Wikiens artikkel nr 25 000, om Bølerlia, ble lagt inn i påsken av Stig Rune Pedersen. Vi gratulerer så mye! :)

Kolbotn

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Se også kolabotn for stedsnavnet Kolbotn/Kølabånn generelt.

Kolbotn kirke ble bygd i 1932.
Foto: Torstein Furnes, 2006

Kolbotn, også skrevet Kølabånn (trad. dialekt) og Kullebunden (dansk skrivemåte), er kommunesenter i Oppegård kommune i Akershus fylke. Tettstedet er bygd på og rundt den gamle gården, og hovedtunet, som går under navnet Kullebunden Hovedgård, står ennå.

Før 187080-årene var Kullebunden bare en gård. Dagens Oppegård kommune tilhørte den gang Oppegård sogn i Nesodden herred. Det sentrale området i sognet var det som i dag er Svartskog, på vestsiden av kommunen. Ved bygging av jernbanen i 1870-og 80-årene ble det anlagt stasjon i det området som den gang het Sætre, og var det stedet som da var mest utviklet. Stasjonen fikk navnet Oppegaard stasjon. Først i 1890-årene ble Kullebunden station opprettet (stoppested fra 1895), og bygging av boligområdene rundt stasjonen medførte at Kullebunden etter hvert ble et mer og mer sentralt sted i sognet.

Ved opprettelse av Oppegård som egen kommune i 1915, ble Kullebunden valgt som administrasjonssentrum for den nye kommunen. Navnet ble offisielt endret til Kolbotn av staten etter en lokal navnestrid i 1923. Kolbotn kirke ble bygd i 1932. Kolbotn har eget vinmonopolKolbotn torg.

Navnet

Navnet Kølabonn, som uttales /"kø:ɽɑ,bɔn:/, er et vanlig navn i bygdene rundt Oslofjorden, og i former som kølabotn, kolabotn o.l. i det meste av Sør-Norge. Navnet er sammensatt av køl (kull, kol) med bindevokal (eldre genitiv) -a-, og bånn (bunn, botn) og viser til produksjon av trekull til bruk i jernmiler og masovner. Råvaren var tre, særlig furu og gran, og kullmilene etterlot seg ringer av svart kull på skogsbunnen.[1]

Kølabånn ble oftest skrevet som Kullebund, en direkt oversettelse av dialektnavnet, på dansk. Det har blitt spekulert en del i andre tolkningsmåter av navnet med utgangspunkt i den danske skrivemåten. En hypotese var 'kald bunn', en annen hypotese går på 'bunnen mellom kollene'. Rent naturmessig kunne vel begge passe, men dialektuttalen og helheten av kølabånnene i området viser at disse alternative tolkningsmåtene ikke er rimelige.

I forbindelse med bevegelsen for å fornorske skrivemåten av stedsnavn etter unionsoppløsningen i 1905 ble det også aktuelt å se på stedsnavnene i Oppegård kommune. I 1923 ble beslutningene om nye og moderniserte navn på flere steder i kommunen gjennomført. Staten overprøvde de lokale stridighetene mellom navnene Kullebunden, Kølabånn og Kolbotn, og bestemte at Kolbotn skulle være navn på stedet. Forfatteren Oskar Braaten bodde på Kolbotn en tid og var engasjert i navnedebatten.

Fotnoter

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy