Lauritz Weidemann

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lauritz Weidemann.
Weidemanns sorenskriveruniform. Fra boka Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne, 1902.

Lauritz Weidemann (født 27. november 1775SukkestadToten, død 1. august 1856Steinberg i Vestre Toten) var politiker og embetsmann. I 1814 var han medlem av grunnlovsforsamlingaEidsvoll, der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden Steinberg som hadde vært i besteforeldrenes David Sommerfelt og Benedikte f. Hof, og onkelen Friderich Andreas Sommerfelts eie. Eiendommen er nå museum.

Familie

Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, fogd i Nedenes fogderi, og Marie Sommerfelt, f. 1754 på Toten, oppvokst på Sukkestad. En av Lauritz Weidemanns brødre var Christopher Christian Weidemann.

Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra Sandstø ved Arendal (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen David Christopher Weidemann (1800-81) ble lege, ordfører og stortingsmann for Holmestrand. Weidemanns tre døtre giftet seg aldri, noen har ment at det var fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Det kan ha vært bakgrunnen for tradisjonen om at familien inspirerte Camilla Collett til å skrive Amtmandens Døtre. Denne antagelsen er det ikke funnet bevis på når man har studert brevene i familiene.

Embetsmannen

Lauritz Weidemann ble student i 1790 og oppnådde graden cand. juris i 1793. Han ble byfogd, byskriver m.m. i Risør i 1797, sorenskriver over Søndre Sunnmøre 12. desember 1798 og sorenskriver over Toten, Biri og Vardal 1. oktober 1802. 3. februar 1817 ble han amtmann i Hedemarkens amt; i Kristians amt fra 23. august 1821. Dette siste embetet beholdt han i 30 år, til 1851, og han ble da også kjent som Amtmann Weidemann.

Politikeren

Garden Steinberg, der Weidemann bodde fra 1804 til sin død i 1856.
Foto: Halvor Vreim

I 1814 var han medlem av Riksforsamlinga på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».

Lauritz Weidemann var en svoger av den irske nasjonalisten Robert Major, som kom til Norge rundt 1800 og gifta seg med Sophie Benedicte Weidemann, Lauritz Weidemanns søster. Historikeren Tore Pryser spør derfor om nasjonalisten Weidemann kan ha blitt inspirert og påvirka av svogeren, som tilhørte separatistbevegelsen United Irishmen, forløperen til IRA.

I 1814 ble Lauritz Weidemann stortingsmann, og han skulle sitte på tinget i periodene 1814-1816, 1827, 1828, 1836, 1837 og 1839. Weidemann var i perioden 1815-1818 medlem av lovkomiteen, 1818-1822 formann i hovedmatrikuleringskommisjonen, av kommisjonene 1814-1823 angående anlegg av en kjøpstad på Opplanda. På Lillehammer er han hedra med gatenavnet Weidemanns gate, for sin innsats for at Lillehammer skulle bli by.

I 1815-1816 var han president i Odelstinget, visepresident i Stortinget, sekretær i Stortinget og medlem av ei rekke komiteer. I 1827 var han stortingspresident og i 1836 president i lagtinget. Han var medlem av aksjonskomiteen under riksretten 1815-1816 og medlem av riksretten i 1836.

Amtmannsgarden Steinberg

Amtmannsgarden Steinberg i 2012.

I 1804 kjøpte han garden Steinberg, som onkelen, sorenskriver Fredrik Sommerfelt, hadde begynt å bygge opp som embetsgard i 1791. Weidemann fikk oppført flere nye hus på garden, han la inn vatn på kjøkkenet og bygde om hagen til en park i engelsk landskapsstil. På garden oppretta han også et privat gravsted til seg og sin familie. Eiendommen kom i 1934 i Toten Museums eie og er nå er en del av Mjøsmuseet.

Kilder og litteratur

  • Amundgård, Arne: Om familiegravstedet på Stenberg, i årboka Totn 1995, s. 42-49.
  • Bruun, Magne: Norske hager gjennom tusen år, Oslo 2007.
  • Hårstadsveen, Rune: "1802-1902. 100 år med Weidemann på Stenberg", i årboka Totn 2002, s. 24-55.
  • Fløystad, Ingeborg: Kongens myndighetsområde. En studie i fire grunnlovsutkast. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Bergen 1967.
  • Fløystad, Ingeborg: Sorenskriver Lauritz Weidemanns grunnlovsutkast i 1814, i årboka Totn 1988, s. 11-21.
  • Lars Weidemann i folketelling 1801 for Borgund prestegjeld fra Digitalarkivet
  • Mannsåker, Dagfinn: «Lauritz Weidemann», biografi i Norsk biografisk leksikon I, Oslo 1977.
  • Mannsåker, Dagfinn og Sætra, Gustav: «Lauritz Weidemann», biografi i Norsk biografisk leksikon II, Oslo 2005.
  • Midthaug, Leif: «Lauritz Weidemann», biografi i Totens bygdebok II, s. 353-354.
  • Pryser, Tore: 1814 i Oppland - Bønder, øvrighet og soldater, Oslo 2013, s. 114-115.
  • NSDs politkerarkiv: Lauritz Weidemann
  • Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1850. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007.

Eksterne lenker