Visste du at alle artikler i denne wikien er under kontinuerlig utvikling?
Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget!
Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Lagmannsrett

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Borgarting lagmannsrett i Oslo.

Lagmannsretten andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i tingretten, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i Høyesterett etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til 1995 var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; lagmann er betegnelse på en lovkyndig person som bisto lagtinget. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av 1400-tallet.

Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel settes normalt også lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist[1]). De seks distriktene er:

Referanser

  1. Jfr. Leksikon:Lagdømme

Kilder

  • Lagmannsrett i Store norske leksikon
  • [1] på Wikipedia på bokmål og riksmål