Lagmannsrett

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Borgarting lagmannsrett i Oslo.

Lagmannsretten andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i tingretten, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i Høyesterett etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til 1995 var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; lagmann er betegnelse på en lovkyndig person som bisto lagtinget. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av 1400-tallet.

Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel settes normalt også lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist[1]). De seks distriktene er:

Referanser

  1. Jfr. Leksikon:Lagdømme

Kilder

  • Lagmannsrett i Store norske leksikon
  • [1] på Wikipedia på bokmål og riksmål