den som fikk tilslaget. Han var mer enn 1 krone og 70 øre billigere på sprengningsarbeidet, men også over 1 krone dyrere på oppsettingen av Ålesundsmur enn noen av de øvrige fem anbyderne. Som alle andre større utbygginger ble det også her en del overraskelser og tilleggskostnader. Nordang ville ha 250 kroner for ei steintrapp til hovedinngangen, men det ble tretrapp, etter som snekker Ole Fossum opplyste at den ville komme på om lag kr 85,-. Det måtte lages lysgrav rundt bygningen, og ny grøft for vann og avløp ble spreng ut til Storgata. Byggmester N. A. Seljestad, Harstad fikk tilslaget på snekkerarbeidet med et forlangende på 2.900 kroner. Nå la kassereren fram sitt overslag over byggekostnadene og man vedtok å forhøye lånet med 3.000 kroner. Blant de fire som i desember 1914 ga anbud på maling av kjelleretasjen, var det kjente malernavn som Bernhard Gaarde, Bakkeli & Eilertsen og Amandus Alsaker, der sistnevnte vant uten at vi kjenner anbudssummen.

De første leietakerne

Bakermester Jørgen Johansen, som også var 1.tenor i Harstad Mandskor ble første leietaker etter utbyggingen av "Samfundet"

I samme møte som Alsaker ble antatt til å utføre malerarbeidet, ble styreformannen bemyndiget til å leie ut butikken i søndre fløy til baker Jørgen Johansen for kr 35,- per måned. Foreningen skulle da besørge en rimelig innredning med reoler og inntil 10 skuffer. For å finne slik innredning dro formannen, Anton Edvard Carlsen og Johan Markussen til Kasfjord for å se på en butikkinnredning hos Sevald Lund. 2. januar 1915 behandlet styret to søknader. Fru Kristiansen ville leie lokale til kafé, og frk Berny Kristiansen ville ha lokaler til kolonial- og manufakturforretning. Byggekomiteen fikk ta avgjerd for Samfundet på beste måte, sier protokollen – uten at vi vet hvem av de to som dro i land kontrakten.

Kjøp av tomta – Storgaten 18

Tomta som Arbeidersamfundet ble bygget på; matrikkel no 18 til Storgaten i Harstad, var en del av «klokkereiendommen». Ved inngangen til 1900-tallet begynte foreningen å drøfte muligheten av å få kjøpt tomta. I 1910 ble formannen bemyndiget til å innlede forhandlinger med rette vedkommende om kjøp. I januar 1911 besluttet de å kjøpe, og tilby kirkedepartementet 1100 kroner for tomta. Vi ser ikke mer om den saken før i 1923. Da hadde arbeiderbevegelsen tatt styring med huset, og de fikk kjøpe tomta for om lag 4000 kroner.

Pedell

Vaktmestertjenesten ved Samfundet virker stadig vekk å ha vært til behandling. I februar 1904 møttes huskomiteen og satte opp forslag til instruks for pedellen i ni paragrafer som styret vedtok med en liten endring. Men ingen av søkerne til pedellposten ble ansett kvalifisert, så den saken ble utsatt. Først i mars 1905 ble Olaf S. Madsen ansatt som pedell ut året 1905. Man hadde gått inn for å utlyse stillingen på åremål; ett år av gangen. I januar 1906 ble Jens Nilsen ansatt for 1906 med kr 300,- i lønn per år. Men da han nektet å foreta rundvask av lokalene uten å få ekstra godtgjørelse for dette, ble han avskjediget, med fratredelse den 1. oktober 1906. Ei uke seinere ble snekker Waagen tilbudt stillingen, om han godtok 20 kroner per måned i lønn. I motsatt fall ville man ansette Katrine Johansen, Stjernekreds. Året etter ble imidlertid Waagens engasjement forlenget med «tre måneders oppsigelse». I februar 1913 referertes skriv fra vaktmesteren» der han sa opp sin stilling fra 15. mars førstkommende. Da besluttet man å avertere stillingen med en lønn på kr 300,- per år. Men dette kan ikke ha vært nok, for i styremøte 9. mars 1913 besluttet man å utlyse stillingen på nytt, nå med kr 360,- per år i lønn. Det kom fire søkere til vaktmesterposten, og selv om Waagen også nå var en av søkerne, ble det hr. D. Pettersen, som under forutsetning av at han kunne fremlegge legeattest på at han ikke led av smittsom sykdom, ble tilbudt stillingen. I desember 1913 forelå skriv fra vaktmesteren der han ba om ekstra godtgjørelse for nødvendig renhold på søndager. Den saken ble henvist til generalforsamling, men styret fant å bevilge ham kr 15,- som julegave – som en påskjønnelse for vel utført arbeid. Generalforsamlingen 1914 oppjusterte årslønna for vaktmesteren til kr 425,-. Kanskje hadde man fått rett mann på rett plass, for samme året fikk han igjen 15 kroner i julegave.

Disse har ledet foreningen gjennom dens første 20 år

Smedmester Anton Edvard Carlsen, Agent Johan Dahl, støperimester Harald Gustavsen, politibetjent Adolf Holm, snekkermester Nils Andreas Hunstad (1869-1940), advokat Ole R. W. Klem, Wilhelm Darre Kaarbø, smed Jonas Sæbø og sakfører Atle Øgaard.

Øvrige medlemmer av styret i samme periode

A. Alsaker, lærer S. Alsaker-Nøstdahl, Jak. Andersen, kjøpmann Joh. Andersen, sersjant Bardal, kemner Nicolai Bardal, furer Berg, P. Espeland, Ole Fossum, kjøpmann Andreas Fuhr, maler Gaarde, I. A. Hansen, musikkfurer Jøsvold, Joh. Kristiansen, ekspeditør M. Lund, Johan Markussen, skredder R. Mathisen, agent Joh. Mikkelsen, sersjant Jentoft Ness, murer Iver Pedersen, slakter Aron Rasmussen, Knut M. Saue, Isak Schei, handelsbetjent Hilberg Seljestad, W. Sogge, agent Hans Simonsen-Sparboe, Karl Storø, Engebret Sølsnes, agent Andreas Vorren og Adolf Wærdahl.

Spesielle valg

Da snekkermester Hunstad nektet å motta vervet som formann etter valgene i 1906, måtte man ha ny generalforsamling. Den valgte agent Johan. Dahl som formann. Generalforsamlingen 1907 gjorde også et uartig valg ved å gi formannsklubba til Rikard Kaarbøs eldste sønn Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø. Etter årsmøtet i januar ble det ikke avviklet møter før 29. september 1907, der nestformann Hunstad og kjøpmann Mikkelsen ble valgt til å henvende seg til formannen med anmodning om å få utlevert samfundets arkiv, slik at alle løpende forretninger kom i gjenge. I perioden 1904-1912 var det aldri mer enn 30 medlemmer til stede på generalforsamlingene, normen var 15-20. Men i 1913 møtte mer enn 70 medlemmer. Da ser vi også at arbeiderbevegelsens menn fikk flertall i styret ved formann Harald Gustavsen, nestformann A. E. Carlsen, kasserer Engebret Sølsnes og styremedlemmene Hans Simonsen-Sparboe og Isak Schei. Dessuten ble varamannsrekka fylt opp med sosialister som Adolf Wærdal og P. Pedersen med flere. Året etter ble Gustavsen skifta ut – men inn kom to nye sosialister.

Aviser

Læseværelset var et populært oppholdssted for medlemmene. I 1905 ble det abonnert på disse avisene: Aftenposten, Social-Demokraten, Dagbladet, Romsdalsposten, Söndmörsposten, Vikingen, Øretidende, Bergens Aftenblad, Dagsposten, Folketidende, Fædrelandsvennen, Intelligentssedlene, Lofotposten, Narvik Tidende, Norsk Kundgjørelsestidende, Vesteraalens avis og Tromsø. I tillegg til at det også ble abonnert på Det Norske Totalavholdsselskaps blad Menneskevennen, ble foreningens biblioteket utvidet med flere bøker hvert år.

Kvinneforening

Det forekommer ikke et eneste kvinnenavn i Arbeidersamfundets forhandlingsprotokoller i løpet av foreningens 20 første år med mindre det er artister eller andre som skal leie lokalene til møter og lignende. Foran foreningens årlige basar, i september 1905 finner vi imidlertid at styret rettet en henvendelse til formannen om at han anmodet «kvindeforeningen om velvillig at overtage arrangementet med restaurationen under basaren». Det må altså ha vært en egen kvinneforening knyttet til foreningen. Dessverre har det ikke lykkes å finne når denne kan ha blitt opprettet, og heller ikke hvem som var med der. Men basaren ga et godt overskudd også det året: kr 766,-, som i 2011 tilsvarte kr 48063,78.

Kulturelle utfoldelser

I Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie forteller Trygve Lysaker at foreningen allerede i 1896 etablerte distriktets første hornmusikkorps blant foreningens medlemmer. Hva den het og hvor lenge den besto vites ikke, men det kan se ut som at korpset var virksomt så seint som ved innvielsen av huset i 1900. Men i 1905 må det ha vært nedlagt, for da fikk hornmusikklaget «Hinstein» innvilget øvingskvelder for 1 krone på betingelse av at de spilte for Samfundets fester for kr 5,-. Men denne avtalen varte ikke lenger enn til 22. februar 1906,da slakter Rasmussen foreslo den opphevet. Harstad Mandssangforening, som i 1903 ble stiftet av lærer Joakim Christiansen, kan også sies å ha spor i Samfundet. Her konserterte de og ble etter det vi kan se av protokollen, behandlet med den respekt et mannskor avkrevde. Når de manglet kapital fikk de tidvis ettergitt deler av leieprisen etter konserter. Et piano fra firma Brødrene Hals til en verdi av kr 600,- ble besluttet utloddet i forbindelse med høstbasaren 1905-06. Lotteriet ble ikke avsluttet og trukket før 29/12 1907. Lodd nr. 2497 ble trukket som vinner. Det var da solgt lodder og kommet inn leieinntekter av pianoet for kr 563.92. Vinnerloddet må ha vært kjøpt av foreningen, for 2. februar 1908 ble disponeringen av pianoet diskutert, og beslutningen lød «Salg anbefales og henstilles det til generalforsamlingen at udtale sig om sagen». Det viser seg siden at de beholdt pianoet, som over årene ga foreningen en del inntekter. I februar 1906 behandlet man søknad fra Harstad ungdomslag om leie av salen til møter fra kl 1700 og i ca tre timer. Da ble leia satt til kr 4,- per kveld, men slik at om huset ble bortleid til andre måtte ungdomslaget vike. Høsten 1906 kom det søknad fra furer Evensen som hadde etablert «Evensens kapel» året før. De ville leie salen til sine øvelser. Søknaden må ha blitt innvilget, for i styremøte 29. september 1907 sendte styret brev til Evensen: «Saafremt kapellets gjæld til Harstad Arbeidersamfund kr. 25.- ikke er indbetalt inden 15de oktober førstkommende, vil beløpet blive overdraget sakfører til indkassation». Våren 1907 ba agent Andreas Vorren om at «Bestyrelsen bemyndiges til at bistaa Arbeiderakademiet fast lokale for sine foredrag og møter». Forslaget ble drøftet, og enstemmig vedtatt. Våren 1908 ble vedtatt å avholde åpent møte om «Kirkens adskillelse fra staten» 26. april, søndag etter påske. Man ville da spesielt invitere byens teologer. Men protokollen inneholder intet referat fra dette møtet. Høsten 1911 søkte Harstad og Trondenes Sanitetsforening om fritt hus til «den sist avholdte fest», og det fikk de, uten at samfundet derved ville binde seg for framtida. Men da de i oktober 1912 søkte om fritt hus til en tuberkuloseutstilling sommeren 1913 var det full enighet om at dette ville Samfundet støtte opp om. Og for å komplettere: Da sanitetsforeningen avholdt basar i Samfundet fra 25. november til 2. desember 1912 fikk de også fritt hus. 30. desember gjorde styret slikt vedtak: «Leien av lokalet frafaldes paa grund av at sanitetsforeningens arbeide i Harstad og omegn maa anerkjendes som særdeles godt for de mindre bemidlede i samfundet. Samtidig som leien eftergis henstiller man til samtlige foreninger ved given leilighet, at støtte Samfundet med underholdning et par aftener til indtækt for service til lokalet». Harstad Mandskor ville leie huset til sangermarked i siste halvdel av oktober 1913. Søknaden ble innvilget mot leie av kr 13,- per kveld eksklusive kull. Denne formuleringen skyldtes at Engebret Sølsnes påpekte de uforholdsmessige utgifter til kull foreningen ble påført, ved at kullprisen hadde steget. (I perioden 1910-1913 steg kullprisene med om lag 33 %) I 1913 vedtok styret at ved politiske foredrag skulle leien betales forskuddsvis. 27. juli 1914 behandlet man søknad fra Arbeiderpartiets musikforening om fritt hus til sine øvelser. Da ble vedtaket at «Lokalet stilles inntil videre til gratis disposisjon mot å vike for eventuelle leiere som gir inntekter».

Et av Harstads første kinolokaler

I februar 1910 behandles en søknad fra advokat Hansen om leie av fast lokale for kinematograf. Da vedtok de at lokalet kunne leies for 13 kroner per forestillingskveld, hver tirsdag og søndag. Leien var satt så lav under forutsetning av at kinematografen ville vike for andre leiere som betalte kr 20,- per kveld. Kinoen måtte også vike for arrangement i regi av Arbeidersamfundets møter og basarer etc. Eventuelle ominnredninger på galleriet måtte da bekostes av leieren. Betryggende garanti måtte han også stille – for ett års leie, samt at galleriet o.a. ble satt i samme stand etter leieforholdets opphør. Mye tyder på at dette ble innvilget, for det er utskåret kvadratiske hull i veggen mellom Læseværelset og galleriet, passende til å plassere kinomaskinen bak. Neste gang protokollen nevner kino er i september 1912. Da besluttet styret å søke formannskapet om konsesjon til å drive «kinematografforestillinger i Samfundet». Og 24. oktober 1912 gjorde de nytt vedtak: «Arb.samf andrar formandskapet om konsetion paa drift av kinematograf i minst 5 aar mot en aarlig avgift til bykassen stor kr 1500,- femten hundrede – kroner (enstem. vedt.)». I styremøte 17. februar 1914 besluttet man igjen å sende søknad om tillatelse til drift av kinematograf.

17. mai

I 1904 vedtok styret å arrangere fest for medlemmene der det ville bli servert varm aftens for dem som ønsket, men det ville ikke bli servert alkohol «udenfor måltidet». I 1905 henstilte man til foreningens festkomite om å stå for arrangementet for medlemmer med familie på 17. mai. Da musikkforeningen Hindstein søkte om å leie huset til 17. mai ble de avvist i styremøte 15. mai. Et enstemmig vedtak ga derimot 17.mai-komiteen huset for 10 kroner, mot 15-20 kroner som da var normal leiepris for salen. I 1907 finner vi ingen opptegnelser om festligholdelse av nasjonaldagen. 1908 ble et spesielt år med mye moro. På kvelden var det taler, sang og musikk og restaurant. Men før det ble det arrangert kapproing der kvinner og menn stilte i hver sin klasse med henholdsvis nordlandsbåter og spissbåter. Forslagsstilleren, Simonsen-Sparboe fikk med seg Andreas Fuhr og Hilberg K. Seljestad i det de kalte "Idrettskomiteen". Til å forestå pyntingen av salen ble smed Carlsen, kobberslager Hansen og sersjant Ness valgt i dekorasjonskomiteen. På kvelden åpnet formannen. Dagens festtale var det prost Smith som foresto. Så fortsatte man med Evensens Kapel og Mandssangforeningen. Kapproingspremiene ble delt ut av agent Simonsen-Sparboe. Musikkforeningen Hindstein var også engasjert, så her var alt lagt til rette for en skikkelig festligholdelse av dagen.

Elektrisk lys i Samfundet

Den 1. september 1910 vedtok styret å gå til anskaffelse av ny lysekrone til salen, dessuten at det skulle avholdes folkefest så snart det elektriske lyset var innlagt. I styremøte 24. august 1913 behandlet man en regning fra Harstad Elektrisitetsverk, stor kr 122,75. Regninga ble sendt i retur med anmodning om å få påtegnet tid for arbeidets utførelse.

Skyldig skatt

Til styrermøtet 25. mai 1913 forelå skriv fra advokat Karl Andreas Hanssen med forespørsel om Arbeidersamfundet ville betale skyldig eiendomsskatt for tiden 1906 – 1913, i motsatt fall ville det bli reist søksmål mot Samfundet. Beslutning: «Eiendomsskatten betales, skjønt man ikke kan indrømme at man har nogen forpligtelse hertil». I nytt styremøte 24. august besluttet man imidlertid å undersøke om hvorvidt de øvrige lokaler – f.eks ungdomslaget, losjene o.l. er skattlagt, og evt. Undersøke om skatten kunne ettergies. Alt tyder imidlertid på at de måtte betale skatten.

Forskjell på folk

Da Harstad socialdemokratiske forening i 1910 søkte om å få leie læseværelset eller restauranten gratis til sine møter, ble søknaden avslått med 5 mot 4 stemmer. Dette virker å ha vært en kilde til ergrelse blant deler av foreningens medlemmer. Det ble nok ikke bedre i mars 1913 da Harstad og omegn arbeiderforening søkte om å få leie læseværelset til 1 krone per gang, som heller ikke ble innvilget. Da man behandlet søknaden fra Samvirkende fagforeningers sangforening om å få leie læseværelset gratis til sine øvelser, besluttet man imidlertid at sangforeningen skulle ha fritt hus i en tre måneders prøvetid, under forutsetning av at den ytte «Arbeidersamfundet gratis assistance». Men i mai 1913, da den sosialdemokratiske formannen fortalte at han hadde innvilget fritt hus til unitarpresten Kristofer Janson i anledning et foredrag, var dette trolig årsaken til at han ble skiftet ut på neste årsmøte.

Tiden etter 1914

Striden om foreningen og lokalene varte lenge, og svingte i takt med tiden.
Foto: Klipp fra Harstad Tidende juni 1949 Gunnar E. Kristiansen.

Hele byens kulturhus med visse restriksjoner

Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Ved neste splittelse i Arbeiderpartiet; november 1923 beholdt kommunistene flertallet i lokalpartiet. Og lovene ble da endret slik at nå måtte Samfundets medlemmer være medlem av Harstad Arbeiderparti avd. NKP.

Multikultura

Alle mulige aktiviteter foregikk i huset; filmframvisning, teater, revyer, partipolitiske og andre møter. Forfattere, scenekunstnere, sangere og musikere fra hele Europa har gjestet scenen på Samfundet.

Krig

Under 2. verdenskrig, fra aprli 1940 ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da tyske okkupanter kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av NS som omdøpte det til NS-huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale NS-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlemmer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av tyskerne og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino.

Fra den offisielle åpninga av Samfundet 28. august 1982. Fra venstre: Magne Mortensen (NKPs landsstyre), Ingebrigt Andersen (byggeleder), Aage Rønning (foreningens kasserer i 55 år), Ditlef Iversen (bygningsarbeider), Gunnar E. Kristiansen (foreningens formann) og Arne Kristoffersen (prologforfatter) Foto: Johs. Sørvoll (Nordlys)

Ny-renovering

Ved slutten av 1970-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering[1], under ledelse av formann Gunnar E. Kristiansen, fylkeskonservator Jens Storm Munch og Ingebrigt Andersen. Igjen fikk møtene, dansekveldene, de religiøses møter i regi av Jehovas Vitner så vel som Læstadianerne, lørdagskafeene, bingo-kveldene, konsertene og tombolaene en ny giv. Den lokale Høyre-foreningen og den gryende ml-bevegelsen fant huset attraktivt som base for sine arrangementer. Byens kommunistparti (NKP) brukte leseværelset til studier og kurs - og når personer som major og redaktør Christian Christiansen (landskjent under sinaturen C.C. i Morgenbladet og Dagbladet) kom for å fortelle om sin erfaring med overvåking av kommunister og andre, ble det arrangert møter i storsalen. Til ett slikt møte kom pressefolk fra hele Norge: Aftenposten, Friheten, Stavanger Aftenblad, Nordlys, Harstad Tidende, NRK og andre mer perifere medieorganer. Men hovedtyngden av leie og bruk var det de lokale idrettslag, vel-foreninger, sangkor, korps o.l. som sto for. Utleieprotokollene viser et vell av fornøyde leietakere. Pensjonistenes eget sangkor såvel som Harstad kirkes jentekor gjorde stor furore med sine glade konserter fra den renoverte scenen. Gjennom flere år ble huset benyttet som Barnas Festspillhus i regi av Festspillene i Nord-Norge.

I 1996 ble bygningen solgt til et reklamebyrå. Dermed var et langt kapittel i den ærverdige bygningens betydning for Harstads kulturliv avsluttet.

Landsdelsmusikerne i Troms likte huset så godt at de lot seg avfotografere i inngangspartiet, og brukte bildet i markedsføringen av ensemblet. Karin Olsson, Cello. Odd Sveinung Johnsen, bratsj. Ingvor Edhborg, fiolin. Britt Kristin Pedersen, klaver og Paul Wåhlberg, fløyte og gruppens leder. Foto: Troms Fylkeskommune.

Minnefond

I 1996 var det slutt. Huset ble solgt. Etter at gjelden var gjort opp, ble pengene satt inn i en stiftelse til minne om foreningens mangeårige kasserer Aage Rønning og Sigurd Simensen. Simensen er den formann i Samfundet som har hatt lengst funksjonstid[2]. Harstad Arbeidersamfunds minnefond har år om annet gitt betydelig støtte til unge utøvende kulturarbeidere med tilhørighet til Harstad. I stiftelsens styre, som fordeler rentene av fondet har blant andre bibliotekssjef Torny Nikolaisen og politisk redaktør i Harstad Tidende, Odd Rikard Olsen vært sentrale aktører.

Kilder

  • Bygdnes, Frode : "Harstad Arbeidersamfund sin første protokoll" i Årbok for Harstad 2010.
  • Protokoller for Harstad Arbeidersamfund fom 1904.
  • Stiftelsen Harstad arbeidersamfund til minne om Aage Rønning og Sigurd Simensen.
  • Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie, bind IV 2. utg. Harstad 1978
  • E-post fra Kristian Holst 17. juli 2012 – om prisen på kull i 1913
Arne Kristoffersen hadde skrevet og framførte prologen under gjenåpningen av Samfundet. Foto:Johannes Sørvoll
Magne Mortensen, Narvik, landsstyret i NKP overrakte relieff av Karl Marx.Foto:Johannes Sørvoll
Samfundets formann beundrer et utsnitt av gaver etter den offisielle åpningen sammen med kona Solveig. Foto:Johannes Sørvoll

Referanser

  1. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=140
  2. http://www.eiker.org/Artikler/be/be-2008-08-07-SigurdSimensen.htm