Infanterikasernen i Fredrikstad
| Infanterikasernen | |
|---|---|
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1783-1787 |
| Andre navn: | Torvkasernen |
| Første eier: | Fredrikstad festning |
| Arkitekt: | Hans Christopher Gedde |
| Materiale: | mur |
| Formål: | kaserne |
| By: | Gamle Fredrikstad |
| Kommune: | Fredrikstad |
| Fylke: | Østfold |
Infanterikasernen eller Torvkasernen dekker hele sjette kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Oppført som kaserne for garnisonen i Fredrikstad i årene 1783-1787 etter tegninger av Hans Christopher Gedde. Byggmester var Christian Ludvig Clementz. Kasernen er oppført i tegl fra det militære teglverket på Nabbetorp. Bygningen i to etasjer og loft er oppført på en hvelvet kjeller. Opprinnelig hadde kasernen 28 hvelvede rom i kjelleren, 25 rom i første etasje og 23 rom i andre. Den er viktig stilhistorisk som en representant for den såkalte harsdorffske klassisisme (oppkalt etter Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799) ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København).
Noen bygningsmessige endringer har skjedd, blant annet en omfattende ominnredning på 1980-tallet. Kasernen beholdt sin opprinnelige funksjon helt frem til 2002 da Fredrikstad ble nedlagt som garnison. Idag huser bygningen kontorer og småbedrifter samt Fredrikstad internasjonale skole.
Det heter seg at bygningen skal være oppført etter et såkalt «kalendarisk system», dvs. at bygningsdeler som f.eks. piper, dører, vinduer skal representere eksempelvis årstider, måneder i året eller timer i døgnet. Dette er lite trolig. Selv om bygningen har gjennomgått noen endringer opp gjennom årene, har det påståtte systemet aldri stemt over ens med bygningen, selv ikke da den stod ferdig i 1787.
Kaserner i Festningsbyen
Tradisjonelt hadde garnisonen i Fredrikstad helt siden det militære nærvær i byen begynte midt på 1600-tallet blitt innkvartert i borgernes hjem. Dette førte til store konflikter mellom de militære og den sivile bybefolkningen. Etter bybrannen i 1690 ble det oppført noen provisoriske barakker langs vollen. I 1698 stod en bindingsverksbarakke klar ved søndre kurtine - da hadde man brukt åtte år på å ferdigstille den. Det er usikkert når denne ble revet, men trolig i forbindelse med oppføringen av Tøihuset i 1773-75.
De grundmurede infanteribaraquer ble oppført i 1700 som en en-etasjes murbygning ved Færgeporten, mellom Toldbodgaten og Kirkegaten, der hvor Kommisjonsgården ligger i dag. Den ble ødelagt av brann for første gang i 1712; da ble den gjennoppført i samme form. Etter brannen i 1764 ble den derimot erstattet av et nytt to-etasjes kasernebygg på samme tomt. Da det brant ned til grunnen i 1830, ble det ikke gjenoppført, og sten herfra ble bragt til Akershus festning som masse til Arméens depot, som da var under oppføring. I forbindelse med de store utvidelsesplanene for Fredrikstad festning midt på 1700-tallet var spørsmålet om permanente kaserner for garnisonen svært viktig. Militæretaten sikret seg derfor tomten ved torvet etter bybrannen i 1764, slik at en ny kaserne kunne oppføres her. Den stod altså ferdig i 1787 og står fremdeles som en av festningsbyens flotteste og mest dominerende bygninger.
Galleri
Skilt med forklaring av det kalendariske system, ved Kirkegaten.
Infanterikasernen sett mot bakgården.
Kasernen sett fra det nordvestre hjørnet av torvet før 1914.
Sett fra Torvgaten i 1920.
Sett fra det nordvestre hjørnet av torvet i 1920-25.
Sett fra det nordvestre hjørnet av torvet i 1920-30.
Postkort av Infanterikasernen, omkr. 1930–1935.
Til h. kasernen med skilderhus før 1917.
Kilder
- Verneplan for Fredrikstad festning 2006
- Widerberg, C.S.: «Festningen» i Fredrikstad. Gamlebyen og festningen, utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934.