Hverven (Stange gnr. 31/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Hverven (Stange)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hverven
No-nb digibok 2011022205227 0381 1.jpg
Hverven i Norske storgårder, 1950. Hovedbygningen ble reist 1818.
Først nevnt: 1225?
Sted: Ottestad (Stange)
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 31
Bnr: 1
Type: Gård
Postnummer: 2312

Hverven er en gard (gnr. 31/1) i StangeHedmarken. Den er nevnt første gang i Håkon Håkonssons saga, der det står at ribbungene brente store Ottastadir og Hervin i forbindelse med slaget på Stange i 1225.[1] Garden var delt i de to bruka Store og Lille Hverven fra iallfall 1384, men ble samla til ett bruk igjen i 1818 av Ole Olsen Hverven (1774-1832). Han oppførte den svært spesielle stenbebyggelsen på garden som står der i dag. Garden er stadig i etterslekta etter Ole Hverven, og hadde per 2020 et areal på 1193 dekar, av dette 807 dekar fulldyrket mark og 279 dekar skog.

Navnet

Hverven er «vin»-navn, og stammen kommer utvilsomt av hverfa = vende, sier Rygh. Det uttales alminnelig Værva.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok.

Den nevnes i Håkon Håkon­sens saga kap. 126. I 1225 bren­te Ribbungene store Ottastadir og Hervin. «Her bodde 2 kongsmenn, som rådde mest hos bøndene.»

I 1384 eide Haftor Haraldson stor Hverven og Narve lille Hverven. Det var altså allere­de da 2 gårder, og disse ble i 1818 slått sammen til en gård Hverven.

Haftor Haraldsons far het Harald Jammeltson, visstnok «av våpen», da hans ektefelle Gjertrud kalles «hustru». Harald var antagelig inngiftet til Hverven. Gjertrud bragte ham Reinsvoll i Romedal.

Fru Joron Jammeltsdatter, som før 1360 eide jord i Ottestad, er antagelig en søster av Harald. Joron skjenket til Lavranskirken i Tønsberg 2 marke­bol og til Mariakirken i Oslo 12 øresbol i Ottarstadir på Hedemarken. Haftor Haraldsen på Hverven hadde en søster, Helga, gift med Gunnar Holtason, som hørte til en hirdmannsætt med skjoldmerke: en stjerne. Gunnar Holtason arvet Hverven etter sin svogers død o. 1400. I 1408 var han kongens ombudsmann over søndre del av Hedemarken. Hans sønn Holte, nevnes som lagrettemann 1440 og 1457. Gunnar Holtasons far Holte Gunnarson var Sigurd Haftorsons tjener og sendemann, og hans hustru Ronnog var muligens av slekten Bolt.

I 1520-årene er Erik og Carl oppsittere, i 1537 er nevnt Bjørn Hverven. 1574-79 er Jens Hverven kirkeverge i Stange kirke. I 1585 Herredags dom­bok bind III står: Jens Olufsen på Hverven i Stange har tjent kongen med gerust hest og harnisk på egen bekostning (Mogens Svales attest). Han har dessuten forstrakt kongen med noe sølv, og noe er ham frarøvet. Han søker om at den gård han bebor, må unnes ham kvitt og fri for skyssferd og annet i noen år.

For Stor Hverven er Anders oppsitter 1612-18, Alf 1620, Markus 1623-29. Gården er prostigods. Fra 1630 er Kjeld Olsen Nøttestad oppsitter (f. o.1600, d. o.1674). Ved folketellingen 1664 bruker hans sønn Ole Kjeld­sen alt, (Kjeld Olsen intet). Kjelds sønn, Laurits, er da 21 år. Ole Kjeldsen finner vi senere på Ottestad (skifte 31/5 1699), Laurits (Lars) på Veflen til o. 1700.

1/9 1663, tgl. 14/9 1665 skjøte på Hverven fra kongen til Hr. Christofer Evertsen Hjorth, sogneprest i Stange.

Ved matrikuleringen 1669 er Morten Nilsen eier - tidligere Marie kirkes prostigods - skyld 3 skpd. tg. Morten Nilsen var gift med Hr. Christofers enke. Det heter da: «Engen er god og vidt begreben. En hage til gården med sveland udi. Hommelhage.»

Ved tinget 21/2 1666 hadde Morten Nilsen utsagt Kjeld Stor Hverven og Henrik Veen fra deres gårder. Kjeld hadde opplatt ½ pd. i gården til sin sønn og hadde avtalt med sogneprest Chr. Hjorth om at han skulle overdra gården til Kjeld for samme pris. Kjeld søkte kongen om å bli sittende og var villig til å betale 50 rdr. i overpris. Ved resolusjon av 13/2 1666 ble fogden pålagt å hjelpe Kjeld til rette, da det er kongens ønske at brukeren skal ha forkjøpsrett. Men Morten blir sittende på gården. Ved tinget 21/2 1666 blir de forlikte således at Kjeld får 120 rdr. og skal flytte. Vi finner ham siden på Veflen. Ved tinget 19/10 1674 er det tvist mellom Morten Nilsen og Kjeld Olsen Veflens arvinger om et stuehus m. v. 1678 -79 betaler Morten Nilsen i tiende: 2 settg. rug. 2 t. bygg, 3 t. 2 settg. blandkorn. 1688 er Anders oppsitter, skylden er 3 skpd. tg. Gården er Morten Nilsen assignert.

Siden er gården kommet i oberst Georg Reichweins eie. Ved tinget 30/10 1701 fraskriver Morten Nilsen seg all rett i Stor Hverven «som på grunn av gjeldsutlegg er vorden mig forkommen». Morten Nilsen døde i Kristiania 1705.

Ved skjøte 4/3 1702 selger oberst Georg Reichwein gården til Erik Hal­stensen, kjøpmann i Kristiania, for 1080 rdr. (skyld 3 skpd. tg.). Ved ma­trikuleringen 1723 er Erik Halstensen eier. 10/1 1724 er det skifte etter Erik. Hans enke Anne Caspersdtr. bruker gården til hun ved skjøter 10/12 1733 og 6/4 1735 selger gården til eldste sønn Halsten Eriksen. Ved tinget 23/7 1731 stevner Halsten Eriksen sin mor fordi hun har bortforpaktet gården til oberst Fredrik Vilhelm Lützow. Lützow var født i København 12/5 1674 og er begravet ved Ottestad kirke 4/4 1732. I 1734 ber Erik Hal­stensens enke, Anne, om på sønnenes vegne å få utbetalt arven etter sin mann. Halsten Eriksen drev landhandel på Hverven. 29/6 1741 søker han og flere landkremmere om å få handle som før. Kanselliets resolusjon går ut på at det ikke kunne innvilges. 19/11 1745 stevner fogden Halsten Eriksen for å ha drevet krambodhandel mot Kristiania bys privilegier, men han går fri for tiltalen. 3/6 1751 klager Halsten over at han må holde 2 dragon­hester. Han har 6 hester, hvorav 1 dragonhest, men på grunn av gårdens beskaffenhet og hans store gjeld vil han ruineres. Han anfører at Gle­stad har 16 hester, men bare 1 dragonhest. Ved tinget 25/7 1747 fredlyser Halstein gårdens seter «Schulivang». Ved tinget 15/11 1754 stevner Peder Syvertsen landkremmeren Halsten Eriksen for å ha ført flere sorter varer enn bevilget, men stevningen ble frafalt. Halsten Eriksen var gift med Fredrikke Lovise Hvid på Sakslund. Halsten Eriksen døde i 1764.

1/9 1773 ble opprettet kjøpekontrakt om Hverven mellom Halstens enke og hennes svigersønn Johan Fredrik Grundt, g. m. Anne Halstensen. Ved skifte etter Anne 18/4 1780 ble gården taksert for 4000 rdr. Formuen var brutto 6800 rdr., netto 800 rdr. J. Fr. Grundt ble i 1780 gift igjen med Catharina Hedvig Robsahm (Nordvie). 4/9 1785 pantsetter J. Fr. Grundt - borger til Kristiania og landkremmer på Stor Hverven - gården til prokurator Ytter på Atlungstad for 1360 rdr. og til Stange kirkers regn­skapsfører Christen Ringnes for 1946 rdr.

J. Fr. Grundt døde i 1785, og enken ble gift igjen med prokurator Nils Ytter.

Ved skjøte 8/11 1787 selger prok. Nils Ytter gården til løytn. Christen Stud og frue Dorotea Halstensen for 7300 rdr. og føderåd til Ytter og frue. Disse får bl. a. til bruk Muslijordet og Ottestadløkken.

Hverven store.

Ved skjøte 6/7 1790 selger Hans Jacob Grundt (vaktmesterløytnant ved Kongsvinger festning) for myndling Nils Dorph Grundt (f. 1779, sønn av J. Fr. Grundt) gården store Hverven til prokurator Nils Ytter for 7599 rdr. og ved skjøte 9/8 1794 selger Ytter til Jonas Wahl for 7000 rdr. og føderåd til Ytter og frue.

Ved skjøte 26/5 1798 selger Wahl til Even Tjøstelsen Åsterud fra Nødsle for 7100 rdr. og ved skjøte 29/4 1802 selger Even Tjøstelsen til Ole Olsen Bolstad fra Åmot, og hans slekt har senere eid gården.

Ole Olsens bror, Tarald, kjøper i 1808 lille Hverven og fra 1818 er begge gårdene brukt sammen under navnet Hverven.

Ole Olsen Hverven var født 25/3 1774 og døde 16/5 1832. Han var gift med Ingeborg Madsdtr. n. Nøttestad (f. 14/1 1783, d. 1868). Etter Ole Olsens død brukte hun gården sammen med eldste sønn, Ole Olsen, inntil yngste sønn, Didrik Hverven giftet seg i 1852.

Didrik Hverven overdro gården i 1886 til sin søstersønn Peter Gjestvang (lille Skjelve), (g. m. hans brordatter Oline Ottestad.)

Peter Gjestvang døde i 1908, og i 1910 ble gården overtatt av hans sønn løytnant Gulbrand Gjestvang - nå major i feltartilleriet.

Da Ole Bolstad kjøpte Stor Hverven i 1801 var gården dårlig brukt og med dårlige hus. Han bygde opp husene, i 1806 ble det hvelvete stenfjøs bygd (brukes nå som svinehus), i 1809 det store stabbur av sten, i 1816 var den store hovedbygning ferdig, også av gråsten. Den er nå fredet. Bygging av fjøset som hvelv var nok den gang en ukjent byggemåte. Folk trodde at det ville falle sammen når støttene ble tatt vekk. Det fortelles at Tarald slo vekk støttene etter at han først hadde gått til alters.

Foruten bygging av husene ble i Ole Hvervens tid store strekninger av jord dyrket, og det er nok fra hans tid de ord skriver seg som ennå lever i folkemunne: «Guds makt er stor, men Hvervamakta er større».

Dyrkingen ble fortsatt i Didrik Hvervens og Peter Gjestvangs og den nå­værende eiers tid. Et stort stenfjøs i vinkel med det hvelvete ble bygd av Didrik Hverven og Peter Gjestvang, ny treskelåve og stall-låve ble bygd av Gulbrand Gjestvang, likeså potetbu. Gården er nå den nest største kornleverandør i bygda. Ca. 100 000 kg korn i en av de siste år under krigen.

Ved en besiktigelse 15/10 1731 var det følgende hus på Stor Hverven:

1) Den nye stuebygning med sval øst i gården (kalt øvre bygning), med dagligstue, storstue, kjøkken, spiskammer, fadebur og 1 sengekammer i 1. etasje og 2 soveværelser, hvorav det ene kalles salen. 2) Søndre stue­bygning, som har sal over stuen. 3) Bryggerhus. 4) Drengestue, 5) 2 låver med gulv og treskelåve. 6) Stall med treskelåve og stalltrev. 7) Vedskåle med 1 kammer over. 8) 1 fæhus med 18 båser, 1 fæhus med 24 båser, 1 kal­vebinge og desuten 1 rum til 6 kreaturer (uten innredning). 9) 1 svine- og kalvhus. 10) Stabbur i 2 etasjer med 6 kornbinger i 1. etasje. 11) Badstue. 12) Smie. 13) Kvernhus. Det var store mangler ved husene.

1/10 1802 var Ole Olsen eier. Skyld 3 skpd. tg. Takst 3600 rdr. 1816 var gårdens takst 10000 spd., løsørets 500 spd. Ole Olsen eide dessuten 2500 spd. og betalte i sølvskatt 247 spd. 60 skill. 1818/19 fikk Hverven store med Hverven lille sammenligningstall 100. 1838 er enken Ingeborg Madsdtr. eier. Skyld 39 dlr. 2 ort 15 skill. 1886 er Didrik Olsen eier, skyld mk. 68,59. Skyld i 1939 mk. 68,67. Fraskilt er Granly og Høistad. Innkjøpt litt jord fra Hosmestad.

Jordfunn på Hverven. 1) Sverd av jern, tve-egget, spydspiss av jern ­fra eldre jernalder. Bruddstykker av jern (spyd m. v.). Stykker av 2 lerkar. 1 par sporer av bronse, bronserester, et hundeskjelett. 2) Munnbitt av stangbissel av jern - yngre jernalder, 3) Sverddoppsko av bronse, gjen­nombrutt arbeide. Spore av jern - middelalderen. 4) Perle av sten.

1 gravhaug, ca. 200 m. sydøst for husene, «Badstuhaugen», og antagelig 1 i havningen vest for jernbanelinjen (litt syd for stasjonen) , utgravd.

Chr. N. Ringnes forteller i «Bondeslækter i Stange» at Ole Olsen Bol­stad og hans bror Tarald i sin ungdom arbeidet som skomakere i sin hjem­bygd Åmot. Senere drev de med forpaktning av skog, bl. a. hadde de en større forpaktning av Vangs almenning, hvorved de tjente så stor formue at de kunne kjøpe Stor Hverven i 1801 og senere Lille Hverven. Ved sølv­skattens utligning til Norges bank i 1816 var Ole Hverven den største skatt­yter i bygda og hans bror Tarald satt gjeldfri på Lille Hverven. Ole Hver­ven var også av de få i Hedemarken som ga 100 rdr. til et norsk universitet.

17/9 1817 ble sluttet en kontrakt, hvor Ole Olsen Løseth i Åmot bortfor­paktet en nordre Løseth tilhørende seter, Storåsen, til Ole Hverven for en besetning på 12 hester, 60 stor- og småfe og 60 sauer mot en avgift pr. år av 7 tønner godt bygg, som skulle hentes på Hverven.

29/3 1819 avstår Ole Olsen nordre Løseth til Ole Hverven den østenfor Rena liggende seter, Nordseter, hvor han tillates å rydde setervoll. Bygsel for Ole Hverven og hustrus levetid. Havnerett for 16 hester, 60 storfe og 60 sauer 21/4 1830 hadde Ole Hverven av eieren statsråd Rosenkrants fått bygselretten for nordre Løseth, da Ole Olsen n. Løseth var kommet i øko­nomiske vanskeligheter.

7/1 1832 ble opprettet kontrakt mellom Ole, nordre Løseth og Ole Hver­ven: «Da jeg Ole n. Løseth er blitt enig med Ole Hverven til foråret å modta gården nordre Løseth til bruk, så tilstår jeg (Ole Løseth) Ole Hver­ven å beholde Nordseteren efter den forrige avtale av 29/3 1819 og tillige sæterløkken som godtgjørelse for den av ham oppførte høilade og i avvigte høst pløide den igjenlagde aker. Likeså tillater jeg Ole Hverven å fiske i Rena og Storsjøen, da Ole Hverven holder en kar og fiskeredskap og jeg selv den øvrige hjelp, og vi da deler fisken i 2 lige dele.»

11/8 1846 kjøpte Ingeborg Hverven av interessentene i kjøpet av de Hafslundske eiendommer i Østerdalen seteren Nordsæteren for 1200 spd. med havnerett for 16 hester, 60 storfe og 100 småkreaturer.

25/7 1862 ble Nordsæteren ved utskifting av bruksrettigheter i Løseth skog tildelt en skogteig på 1370 mål. 1876 bygde Didrik Hverven nytt størhus i seteren.

Kort slektstavle.

Kjeld Olsen, f. o. 1600, sønn av Oluf Torstensen Nøttestad, var bruker av Hverven fra 1630 til 1665. Han var odelsbonde og brukte i 1623 Ringnes sammen med sin eldre bror Torsten og skatter i 1628 av 3 skpd. 1½ hud i Veflen. Kjeld hadde barna:

  1. Ole Kjeldsen, f. o. 1630, bruker av Ottestad (skifte 21/5 1699). Hans første hustru er ukjent, g. m. 2. Goro Nilsdtr. Veflen (se Ottestad n.).
  2. Laurits (Lars) f. o. 1643, d. o. 1700, eier av Veflen, g. m. Kirsten Engebretsdtr. Hosmestad (skifte 13/11 1712).
  3. Ran­di Kjelsdtr. g. m. Kjeld Steffensen Ottestad n., f. o. 1614.
  4. Marte Kjelsdtr. g. m. Laurits Jonsen Hosmestad (skifte 10/10 1664).

Morten Nilsen, som overtok Hverven i 1665, var kommet hit opp fra Kjøbenhavn i 1661 og var blitt fogd i Østerdalen, men fikk avskjed i 1664. Han ble så skifteforvalter i Oplandenes lagdømme, men ble kort tid etter fradømt denne stilling. Sogneprest Christofer Evertsen Hiorth, som fikk kongeskjøte på Hverven i 1663, døde straks etter, og Morten Nilsen ble gift med hans enke Maren Lauritsdtr., datter av sognepresten i Grue, Laurits Olufsen, som var kommet i besittelse av mange gårder også på Hede­marken. Mortens sønn, Christofer Mortensen Hiorth, var eier av Harstad i Stange o. 1720, nordre Røne fra 1728, og her var slekten i 3 generasjoner.

Erik Halstensen, d. 1723, skifte 10/1 1724, g. m. Anne Caspersdtr. Barn:

  1. Halsten (1706-7/3 1764), neste eier,
  2. Casper (1712-32),
  3. Hans Chri­stofer, f. o. 1715, student,
  4. Anne Margrete, f. o. 1705, g. m. Conrad Lohn,
  5. Karen, f. o. 1707,
  6. Cathrine Hedvig, f. o. 1709.

Halsten Eriksen (1706-64), 1734 g. m. Fredrikke Lovise Hvid. Barn:

  1. Erik, dp. 15/9 1735, begr. 7/8 1776.
  2. Anders Hvid, i 1784 i Kjøbenhavn,
  3. Johanne Dortea, 1/11 1781 g. m. løytnant Christen Stud (1727-1801),
  4. Cathrine Hedvig, g. m. løytnant Christen Stud. Barn: a) Christian Fre­drik. dp. 20/3 1769, b) Halsten, dp. 27/3 1771,
  5. Anne, d. 1780, g. m. Johan Fredrik Grundt (1736-85),
  6. Cathrine Lorentse, 1/7 1763 g. m. auditør Engebret Dahl. Barn: a) Andreas, dp. 5/12 1763. 6) Friderica Lovise, dp. 15/4 1765,
  7. Abel Carine, 14/10 1775 g. m. løytnant Ole Peter Riis. Barn: a) Susanne Lovise, dp. 1/8 1776.

Johan Fredrik Grundt (1736-85) og Anne Halstensen hadde sønnen:

  1. Nils Dorf Grundt, dp. 23/9 1779.

Johan Fredrik Grundt ble 27/4 1780 g. m. 2. Catharina Hedvig Robsahm, Nordvi. Barn:

  1. Lars Jacob Grundt (1781-), gift 1810 med Johanne Jensdatter. Se familiens oppføring under Elisenberg.

Enken Catarina Hedvig ble 1786 gift igjen med prokurator Nils Ytter og hadde barna:

  1. Kristine Friderica, dp. 9/9 1787, g. m. 9/7 1810 løytn. Fri­drik Georg Beichmann,
  2. Nils Ytter, f. 1788, 19/7 1810 g. m. Marie Dortea Falk, Veflen, f. 1786,
  3. Stine, f. 1789,
  4. Johan Engelhard, dp. 13/5 1792.

Nils Ytter var g. m. 1. 30/12 1782 Kirsti Evensdtr. Østby og hadde bl. a. 1 sønn, Ditlef Nicolay, dp. 15/10 1783.

Jonas Wahl, g. m. 27/1 1799 Marte Kjerstine Hansdtr. (Tokstad). Barn:

1) Hanna Marie, dp. 27/3 1806.

2) Rikard Andreas Høyer, dp. 11/6 1810.

Even Tjøstelsen Nødsle, f. 1770, 25/7 1794 g. m. Eli Jørgensdtr. Huseby, f. 1778 (skifte 30/8 1847). 1 sønn

  1. Tjøstel, dp. 25/8 1796 - ved skiftet i 1847 er han sinnsyk.

Ole Olsen Bolstad, f. 25/3 1774, d. 16/5 1832 - sønn av Ole Pedersen Nygård og Marit Olsdtr. Bolstad, Åmot. G. m. Ingeborg Madsdtr. Nøttestad, f. 14/1 1783, d. 15/7 1868. Barn:

  1. Ole, f. 4/10 1806, d. 6/1 1871 ug.
  2. Anne Matea, f. 19/7 1810, d. 13/3 1895, 20/1 1834 g. m. lensmann Nils Ringnes, ø. Dælin,
  3. Petronelle, f. 22/7 1811, d. 16/1 1858, 20/1 1834 g. m. landhandler Gulbrand Gjestvang, Skjelve,
  4. Martinus, f. 14/4 1813, d. 1896, 19/4 1833 g. m. Tolline Thommesdtr., v. Dælin,
  5. Taroline (1815-31).
  6. Johan, f. 25/2 1818, d. 1891, 29/4 1841 g. m. Andrea Gjermundsdtr. Ottestad,
  7. Otti­nus (1822-32),
  8. Didrik, f. 19/11 1823, neste eier.

Didrik Olsen Hverven, f. 19/11 1823, d. 1/11 1918, 26/4 1852 g. m. Dorte Olsdtr. Hosmestad, f. 1829, d. 19/5 1854. 1 sønn:

  1. Ole, f. 22/2 1854, d. 22/5 1854.

Didrik Hverven drev gården i mange år og hadde stor slekt og mange venner. På sin fødselsdag 19. november holdt han åpent taffel for sine venner og slektninger og det kunne hende at Oppimot 100 gjester den dag møtte på Hverven for å lykkønske ham.

Peter Gjestvang (Skjelve), f. 30/11 1850, d. 1/4 1908, 25/9 1876 g. m. Oline Ottestad, f. 17/12 1849, d. 1924. Barn:

  1. Ole Gjestvang, f. 22/7 1878, landhandler Høistad, Ottestad,
  2. Gulbrand, f. 30/12 1879, major, neste eier.
  3. Ingeborg, f. 28/5 1881, d. 1934 ug.
  4. Didrik Hverven, f. 24/12 1882, g. m. Olga Oustad, Nødsle, d. 1916,
  5. Astrid, f. 11/7 1884.
  6. Johan Gjestvang, f. 17/6 1886, d. 2/6 1931, dyrlege, veterinæroberstløytnant (veterinærin­spektør) , g. m. Ragnfrid Hirsch, datter av apoteker Robertus Hirsch, Trondheim.
  7. Peter, f. 1/1 1888, agronom.
  8. Ottar (1889-90),
  9. Matea (1891-1903),
  10. Trygve, f. 14/9 1893, gbr. i Hernes, Elverum.
  11. Dagny, f. 30/5 1895, g. m. gbr. Mads Haslum, Haga, Bærum.

Gulbrand Gjestvang, f. 30/12 1879, offiser 1900, major i feltartilleriet. 1916 g. m. Borghild Styri, f. 17/9 1888, d. 7/11 1941, datter av gårdeier Nico­lai Bernhard Hansen og Anna Haug, Odal. Barn:

  1. Ingeborg, f. 17/6 1918, 1946 g. m. hotelleier Gudbrand Søberg, Hamar, sønn av stadslæge Otto Sø­berg og Magnhild, f. Rostad, Værdal,
  2. Anna Randi, f. 15/7 1920, 1945 g. m. tannlege Schulze jr., Røros.
  3. Didrik, f. 23/6 1923, student, agronom.

Major Gjestvang har hatt mange kommunale verv og er æresmedlem av Stange bondelag.

Lille Hverven

Siden 1818 lagt under Stor Hverven.

I 1384 og 1416 er Narve Torbjørnsen på lille Hverven - sønn av Tor­bjørn Torbjørnsen på mellem Vie og bror av Sigrid Torbjørnsen, g. m. Eskild Vikingson.

Ifølge jordebok for Marie kirkes prosti 1542 eier den 1 pd. malt og mel i Hverven.

I siste halvdel av 1500-tallet var gården blitt fru Gørvild Fadersdtr. (Gyldensparres) eiendom. Hun hadde ved arv og giftermål samlet ca. 600 gårder i Norge. 19/7 1599 ble det gitt skjøte til Kongen på det gods hun overdro Kongen sønnenfjells. Senere er det kommet i Hannibal Sehesteds besittelse.

1/6 1649 makeskifter han en del gårder (Norske riksregister IX). Lille Hverven går da over til Marie Kirkes prostigods.

1612-20 er Karin oppsitter. I følge sakefallslistene ble hun i 1620 dømt for trolldom og blodskam og brent på bålet.

1620 overtok Jon Paulsen bygselen. Det heter da at gården er meget forfallen og ingen vil overta den. 1624 Rolf Gulbrandsen, 1625-33 Sigrid, 1634-35 Østen (Tokstad). Han makeskiftet med sorenskriver Nils Muus, som bygslet 1 pd. 1 hud i 1630.

1636-60 er Peder oppsitter. Fra o. 1660 hans sønn Engebret Pedersen, begr. 17/8 1717 - 100 år. Gården var kronens eiendom til 1653, fra 1654 prostigods.

Ved matrikuleringen 1669 er Engebret oppsitter, skyld 1 skpd. 1 hud. Den har vært Marie kirkes prostigods, solgt til oberst Schade. Det heter da «Engen er ganske liden, dog god. En liden hage og sameierskog med Hos­mestad, Grimerud og Åsterud, hvorudi intet tjenlig annet enn til brådeland og gjerdefang. Sommerbed i Spetalen. Hommelhage.» Dette sameie tyder på at ovennevnte gårder en gang hadde vært 1 gård. Ved tinget 22/12 1675 meldte Engebret Pedersen at gården var ned­brent. 1678/79 betalte Engebret i tiende: 6 settg. rug, 2 tønner bygg.

Ved skjøte 18/1 1672 selger oberst Otte Schade 1 skpd. til Otte Bjelke. 29/9 1666 (Riksregistr. bind X) skal Tønne Huitfeldt gjøre avregning med Knud Skinkel og oberst Otto Schade i anledning deres tjeneste under krigen. 1688 er Engebret fremdeles oppsitter og gården er Nonneklostret assignert - skyld 1 skpd. tg. 1 hud. 25/11 1717 skifte etter Engebret Pe­dersen.

Ved matrikuleringen 1723 er gården Kongens, skyld 1 skpd. 1 hud, oppsitter er Simen Gundersen (Skjerden), g. m. Engebrets sønnedatter. Oberst Brockenhus er blitt eier og ved skjøte 28/3 1733 selger fru Brocken­hus til Lars Pedersen Nøttestad, som samtidig pantsetter den til fru Brochenhus for 298 rdr.

Lars ble 17/3 1734 g. m. Inger Olsdtr. Koxvold. Det er skifte etter Lars 13/11 1751 for 1 skpd. 1 hud, takst 600 rdr. og enken Inger ble g. m. 2. Mons Mikkelsen Todderud, som pantsetter gården 16/11 1752.

Ved skjøte 12/7 1773 selger Inger Olsdtr. til sønn Peder Larsen for 1200 rdr., og ved skjøte 4/3 1775 selger han igjen til løytnant Kristen Stud for 1767 rdr. og 8/7 1789 selger kavalleriløytnant Stud til prokurator Pet­tersen, som døde 1797, begr. 22/8. 15/2 1800 er Anders Blyeberg (svenske) blitt eier. 22/9 1800 rekvirerer han takst over gården. Den før 5 hester og 19 voksne kuer. Jordveiens takst 2100 rdr., husenes 400 rdr.

Tarald Olsen Hverven har kjøpt gården 1/5 1805 for 3650 rdr. + føde­råd. Kopist Herman Pettersen tar gården på odel 30/4 1807, men da han blir foged i Namdalen, selger han gården tilbake til Tarald Hverven i 1808, og 3/3 1818 selger Tarald til sin bror Ole på Stor-Hverven og den er siden brukt sammen med Stor-Hverven. 12/12 1855 bortforpakter Didrik Hver­ven til Anders Pedersen øvre Mostueie den på almenningen liggende lille Hvervenvangen i 10 år fra 14/4 1855 mot årlig avgift 1 spd. (Det er en av Spitalsvangene, nå tilvokset med skog og uten gjerde.)

I 1645 hadde Peder 2 kvinner til hjelp, i 1801 hadde Anders Blyeberg 1 husmann og 4 tjenere.

Kort slektstavle.

Peder er oppsitter 1636-60. Hans sønn Engebret Pedersen, f. o. 1620, d. 1717, begr. 17/7 -100 år gml., g. m. Kari Pedersdtr. Barn:

  1. Mads, f. o. 1658, d. 1711, g. m. Magnhild Mogensdtr. (1652-1737), disse har bl. a. 1 datter Eli, 1721 g. m. Simen Gundersen, eier av v. Skjerden fra 1735, sønn Gunder, f. 1725,
  2. Peder, f. o. 1660, 3) Helga, d. 1728 - 70 år.

Lars Pedersen, 17/3 1734 g. m. Inger Olsdtr. Koxvold. Barn:

  1. Peder, f. 1740, eier fra 1773, g. m. Eli Hansdtr. barnløse, skifte på Gulkunrud 7/2 1837,
  2. Lars, f. 1734,
  3. Ole, f. 1737,
  4. Peder, f. 1737,
  5. Berte, f. 1738, g. m. Alf Olsen, Kjeverud,
  6. Ole, f. 1743, Sollien,
  7. Eli, f. 1751, 1772 g. m. Peder Eriksen, n. Røne.

Enken Inger Olsdtr., g. m. Mons Mikkelsen Todderud (1724-1772.)

Kavalleriløytnant Kristen v. Stud, 8/5 1768 g. m. 1. Catrine Hedvig Halstensen. Barn:

  1. Kristian Fredrik, dp. 20/3 1769,
  2. Halsten, dp. 27/3 1771.

Kristen 1/11 1781 g. m. 2. Johanne Dortea Halstensen, Stor Hverven. Prokurator (lensmann) Frode Pettersen (1742-97), Gaustad s. 15/7 1767 g. m. Ingeborg Andersdtr. Veflen (1745-1822) - enke etter Peder Hermansen Ringnes (Apelvold). De hadde barna:

  1. Juliane Dortea, dp. 11/10 1767, g. m. lensmann Erdmann, Hof i Solør,
  2. Karine, dp. 4/5 1769, i 1822 på Hverven, ug.
  3. Friderik Gotschalck, dp. 26/12 1771, d. før 1822.
  4. Peter Hermann Pettersen, dp. 1/1 1775, foged Øvre Romerike i 1822,
  5. Inger Ma­rie, dp. 31/3 1777, d. før 1822.
  6. Kristian, prokurator, d. før 1822 - har 2 døtre som bor hos morfar kjøpmann Mortensen, Trondheim.
  7. Ole (Arnt), kjøpmann i Fredrikshald, f. i Løten 26/10 1782.

24/5 1822 er det skifte etter madame Ingeborg Pettersen. Verge for Kristian Pettersens 2 døtre: Ingeborg Susanne og Amalie Cathrine er Peder Gaustad (se Altungstad s.).

Tarald Olsen Bolstad, f. 23/6 1763, d. 25/12 1850, g. m. Maren Sorknes, Åmot. Barnløse.

Ole Arnt Petersens sønn Johan Frode Petersen var overrettssakfører i Kristiania, byfogd i Trondheim, og dennes sønn er Einar Petersen, som kaller seg «Harry Randal», impressario.

Tjenestefolk og andre beboere

I 1820-årene bodde sorenskriver Abraham Falch Muus og frue Dorthea Antoinette, f. Kaufeldt på Hverven. Av disses barn er følgende født på Hverven: 1) Ingvald Muus, f. 15/11 1825, 2) Gustav Muus, f. 18/10 1827, 3) Hans Bernhard Falch, f. 31/7 1829.

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1645 hadde Kjeld Olsen 1 mann og 6 kvinner til hjelp. I 1668 ble betalt 12 skill. i skatt av en bekkekvern. I 1723 var det 1 husmann, seter og kvern. I 1801 var det 3 husmenn, 1 inderst og 11 tjenere.

I 1875 var det disse husmannsplasser: Frydendal, Hagen, Nederhagen, Øverstuen, Vesterstuen, Bækken og Elverhøi. Disse hadde ialt 11 + 2 u. kuer, 13 sauer og 7 svin og sådde 18¼ t. korn og satte 12½ t. poteter. Arealet i 1866 var: 436 mål aker, 539 nat. eng, 99 mål havn og skog og 300 mål skog. Et vannfall ble da satt i en verdi av 10 spd. Takst 14598 spd. I 1939 var arealet: 770 dek. dyrket, 247 dek. havn, 265 dek. skog. Dess­uten Løset Nordseter i Åmot med ca. 1400 dek. skog.

Til gården hører Hvervenvangen i Tangen.

Bygninger

Hovedbygningen i 2007.
Foto: Jensens.

Gardstunet på Hverven i dag er det gamle gardstunet på Store Hverven, som Ole Hverven kjøpte i 1802. Han rev nesten all bebyggelsen på garden, som var i nokså dårlig stand, og oppførte tre gardsbygninger i bruddsten som står der i dag: fjøset i 1806, stabburet i 1809 og hovedbygningen i 1816. Stabburet og hovedbygningen er i dag fredet. Sønnen Diderik Hverven oppførte ei kombinert drengestue/bryggerhus i bruddsten i 1842, og han og svigersønnen Peter Gjestvang bygde et stort stenfjøs i vinkel med det gamle hvelvede. På 1900-tallet oppførte Gulbrand Gjestvang ny treskelåve, stall-låve og potetbu.[2]

Bildegalleri

Fotnoter

  1. Sturla Þorðarson, side 108-109.
  2. Coldevin, side 384; Veflingstad; Riksantikvaren.

Litteratur

Lenker


Koordinater: 60.749965° N 11.144207° Ø

Alm oestre stange.jpg Hverven (Stange gnr. 31/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder