Kålrot

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Kålrot eller kålrabi (Brassica napus) er ei kålplante som har blitt dyrket i Norge siden 1600-tallet. Den spiselige delen er en rotknoll som kan variere fra en til fire kg. Grønnsaken er veldig rik på C-vitamin, og dette i kombinasjon med gulfargen har gitt den tilnavnet «Nordens appelsin». Innføringen av kålrota til Norge kan ha hatt en stor betydning i bekjempningen av mangelsykdommen skjørbuk.

Kålrota tåler det norske klimaet godt, og kan sås på friland de fleste steder i landet. Det er bare i Finnmark at det ikke drives kommersiell dyrking av kålrot. Ellers blir den dyrket i betydelige mengder over hele landet, med mest areal i Nord-Trøndelag og minst i Aust-Agder[1]. Den er nøysom med jorda, slik at den kan gi gode avlinger uten for stort behov av gjødsel.

Man dyrket ofte kålrot først og fremst til dyrefôr, selv om den også hele tiden siden den ble innført har vært i bruk som menneskeføde. Under andre verdenskrig kom det en stor endring i holdningen til kålrot, da man måtte veie opp for knappheten på poteter måtte ta den i bruk for å få vitaminrik kost. 250 gram kålrot gir omtrent samme næringsinnhold som 100 gram potet. Folk ble vant til å spise kålrot, og særlig kålrotstappe er i dag selvskrevet tilbehør til visse typer mat. Rå kålrot er også vanlig som et sunt alternativ til snacks. Til sammenligning er kålrota i Sverige, hvor man ikke hadde matmangel under krigen, ikke vanlig i bruk som menneskeføde, men brukes nesten utelukkende til dyrefôr.

Referanser

  1. Grønnsaker på friland på ssb.no
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy