Herman Colbjørnsen Øyset

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Herman Colbjørnsen Øiseth»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.

Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell.

Tidlig liv

Anne Brannfjell tjente hos Øyset i unge år, og de fikk to barn sammen utenfor ekteskap.

Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. Herman Colbjørnsen Øyset fikk etternavnet (også skrevet Øiseth eller Øyseth) fra garden Øvre Øyset i Vinger, der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet Colbjørnsen, er derimot usikkert.

Gullsmedgjerning

Øyset tjente først som lærling hos gullsmed Halfdan Urdal i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.[1] I 1846 lagde han den norske arvefyrstekrona, som var tegnet av Johannes Flintoe. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania bedømmer den slik:

Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.[2]

Øyset var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.[3]


Familie

Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I 1835 fikk Øyset skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.[4] I 1838 kjøpte han så Akersgata 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.[5]

Herman Øyset ble gift to ganger, hans første kone var niese Olivia Andrea Rebekka (1817-1843) som var datter av hans bror Hans Christian. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra Vardal: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona Anne Brannfjell (1815-1905).

Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i Kristiania domkirke 11. desember 1845. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i Nedre Slottsgate 19 i Kristiania fra 1846, da Øyset kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.[6] Øyset døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.

Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Arbeider

Øyset utførte iallfall disse arbeidene:[7]

  • Alterkalk og disk med bymerke, guardeinstempel og årsstempel 1844, Stange kirke.
  • Alterkalk, Sand kirke i Nord-Odal.
  • Vinkanne, Slottskapellet.
  • Arvefyrstekrona.
  • Fiskespade med guardeinstempel, årsstempel 1835, månedstempel og lødighetsstempel, Norsk Folkemuseum.
  • Strøskje, Norsk Folkemuseum.
  • Spiseskje med årsstempel 1834 og lødighetsstempel, Norsk Folkemuseum.
  • Gaffel med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1843 og månedstempel, Norsk Folkemuseum.
  • Teskje med årsstempel 1835, Norsk Folkemuseum.
  • Kaffe. og sjokoladeservise med bymerke, guardeinstempel, årsstempel 1844 og månedstempel, privat eie.
  • Pokal med årsstempel 1845, privat eie.
  • Fløtemugge med årsstempel 1841 og lødighetsstempel, privat eie.
  • Suppeøse med årsstempel 1835 og lødighetsstempel, privat eie.

Referanser

  1. Grevenor, side 366 og 372. Øyset er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.
  2. Grevenor, side 242.
  3. Grevenor, side 372.
  4. Kirkeby 1969, side 302.
  5. Grevenor, side 372.
  6. Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.
  7. Fossberg 1994, side 115.

Kilder og litteratur

Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1881, dødsannonse for Herman Colbjørnsen Øyset.

Lenker