Husmannsvesenet i Lørenskog

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Husmannsplassen Nordre Tangen: Antall husmenn i Lørenskog nådde et høydepunkt omkring 1865, da var det omtrent 110 husmannsfamilier. Særlig hadde området rundt Losby et omfattende husmannsvesen. Fram mot årshundreskiftet gikk tallet ned, og ved folketellingea år 1900 var det bare ca. 20 husmannsfamilier tilbake.
Husmannsplassen Søndre Tangen under Losby.

Husmannsvesenet var svært utbredt i Lørenskog, da man totalt kjenner omtrent 250 navngitte husmannsplasser i kommunen. Mange av disse eksisterte bare en kort periode. Husmannsplassene ble definert ved at de ikke var skyldsatte og svarte skatt til staten. Husmennene betalte derimot avgift av plassene sine til eierne av jorda der plassene lå, og de pliktet som regel å bidra med arbeidskraft. Til mange husmannsplasser hørte det noe jord, men ikke til alle. Framveksten av husmannsvesenet skyldtes først og fremst en kombinasjon av kraftig befolkningsvekst og knapphet på jord. Husmennene og deres familier var ikke noen ensartet befolkningsgruppe – noen var rene jordbrukere, men mange drev håndverk eller hadde arbeid utenom jordbruket, for eksempel på sagbruk. Velstanden kunne også variere, men jevnt over levde husmannsfamiliene i svært trange kår.

Folketellinga 1801 har registrert ca. 85 husmannsfamilier i Lørenskog, mens det til sammenlikning var ca. 40 gårdbrukerfamilier. Av husmennene var vel halvparten direkte knyttet til sagbrukene – bare på Haneborgs grunn fantes det 21 husmenn, og 13 av disse var sagmestere. Antallet husmannsfamilier kulminerte omkring 1865, og i folketellinga for dette året er ca. 110 familier nevnt som husmannsfamilier. Veksten hadde funnet sted særlig omkring Losby. Antallet husmenn i Lørenskog gikk så tilbake, og i folketellinga 1900 ble bare vel 20 familieoverhoder klassifisert som husmenn, nesten alle under Losby. På dette tidspunktet hadde industrien gjort sitt inntog i bygda, noe som ga arbeidsplasser til mange. Avviklinga av husmannsvesenet var imidlertid et generelt trekk. Losby-husmennene fikk etter hvert tittelen oppsittere, men i praksis var de husmenn fram til midten av 1900-tallet.

Den største tettheten av husmannsplasser og bevarte husmannsstuer i Lørenskog finnes i Losbydalen, særlig rundt Mønevann. Se bl.a. artikler om Finnland, Garterud, Geiterud og Sotue.


0230 Lorenskog komm.png Husmannsvesenet i Lørenskog er basert på en artikkel publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.