Kulturminneløyper i Møre og Romsdal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

I anledning Kulturminneåret 2009 har kommuner, organisasjoner og lokale ildsjeler komponert kulturminneløyper langs ulike steder der ulike steder, personer og hendelser fra nåtid og fortid belyses. Tabellen under viser hvilke løyper som finnes i Møre og Romsdal fylke:

Kommune Løypenavn Kort løypeinformasjon
Fræna kommune Kyststien i Bud Løypa i fiskeværet Bud går i kulturlandskapet både i og like utafor tettstaden Bud. Mellom bryggjer og hus, over bergknausar, helt ytterst mot Atlanterhavet og Hustadvika. Løypa er godt merka og egnar seg delvis for rullestolbrukarar og syklistar. Den er på enkelte stader kanhende noko bratt.
Herøy kommune Fjordmannsleia Løypa Fjordmannsleia startar i Måløysundet, om lag der Rovdefjorden og Voldsfjorden møtest. Ho går nordover, over Leikongbukta og rundt Årsnespynten til Kjeldsund. Vidare til Dragsund, så mellom Dimna og Gurskøya og mellom Indre Røyra og Kriksholmane. Leia fortsett utover Kvitøystraumen, vestover mot Bymannen og nordom Storneset, vidare på innsida av Gullura. Vidare vestover gjennom Stokksundet nord om Nautøya til Herøy. Vidare nordover mellom Bergsøya og Leinøya til Flusund, Leinevikja og vestover til Fosnavåg. Til sist går leia heilt vest til Flåvær og Flåvær Fyr, som er endepunktet for Fjordmannsleia.
Molde kommune Gjenreisningsbyen Gjenreisningsbyen er her et annet navn på Molde. Molde fikk bystatus i 1742, var utskipningshavn i hollendertiden, hovedstad for Romsdals amt og ble lagt nesten helt i ruiner da den ble bombet under annen verdenskrig. Løypen er en reise gjennom byens arkitektur fra de forskjellige periodene, og underveis stoppes det ved steder der gammel og ny arkitektur ligger ved siden av hverandre.

Ruten begynner i en av Moldes grønne lunger, Alexandraparken, og går derfra videre til Gørvellplassen som ligger der storgården Reknes' gårdstun engang lå. Etter dette en avstikker opp en markant sidegate til Storgata, Myrabakken og derfra til Molde domkirke fra 1957. Neste stopp er det nye rådhuset fra 1966 ved Rådhusplassen og det ca 100 år eldre Molde gamle rådhus og fengsel. Fra fengsel til Nedre kirkegård med gravkapellet ved den katolske kirken før turen avsluttes på Romsdalsmuseets bygdesamling bak Rekneshaugen og Bygata der.

Molde kommune Den grønne korridor Den grønne korridor en vandring gjennom Molde fra Seilet hotell på den tidligere storgården Reknes' grunn langs en grønn rute fra med flere interessante kulturminner frem til Romsdalsmuseets bygdesamling bak Rekneshaugen og Bygata der. Underveis passeres stedet der Leprahospitalet og «Revehallen» lå, og første stopp er Alexandraparken. Herfra går turen videre til Smitt-villaen i Sandveien 4 der Kunstnersenteret Møre og Romsdal holder til, videre til Chateauet og hagen rundt. Siste grønne lunge før turen avsluttes på bygdesamlingen bak Rekneshaugen er Reknesparken med bysten av amtmann og forfatter Alexander L. Kielland fra 1907.
Smøla kommune Kuli-løypa LøypenKuløya er lagt mellom ulike fredede kulturminner. Her finnes i et av Møre og Romsdals største gravfelt mer enn 100 automatisk fredede kulturminner. Øyen var trolig et maktsenter i jernalderen, og blant sporene fra den tiden er Kulisteinen, som også er kjent som «Norges dåpsattest», et av de mest spesielle. Gravfeltet er privat område, så vis hensyn og hold hunder i bånd, ta hensyn til beitende dyr, ta med boss hjem og tenn ikke bål.
Smøla kommune Kvennavattenløypa KvennavattenløypaSmøla oppsøker steder der det skal ha ligget kverner. Det sies det at det skal være syv vann som heter Kvennavatnet på øyen, og dette har en logisk forklaring. De ble i tidligere tider brukt til kornkverning, og det viser seg at det er flere enn bare disse som har blitt brukt slik. Løypen er lagt mellom stedene der man tror at kvernhusene har stått, og tufter etter noen av dem kan også se ved noen av vannene. Noen av stedene som besøkes er Skjølberg, Rangnes, Rosvoll, Kuløya, Nelvika, Roksvåg og Roksvika.

Denne løypen går over privat område, så vis hensyn og hold hunder i bånd, ta hensyn til beitende dyr, ta med boss hjem og tenn ikke bål.

