Visste du at alle artikler i denne wikien er under kontinuerlig utvikling?
Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget!
Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Herman Wedel Jarlsberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805. Maleri av Chr. Horneman.

Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779, død 27. august 1840) var politiker og lensgreve, og en av de ledende personen ved Riksforsamlingen i 1814.

Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg virket som diplomat. Moren var Catharina von Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i København fra 1799, og tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet i 1801. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen.

Han var privatsekretær hos E.H. Schimmelmann i 1801, assessor ved FInanskassedireksjonen i 1803 og sekretær ved Finanskommisjonen samme år.

I 1806 ble han amtmann i Buskerud, et embete han satt i til 1813. Han giftet seg den 19. mai 1807 med Karen Christiane Andrea Anker, datteren til godseier Peder Anker og Anna Elisabeth Cold. På samme tid brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Storbritannia, og Wedel Jarlsberg fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene som leder av Provideringskommisjonen. Dette skulle bli en stor utfordring. Han var også medlem av Regjeringskommisjonen 1808–1810 og Overkriminalretten 1807–1810. I 1809 fikk han rang av kammerherre, og samme år ble han ridder av Dannebrogsordenen. Han ble kommandør av den samme i 1812, og ordensskattemester i 1818.

I 1811 døde faren, og Herman Wedel Jarlsberg ble greve til Jarlsberg.

Unionstilhenger

Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under krigen 1808-1809 ledet Wedel Jarlsberg et eget frikorps. Han begynte i 1809, etter at den svenske adelen avsatte Gustav IV Adolf, å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz Selskabet for Norges Vel.

Etter at Danmark ved Kielfreden i 1814 måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På Riksforsamlingen, der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for Unionspartiet.

I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån han hadde tatt opp i Berlin, men han ble frikjent. Samme år ble han finansminister, med svigerfaren Peder Anker som statsminister. Han satt på Stortinget fra 1824 til 1830, og var stortingspresident i 1824, 1827, 1828 og 1830. I 1836 ble han stattholder i Norge med fullmakter som visekonge. I 1825 ble han Serafimerridder, og i 1828 ble han prokansler ved Universitetet.

Verkseier

Herman Wedel Jarlsberg tok initiativet til den første logebygningen i Christiania (Gamle Logen), innviet i 1839, ved plassen som siden 1852 har hatt navnet Grev Wedels plass.

I tillegg til politikken hadde han store eiendommer, og han arvet i 1824 Peder Ankers jernverk: Bærums Verk, Fossum Verk, Maridalen Verk, Hakadals Verk og Moss Jernverk.

Wedel Jarlsberg døde i Wiesbaden i Tyskland i 1840. Hans sønn Harald Wedel Jarlsberg arvet jernverkene etter ham.

Det ble i 1845 reist et monument over ham på Dronningberget på Bygdøy. Denne ble restaurert i 2007, som en del av regjeringens gave til kongeparet i forbindelse med deres 70-årsdager. I nærheten går Wedels vei, som fikk navn etter ham i 1917.

Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo ble oppkalt etter ham i 1852, og i 1898 ble Grev Wedels plass i Drammen navngitt.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker