Leksikon:Rekling
Hopp til navigering
Hopp til søk
Rekling, m. Når ravet (s.d.) er tatt vekk fra kveita, kalles resten av fisken for flak, og dette skjæres til rekling eller skårkveite (s.d.). Reklingen er den delen av fisken som sitter nærmest opp til ravet; den er magrere enn rav, men feitere enn skårkveite. Rekling skjæres i lange, smale strimler og vindtørkes. Vinter-rekling som frøs under tørking, var regnet som den fineste. Rekling var alt fra 1500-tallet en viktig salgsvare. Rekling har også vært framstilt av brugde, håkjerring, steinbit og laks. Jf. hus. H.D.B.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |