Admiral (av arabiskamir-al-bahar, havets behersker) kaltes i Middelhavsområdet fra senmiddelalderen av anføreren for en flåtestyrke. Betegnelsen fikk innpass i Norden i begynnelsen av 1500-tallet. En riksadmiral skulle ha den øverste ledelse av den dansk-norske flåte. Embetet ble i 2. halvdel av 1500-årene anerkjent som et riksembete (jamfør riksembetsmenn), og fra 1655 var riksadmiralen leder av admiralitetskollegiet (se krigskollegiet). Embetstittelen riksadmiral ble beholdt helt til 1683, selv om embetets tidligere politiske og forfatningsmessige betydning forsvant ved eneveldets innføring i 1660/61. Fra 1683 ble lederen av admiralitetskollegiet kalt generaladmiral. På 1600-tallet ble det utviklet flere admiralsklasser. Etter generaladmiral kom generaladmiralløytnant, admiral, viseadmiral og schoutbynacht (fra 1771 kalt kontreadmiral). De to første admiralsklassene forsvant etter en tid. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
