Kalvskinnet (Trondheim)
Kalvskinnet i Trondheim er et strøk med gamle institusjonsanlegg. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom Skansen og Midtbyen er årsaken til at området fra tidlig er bebygget med viktige institusjoner for byen. Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom Prinsens gate i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs Kongens gate i nord og frem til Nidelva i sør. Området kjennetegnes blant annet av verdifull institusjonsarkitektur i et stille gatebilde med liten gjennomgangstrafikk. Det autentiske gatebildet preges av vakre, parkmessige anlegg, noe som skaper mulighet for lærerike og naturskjønne spaserturer.
Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim
Først på 1800-tallet fikk området en mer bymessig bebyggelse. Gatepartiet langs Kongens gate og Erling Skakkes gate er et av de mest bevaringsverdige i Trondheim og kan stilmessig kalles empirekvartalet da de er inspirert av stilarten empire.
En vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i Christopher Galles lensregnskap fra 1548-49. Videre i et kongebrev fra juni 1556 der lensherren får Kalvskind til sitt underhold. Navnet er mye eldre enn dette. Opprinnelsen til navnet er trolig at en i eldre tid skyldsatte landskyld eller skatt. Det ser ofte ut til og være knyttet til et flatt område som en åker eller slette. Rikskansler Jens Bjelke skal i 1608 ha uttrykt at det var urimelig og uriktig at det på steder med godt kornland skulle gis huder, kalvskinn og salt i landskyld. Det var kornåkre på Kalvskinnet. Det fantes nærmere 30 likelydende stedsnavn i nordisk område fra Bohuslen i sør til Finnmark i nord, og fra Østerbotten i øst til Island i vest. Første gang vi finner navnet er i Olav den Helliges saga. Her nevnes gården Kálfskinn på Island. Gården fantes i 1016, men kan ha vært eldre. I Sverres saga kaltes Kalvskinnet for Akrin (åkeren). På det første kartet over Trondheim, tegnet av Oluf Naucler i 1658, kalles området for «Åker och ängh», men på et udatert kart laget før brannen i 1681, finner vi benevnelsen «Kallschien».
Stedet het frem til desember 1917 bare Kalvskind. Det ble da endret ved kgl. resolusjon. I et innlegg i avisa uttrykker lokalbefolkningen sterk misnøye med denne endringen fra sentrale myndigheter. Det ble da endret til Kalvskindet.
Den eldste kjente historien
Vi kan tenke oss et landskap uten særlig bebyggelse til langt opp mot vår egen tid. Det er funnet gjenstander fra vikingtiden på Kalvskinnet. Erling Skakke falt i slaget på Kalvskinnet i kampen mot kong Sverre i 1179. Her fortelles at Erling Jarl ba sine menn holde seg utenfor skuddhold og ta leir på Akeren som må ha vært her. I et diplom av 1311 nevnes Aakrom og to gårder ved navn Haavardsgaarden og Strumpugaarden. I 1372 ga Håkon VI ombudsmannen sin påbud om å dele ut tomter til de som ville slå seg ned i byen, og kongen hadde kontrollen også over den ubebygde delen.
Kalvskinnet var krongods ved reformasjonen 1537, og ble deretter brukt som avlsgård av lensherreresidensen, som var knyttet til Erkebispegården. Jorda tilhørte altså ikke allmuen, men ble drevet for erkebiskopens regning før reformasjonen. Det er kjent at kannikene ved domkapitlet hadde hvert sitt område her for egen dyrking. Fra 1637 startet kongens utstykking av Kalvskinnet, og det ble anlagt en reperbane. På stiftsprost Mentz Darre sin tid (død 1657) forteller han om byborgernes forlystelser på Planities Vitulina som et område her ute i sin dagbok Mentzeri Journal. Det lå noen gamle rønner langs Gjeilan som ble fradømt brukerne og revet i 1642 og det ble bygd noen tidsmessige bolighus her. Etter bybrannen i 1681 kunne byborgere som mistet sine eiendommer få erstatningstomter her. På 1700-tallet nevnes Kroen på Kalvskinnet som trolig var en gård og et skjenkested her.
Park og plass
Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for NTNU Vitenskapsmuseet og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den annen verdenskrig.
Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner Jens Nielsen Leüthen drev gartneri og frøhandel fra 1850-årene på Reperbanen og en tomt bak som ble kalt Leüthenhaven. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.
Lengre opp anla og bygde Erich Christian Dahl tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.
Langs Elvegaten i skråningen ned mot elva lå engang flere gartnerier og i tidligere tider lå det en værmølle på denne siden. Elvegaten var en gang byens flotteste promenade for søndagsgåturer.
Gamle bygninger av stor kultur- og sosialhistorisk verdi
Bydelen er et vitnesbyrd om byens historiske utvikling fra 16-1700-tallet. På nordsiden av Kongens gate finner vi Trondhjems hospital, et anlegg som har røtter i erkebiskop Jon Raudes fattighospital fra 1270-tallet. Dette ligger ved Kalvskinnets nåværende grenser og danner det historiske utgangspunktet for den uvanlig tette institusjonsbebyggelse i området. I dette kvartalet vest i byen, kalt Kalvskinnet, er det, også i nasjonal sammenheng samlet et uvanlig stort antall institusjoner. Bygningene eksisterer fortsatt, er restaurert og tas vare på av det offentlige. Mens bruken av bygningene har endret seg, er det ytre bygningsmiljøet mer eller mindre intakt. På 1900-tallet ble det reist nye bygninger øst på Kalvskinnet. Disse rommer offentlige institusjoner og boliger, og de skiller seg ut fra det gamle bygningsmiljøet i stil og bygningsmaterialer.
Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850
Vi finner det enestående bygningsmiljøet for formelle institusjoner i den vestre del av Kalvskinnet langs Erling Skakkes gate. Straffeanstalter: Det gamle tukthuset på Marinen strøk med i brannen 1681, og på 1730-tallet sto det nye Trondhjem tukthus ferdig i Erling Skakkes gate. Det var opprinnelig brukt til sysselsetting for fattige, men ble senere fengsel. Den gamle bygningen som inneholdt Tukthusets verksteder, kjøkken og kirke er restaurert og overtatt av Lagmannsretten.
Kriminalasylet, eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt Ole Peter Riis Høegh. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av Justismuseet, tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.
Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med Thomas Angells stuer i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. Tronka eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i Sverresgate 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger. Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. E.C. Dahls stiftelses bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til Regionsykehuset.
Byens sentralt plasserte utdanningsinstitusjoner
På Kalvskinnet finnes muligheter for utdanning på alle nivåer. Kalvskinnet skole i Bispegata 9c ble åpnet i 1887 og hadde 140 elever på 1.-7.trinn i 2007. Det finnes en videregående skole, Adolf Øiens skole i Bispegata 20 fra 1920-tallet. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) har undervisning i arkeologi (Vitenskapsmuseet) og et bibliotek (Gunnerusbiblioteket) i Erling Skakkes gate 47 (2011). Høgskolen i Sør-Trøndelag hadde undervisning i informatikk og teknologi i E.C. Dahls gate 2. Retorten, som inneholdt skolens bibliotek, er en fredet bygning fra 1899 og var opprinnelig en del av Trondhjems Gassverk på Kalvskinnet som var det første i byen. Høgskolen ble slått sammen med NTNU i 2016. I 1855 flyttet Trondheim offentlige skole for døve inn i Bispegata 9b, bygd i 1850-årene. Etter at skolen ble avviklet har Norsk Døvemuseum etablert seg med utstillinger i bygget fra 2009.
Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet
.jpeg)
Trøndelag teater holder til i Norges eldste teaterlokaler i Prinsens gate 18-20. Arkitekt major N.W. Gedde vant arkitektkonkurransen om nytt teater, og i 1816 sto Comediehuset ferdig. Teateret er blitt utvidet og ombygd flere ganger, sist i 1997 (Arkitektkontoret 4B).
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) er landets eldste vitenskapelige institusjon, stiftet 1760. Selskabets nye bibliotekbygg i Erling Skakkes gate 47 ble tegnet av arkitekt Christie, og sto ferdig i 1866. Det er påbygd flere ganger for å romme Vitenskapsmuseets samlinger og utstillingslokaler. I 1926 skilte Selskabet ut museet og biblioteket, mens stiftelsen forble en selvstendig enhet. I 1996 ble Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket en del av NTNU.
Justismuseet, som ble stiftet 2001, holder til i Slaveriet/Kriminalasylet i Kongens gate 95 og sto ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av Nidarosdomen og Erkebispegården.
Annet
På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. Det ensomme fengsel som først var et isolatfengsel som lå på toppen av byporten, senere flyttet og brukt som Regimentsintendantens kontor, Erlings Skakkes gate 57-59, og Suhmhuset (Høymagasinet, Elvegata 6).
Litteratur
- Trondheim byleksikon. Terje T.V. Bratberg. 2.utg., Kunnskapsforlaget 2008.
- Hallan, Nils. «Kalvskinnet». I: Norveg, 8(1961), s. 295-313.
- Trondheim i 1000 år. Historisk guide. Red. av Anders Kirkhusmo. Skrifter av Trondhjems historiske forening. Trondheim, Bruns bokhandel, 1972.