Johanne Reimers
Johanne Regine Reimers (født Elvig 17. oktober 1847 i Bergen, død 29. april 1882 i Kristiania) – også kjent som Johanne Juell – var en kjent og populær skuespiller i samtiden, men døde ung. Hun ble særlig kjent som den første norske Nora i Ibsens Et dukkehjem, som hun spilte på Christiania Theater i 1880.
Familie
Johanne Reimers var datter av bøkker Arne Elvig (1801-1848) og Johanne Johnsdatter (1802-1875), og var først gift med skuespiller Mathias Juell (1835-1894), ekteskapet oppløst i 1881, deretter med skuespiller Arnoldus Reimers (1844-1899). Hun var fra sitt første ekteskap mor til skuespilleren som senere ble kjent som Johanne Dybwad (1867-1950).
Liv og virke
Johanne Reimers, den gang Johanne Elvig, begynte sin skuespillerkarriere i hjembyen Bergen. Hun debuterte der 13. desember 1865 som Julie i Carit Etlars Gjøngehøvdingen ved Harald Nielsens og Jacob Asmundsens norske skuespillerselskap.
Etter å ha giftet seg med sin medskuespiller Mathias Juell flyttet ekteparet til Christiania, der Juell ble ansatt ved Christiania Theater. Selv var Johanne, nå Juell, en kort tid engasjert ved Peter Lorentz Rasmussens teater, som spilte i Folketeatret i Akersgaden.
Bjørnstjerne Bjørnson, daværende kunstnerisk leder for Christiania Theater, engasjerte Johanne Juell til dette teateret, og her ble hun resten av sitt liv. Debuten hennes var som Regisse i Svend Dyrings hus av Henrik Hertz 28. desember 1866.
Johanne Juell spilte en rekke roller på Christiania Theater, fra vaudeville til klassisk skuespill, som for eksempel Julie i Shakespeares Romeo og Julie og flere Ibsen- og Bjørnson-roller. Mest kjent ble hun kanskje for å ha spilt den første norske Nora i Ibsens Et dukkehjem i 1880.
Våren 1881 ble Johanne Juell skilt fra sin mann, og allerede samme høst giftet hun seg med Arnoldus Reimers, en av Christiania Theaters ledende skuespillere. Reimers hadde spilt Helmer i Et dukkehjem sammen med henne.
Johanne Reimers døde allerede i 1882, 34 år gammel, av kreft.
Ettermæle
I en lengre nekrolog på forsiden av Aftenpostens morgenummer 2. mai 1882 ble Johanne Reimers omtalt slik (utdrag):
Dette kom vistnok ikke uventet, og det traf os forsaavidt ikke uforberedt; men det bragte dog den endelige vished om, at en seierrig og virksom kunstnerbane var afsluttet, at en kunsterinde, der endnu stod i sin fulde kraftige udvikling, og som i forening med sin rige naturlige begavelse besad en utrættelig arbeidskraft og en levende interesse for sin kunst, for bestandig var tabt for denne. … Det var som karakterskuespillerinde i nutidsdramaet, at fru Reimers feirede sine største triumfer, og det var især i fremstillingen af de af dette dramas kvindetyper, i hvilke alvoret, energien eller lidenskaben er skildret, hvor der i det hele taget var sjæledybder at udlodde, at hun opnaaede det største. | ||
Johanne Reimers er gravlagt ved Reimers-familiens gravsted på Vår Frelsers gravlund i Oslo, ved siden av sin mann. Hun har imidlertid sitt eget gravminne i form av en bauta, som prydes av et relieff av henne.
Kilder
- Aftenposten 2. mai 1883, morgenutgaven: nekrolog over Johanne Reimers.
- Trine Næss om Johanne Juell i Norsk biografisk leksikon