Lokalhistoriewiki er nå oppe igjen etter en feil hos vår nettverksleverandør. Vi beklager ulemper nedetiden har medført.

Kalvskinnet (Trondheim)

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Skansevakten 1. mai 1901 (Foto: NTNU UB Billedsamlingen)

Kalvskinnet er en bydel med gammel institusjonsarkitektur, og ligger innenfor elveslyngen i Trondheim. Den gunstige beliggenheten mellom Skansen og Midtbyen er årsaken til at bydelen fra tidlig historie er bebygget med viktige institusjoner for byens befolkning.

Innhold

Kultur- og sosialhistorisk bygningsmiljø i Trondheim

Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom Prinsens gate, Kongens gate, Dronningens bastion og Nidelven. Området kjennetegnes blant annet av verdifull institusjonsarkitektur i et stille gatebilde med liten gjennomgangstrafikk. Det autentiske gatebildet preges av vakre, parkmessige anlegg, noe som skaper mulighet for lærerike og naturskjønne spaserturer.

Hva betyr navnet Kalvskinnet?

Vi vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i Christopher Galles lensregnskap fra 1548-49. Opprinnelsen til navnet kan ha vært at man i eldre tid verdsatte Kalvskinnet til 1 kalvskinn landskyld. Det fantes nærmere 30 likelydende stedsnavn i nordisk område fra Bohuslen i sør til Finnmark i nord, og fra Østerbotten i øst til Island i vest. Første gang vi finner navnet er i Olav den Helliges saga. Her nevnes gården Kálfskinn på Island. Gården fantes i 1016, men kan ha vært eldre. I Sverres saga kaltes Kalvskinnet for Akrin (åkeren). På det første kartet over Trondheim, tegnet av Oluf Naucler i 1658, kalles området for «Åker och ängh», men på et udatert kart laget før brannen i 1681, finner vi benevnelsen «Kallschien».

Den eldste kjente historien

Vi kan tenke oss et landskap uten særlig bebyggelse til langt opp mot vår egen tid. Det er funnet gjenstander fra vikingtiden på Kalvskinnet. Erling Skakke falt i slaget på Kalvskinnet i kampen mot kong Sverre i 1179. I 1372 ga Håkon VI ombudsmannen sin påbud om å dele ut tomter til de som ville slå seg ned i byen, og kongen hadde kontrollen også over den ubebygde delen.

Kalvskinnet var krongods ved reformasjonen 1537, og ble deretter brukt som avlsgård av lensherreresidensen, som var knyttet til Erkebispegården. Jorda tilhørte altså ikke allmuen, men ble drevet for erkebiskopens regning før reformasjonen. Fra 1637 startet kongens utstykking av Kalvskinnet, og det ble anlagt en reperbane. Etter bybrannen i 1681 kunne byborgere som mistet sine eiendommer få erstatningstomter her. Først på 1800-tallet fikk bydelen en mer bymessig bebyggelse. Gatepartiet langs Kongens gate og Erling Skakkes gate er et av de mest bevaringsverdige i Trondheim og kan stilmessig kalles empirekvartalet.

Park og plass

Museumsplass (Foto: NTNU UB, Billedsamlingen)

Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for NTNU Vitenskapsmuseet og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den annen verdenskrig.

Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner J.N. Leuthen drev gartneri og frøhandel på Leuthenhaven fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

Gamle bygninger av stor kultur- og sosialhistorisk verdi

Bydelen er et vitnesbyrd om byens historiske utvikling og økonomiske fremgang fra 16-1700-tallet. På nordsiden av Kongens gate finner vi Trondhjems hospital, et anlegg som har røtter i erkebiskop Jon Raudes fattighospital fra 1270-tallet. Dette ligger ved Kalvskinnets nåværende grenser og danner det historiske utgangspunktet for den uvanlig tette institusjonsbebyggelse i området. I dette kvartalet vest i byen, kalt Kalvskinnet, er det, også i nasjonal sammenheng samlet et uvanlig stort antall institusjoner. Bygningene eksisterer fortsatt, er restaurert og tas vare på av det offentlige. Mens bruken av bygningene har endret seg, er det ytre bygningsmiljøet mer eller mindre intakt. På 1900-tallet ble det reist nye bygninger øst på Kalvskinnet. Disse rommer offentlige institusjoner og boliger, og de skiller seg ut fra det gamle bygningsmiljøet i stil og bygningsmaterialer.

Det sosiale kvartal 1700-1850

Trondheim alders- og sykehjem (Foto: NTNU UB Billedsamlingen)

Vi finner det enestående byggemiljøet for sosiale institusjoner langs Erling Skakkes gate. Straffeanstalter: Det gamle tukthuset på Marinen strøk med i brannen 1681, og på 1730-tallet sto det nye Tukthuset ferdig i Erling Skakkes gate. Det var opprinnelig brukt til sysselsetting for fattige, men ble senere fengsel. Den gamle bygningen som inneholdt Tukthusets verksteder, kjøkken og kirke er restaurert og overtatt av Lagmannsretten.

Kriminalasylet, eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt O.P.R. Høegh. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av Norsk Rettsmuseum.

Tronka (Foto: NTNU UB Billedsamlingen)
E.C.Dahls Stiftelse (Foto: NTNU UB Billedsamlingen)

Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med Thomas Angells stuer i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. Bygget danner den østlige grensen for det sosiale kvartal. Tronka i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i Sverresgate 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger. Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. E.C. Dahls stiftelses bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til Regionsykehuset.

Byens sentralt plasserte utdanningsinstitusjoner

På Kalvskinnet finnes muligheter for utdanning på alle nivåer. Kalvskinnet skole i Bispegata 9c ble åpnet i 1887 og hadde 140 elever på 1.-7.trinn i 2007. Det finnes en videregående skole, Adolf Øiens skole i Bispegata 20 fra 1920-tallet. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) har undervisning i arkeologi (Vitenskapsmuseet) og et bibliotek (Gunnerusbiblioteket) i Erling Skakkes gate 47 (2011). Høgskolen i Sør-Trøndelag har undervisning i informatikk og teknologi i E.C. Dahls gate 2. Retorten, som inneholder skolens bibliotek, var opprinnelig gassverket på Kalvskinnet. I 1855 flyttet Trondheim offentlige skole for døve inn i Bispegata 9b, bygget i 1850-årene.

Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet

Trøndelag teater holder til i Norges eldste teaterlokaler i Prinsens gate 18-20. Arkitekt major N.W. Gedde vant arkitektkonkurransen om nytt teater, og i 1816 sto Comediehuset ferdig. Teateret er blitt utvidet og ombygd flere ganger, sist i 1997 (Arkitektkontoret 4B).

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) er landets eldste vitenskapelige institusjon, stiftet 1760. Selskabets nye bibliotekbygg i Erling Skakkes gate 47 ble tegnet av arkitekt Christie, og sto ferdig i 1866. Det er påbygd flere ganger for å romme Vitenskapsmuseets samlinger og utstillingslokaler. I 1926 skilte Selskabet ut museet og biblioteket, mens stiftelsen forble en selvstendig enhet. I 1996 ble Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket en del av NTNU. Norsk Rettsmuseum, stiftet 2001, holder til i Kriminalasylet i Kongens gate 95 og sto ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av Nidarosdomen og Erkebispegården.

Annet

På Kalvskinnet finnes i tillegg boligbebyggelse og en rekke gamle militære bygninger, som f.eks. Det ensomme fengsel (Regimentsintendantens kontor, Erlings skakkes gate 57-59) og Suhmhuset (Høymagasinet, Elvegata 6).

Litteratur

  • Trondheim byleksikon. Terje T.V. Bratberg. 2.utg., Kunnskapsforlaget 2008.
  • Hallan, Nils. «Kalvskinnet». I: Norveg, 8(1961), s. 295-313.
  • Trondheim i 1000 år. Historisk guide. Red. av Anders Kirkhusmo. Skrifter av Trondhjems historiske forening. Trondheim, Bruns bokhandel, 1972.
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy