Jernbanen Grefsen - Bestum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jernbanen Grefsen - Bestum er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen (Gjøvikbanen) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9.

I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene Grefsen og Bestum. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens Storo-kryss, over Akerselva og videre omtrent der Biskop Heuchs vei går langs nordkanten av Voldsløkka i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi Jernbaneskolen, over Marienlyst og plassen Tørtberg (der Monolitten står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til Drammenbanen ved Bestum stasjon i bunnen av Bestumkilen. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, Sagene stasjon på Voldsløkka og Majorstuen stasjon der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport.

Det varte til 1916 før NSBs hovedstyre fremmet saken om bygging. Aker herred var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også Ullevål sykehus var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme Ullevål Hageby som var under utbygging. Stortinget fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren 1921 var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet Marienlyst og Voldsløkka.

Litteratur