Smøla kommune Løypa mellom gruvene på Skjølberg Løypa går i et område på Smøla, der det fra gammelt av sies at det skal finnes sølv i fjellene. Åren ble funnet av en mann fra Klakkavågen, han ble rik, men tok hemmeligheten med seg i graven. Kristian IV ga senere lensherren i Trondheim i oppdrag å undersøke et sølvertsfunn som ble gjort der i 1647, 68 år senere blir jern funnet - men årene var små. Det som ble funnet den gang var kobbermalm ved Skjølberg, og flere gruver ble til, Bolettagruven, Gammelgruva, Kirstinagruva, Margretegruva, Smedhauggruva, Trondsengruva og Nausthauggruva. Denne løypen går innom tre av dem, Helenegruva (også kalt Trondsengruva), videre østover til Nye Gruve deretter til Kirstinagruva.
Sula kommune Øydegardsanlegg Kjellingset - Flesje - Kalvestad Løypen langs øydegardsanleggene går i kulturlandskapet vest for Langevåg helt ytterst på øya Sula, fra Kjellingset via Flesje til Kalvestad. I området her finnes mange fornminner, og langs stranden finnes mange hustufter og gravrøyser. De eldste hustuftene er fra den eldre jernalderen (0-200 e.Kr). Ca 300 villsauer holder kulturlandskapet i hevd.
Vestnes kommune Kulturhistorisk vandring gjennom kommunesenteret i Vestnes Vandringen følger ruten som Den Throndhjemske Postvei tok fra tollstedet Remmem langs Pilanj til Vestnes prestegard på Helland, videre til Fastskulen i Vestnes fra 1859 og båtbyggjarmonumentet over blant annet Lars Jensen Hammeraas. Derfra til Helland sentrum og videre over Gamlebrua fra 1844 som var den første broen over Vestnesstraumen før vandringen slutter ved Vestnes kyrkje. Løypen har sitt utgangspunkt i Nasjonal verneplan for vegar, bruer og vegrelaterte kulturminne i Møre og Romsdal fylke.
Ørsta kommune Kulturminner på Bjørke i Storfjorden Løypen i Bjørke innerst i Hjørundfjorden går blandt noen av Møre og Romsdals eldste middelalderhus. I Bjørke har vært et sentrum i tusen år der det ligger nede ved fjorden blant høye fjell. Til stedet knyttes mange sagn og fortellinger, disse strekker seg helt tilbake til vikingtiden. Fra Tua og Tingstova fra ca 1750 og 1600 går turen videre til Bjørkes eldste butikk (Jodbuda) og kvernhusa langs Vikeelva. Derfra kan du fortsette til Prillar-Guri, den vernede telefonkiosken(!) før ferden ender ved Bjørke kyrkje.
Ålesund kommune Jugendstilbyen I Jugendstilbyen er denne løypen er satt opp som en runde i Ålesund by. De fleste husene som passeres ble bygget under gjenreisningsperioden etter den store bybrannen i 1904. Løypen følger den retningen brannen tok, og første stopp er Ålesund kirke og en av Ålesunds branngater, Aspegata. Turen fortsetter videre via Kirkegata til Apotekergata med Jugendstilsenteret og sjøboder som ser ut som om de nesten ikke har endret seg siden de ble bygget for mer enn 100 år siden. Ved Molovegen og Molja finnes de eneste trehusene i sentrum av Ålesund som overlevde bybrannen. Deretter legger vi Aspøya bak oss og krysser Hellebroa over Ålesundet til Nørvøya. Ved sundet vokste byen frem i løpet av 1800-tallet, og den spredte seg etterhvert både øst- og vestover. Her ligger også et av de kjente motivene fra byen, de fargede sjøbuene. Underveis til den nordlige havnen kommer vi deretter forbi «Arbeideren», før det moderne Ålesund møter oss i Rådhuset, og turen går videre langs Aspevågen. Via passasjen gjennom Kongens gate 25 kommer vi til Skateflukaia der billedhoggeren Ola Stavsengs «Nasjonalmonumentet over Englandsfarten 1940-1945» er plassert. Veien tilbake til Kongens gate og flere fredede bygninger går via Skansegata, og deretter til kipernes bydel, Kipervika. Her er en gate oppkalt etter den tyske keiseren, Wilhelm II, som sendte fire fullastede hjelpeskip med matvarer, medisiner, bygningsmaterialer, ulltepper osv. til Ålesund etter brannen. Hans hjelp var så storslått at bidrag fra andre land ble satt i skyggen. Den siste delen av løypen går langs Ålesund fengsel til byparken med trappen opp på Aksla, før den ender på Lihaugen og «Tusentrappene» ned til Kongens gate og sentrum.


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Kulturminneløyper i Møre og Romsdal er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.