Wikiens artikkel nr 25 000, om Bølerlia, ble lagt inn i påsken av Stig Rune Pedersen. Vi gratulerer så mye! :)

Jens Tostensen Asak

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Jens Torstenson Asak og hans hustru Else
Mellomstua Asak, badstua ned til venstre

Jens Tostensen Asak (1808-1880) overtok bruket Mellomstua på Asak Øvre etter sin far Tosten Jensen i 1832. Jens var da 24 år gammel. Han var gift med Else Hansdatter Smedsberg fra Åkrene i Fet. De fikk ni barn sammen hvorav tre døde tidlig og fire utvandret til USA. Blandt de som emigrerete, var den eldste sønnen og odelsgutten Hans Christian. Jens var en særdeles aktiv, driftig og nyskapende bonde. Foruten å bygge nytt våningshus og endre tunet på gården, drev han både fargeri og teglverk. Han var og en av initiativtakerne til oppføring av skolehus på Asak.

En handlingens mann

Jens var en handlingens mann. Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i 1860. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større. Det gamle huset ble demontert og flyttet til en gård på Lundermoen i Sørum.

I 1856 kjøpte han gården Branderud. Denne gården var attraktiv fordi den hadde både mølle, sag og stampe ved Stampetjern (Derav navnet Stampetjernet) Til denne mølle kom bønder både fra Asak og Sørum for å male sitt korn. Stampa og saga ble også ofte brukt av gårdene i området Kongsrud - Asak. Således gav disse anleggene en god ekstra inntekt for eieren av Branderud. Jens overlot driften av Branderud til sin sønn Martin Jensen Asak inntil han emigrerte til Amerika i 1869.

Det sies at Jens ikke lot seg pille på nesen. En nabogård hadde et jordstykke tett inntil hans hus, og en tid ble han forstyrret i sin middagslur av naboens dyr som beitet på teigen. Da kjøpte han like godt jordstykket slik at han fikk fred under middagsluren.

Som nevnt utvandret odelsgutten Hans Christian til USA. Etter noen år kom han tilbake for å ordne opp med odelsretten til gården. Han ville overta eiendommen for å selge den. Da satte Jens foten ned, og forlangte at sønnen Syvart, som var den yngste, skulle ta over gården, og slik ble det.

Da Syvart forelsket seg i tjenestejenta på gården, Oleanne Buskom fra Solør, og ville gifte seg med henne, satte Jens igjen foten ned. Jens var "høyt på strå" i bygda og kunne ikke godta sønnens valg av kone. Det sies at det var mor Else sin fortjeneste at de to fikk hverandre syv år etter at Jens hadde gått bort. Else omtales som en svært snill og god kvinne.

Skole

I 1860 kom loven om landsallmueskolen, og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om å bygge skolehus i bygda. Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I1865 sto skolehuset klart på en tomt under Jens Tostensens eiendom.


Kilder

  • Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: Hilsen fra Asak. Slektshistorie av 2010.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I og II. Oslo 1929 og Oslo 1950-1952.
  • Haavelmo, Halvor: Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965. Oslo 1965.
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy