Leksikon:Sperre

Sperre.

I. Sperre eller sperholt, skråbjelke i en takstol (mønsåstak). Sperre var en vanlig trelastartikkel. Ifølge forordning 9. april 1643 lå lengden mellom 16 og 30 fot. Ved plakater 12. mars 1754 og 10. mai 1756 ble eksport av sperre forbudt; ved forordning 22. april 1795 ble omsetningen atter frigitt. Hjeltesperrer var beregnet til salg på Hjaltland (Shetland). Som landskyldenhet i Follo fogderi var to hundre sperre (det vil si 240) = 1 skippund tunge. (Vogt: Underretning om landskylden (1816) s.11.) K.F./H.W.

II. 2 stk. rundfisk (se dette), hengt parvis på hjell; også brukt mer generelt om 2 stk. fisk. I eldre tid foregikk sperring ved at man stakk hull i sporden på 2 fisker, stakk en liten trepinne gjennom hullet, og bandt over med sperr-ris (bjørk eller vier). Cirka 1830 begynte man å sperre med sperregarn (tykk tråd). Det ble laget en løkke som de to fiskespordene ble stukket inn i, og en av fiskene ble så svingt rundt et par ganger. Dermed ble tråden tvinnet, fiskene hang sammen og kunne henges opp på råa ved hjelp av en sule. Sperregarn ble laget av opptrevlet tauverk eller av hyssing. Arbeidet ble ofte utført av kokkgutter (se dette), kårkaller og så videre. En god del sperregarn ble omsatt i handelen. H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.