Leksikon:Tønne

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Tønne.

I. Korntønne. Tønne ble tatt i bruk som kornmål i Norge i senmiddelalderen, og i hvert fall fram til slutten av 1600-tallet eksisterte det en rekke lokale tønnemål i landet: Østnorsk tønne på cirka 146 l var i bruk over hele Østlandet, på Agder og i Rogaland, kan hende også i Sunnhordland. Stadstønne. (se dette) på cirka 162 l var i bruk fra og med Sunnhordland og antagelig i samtlige kystdistrikter nordover til og med Nord-Norge. En (uviss) tønne på 194–195 l ble kanskje brukt som regneenhet i Sunnhordland, (Nordmøre), Trøndelag (og Nord-Norge). En tønne på vel 97 l er kjent fra Trøndelag (og Nord-Norge). Se kornmål. Ved forordning 1. mai 1683 ble korntønna regulert til 144 potter = 139,4 l; også kalk og trekull skulle måles med denne tønna. Lov av 28. juli 1824 foreskrev en korntønne på temmelig nøyaktig 139 l. Samtidig ble bruksområdet utvidet til å omfatte også frukt, salt, steinkull, bark, «og i Almindelighed alle tørre Varer, som pleie at forhandles efter Tøndemaal».

II. Smørtønne. I første halvdel av 1500-tallet er det ifølge kildene oftest regnet 21–24 bismerpund smør per tønne På denne tiden var det trolig ikke tale om reelle tønner, men om regneenheter. Slik var det ifølge Steinnes (NK 30 s. 109) også omkring 1600, da følgende regneenheter var i bruk: Agder, Rogaland, Trondheims len: 1 tønne = 6 lauper eller spann = 18 bismerpund, det vil si cirka 92 1/2 kg etter eldre norsk bismervekt, cirka 101 kg etter kølnsk vekt (jamfør bismervekt). Østfold, Bratsberg len, Bergenhus len: 1 tønne = 6 2/3 laup = 20 bismerpund, det vil si cirka 103 kg, cirka 112 kg etter kølnsk vekt (jf. bismervekt). Akershus len, Tønsberg len, Brunla len: 1 t. = 7 lauper = 21 bismerpund, det vil si cirka 108 kg, knapt 118 kg kølnsk vekt.

Forordning 1. mai 1683 og 10. januar 1698 foreskrev en smørtønne på 136 potter (vel 131 1/2 l). Samme tønnestørrelse skulle også benyttes til salt fisk, kjøtt, talg, mel, såpe, tran og andre fete varer. Reskript 11. juni 1733 (Paus I s. 555) og forordning 12. september 1753, 4. kapittel, tyder imidlertid på at en i hvert fall i Bergen i 1600- og 1700-årene brukte en smørtønne på 120 potter (cirka 116 l); samme tønne ble anvendt blant annet til fisk, tjære og flytende varer. Lov 28. juli 1824 nevner ikke smørtønne.

III. Fisketønne., det vil si tønne for (salt) fisk eller sild. Forordning 1683 og 1698 foreskriver en fisketønne på 136 potter, men etter andre kilder å dømme har en i Norge i 1600-årene og senere brukt en tønne på 120 potter som fisketønne. (jf. tønne II). I de nevnte forordninger er denne tønnestørrelsen (120 potter) kalt norsk tjæretønne = 120 potter (dansk = 115,8 l, tidligere 116,16 l). Foruten til fisk skulle denne tønnetypen benyttes til rogn, tran, såpe og tjære, dessuten til brennevin, øl, eddik og andre flytende varer, da delt i 3 anker = 16 viertels; 1 t. = 3/4 amme = 1/2 oksehode.

På Sunnmøre ble fisketønne i 1700- og 1800-årene brukt også til korn.

Når det gjaldt sild, ble det gjerne regnet et visst antall per tønne Dette antallet var atskillig større i pakkete tønne enn når silda ble styrtet i tønne På Bergenhus ble det i 1566 (NLR V s. 275) regnet at 12 tønne pakket sild tilsvarte 17 tønner løsmålt; i hver pakket tønne gikk det 520 stykk = 6 1/2 vol (se dette). Andre oppgaver (NLR V s. 115f.) nevner 6–7 vol per tønne, men Arent Berntsen (IV s. 528, 582) fører opp 13 vol (= 1040 stk.) per tønne i Vardøhus len og hele 28 vol (= 2240 stk.) per tønne Trondheims-sild. Ifølge O. Vollan: Sildefisket gjennom tusen år (s. 109) har en i nyere tid vanligvis regnet 486 stykk (= 6 vol + 6 tellesild) per tønne.

Etter No. Mag. II s. 84 gikk det 250 stykk makrell i en pakket tønne.

En oppskrift cirka 1570 (NLR V s. 650) regner 7 våger laks (knapt 130 kg) per tønne i Sunnhordland og Sunnfjord. Arent Berntsen (IV s. 528) har 29 stykk laks per tønne i Vardøhus len.

IV. Salttønne. Ifølge forordning 1683 og 1698 skulle salttønna være på 170 potter (knapt 165 l) og dessuten brukes også til bark og steinkull. Loven av 28. juli 1824 forutsetter at salt og så videre måles med korntønne på 144 potter (138,96 l, jamfør tønne I). Fra Vallø saltverk ble saltet imidlertid markedsført i betydelig større tønne omkring midten av 1800-tallet.

Opplysninger fra 1500- og 1600-årene tyder på at salttønne da kunne være atskillig mindre: Bergenhus 1566/67 – 1 tønne salt (riktignok skotsk) = 6 lauper, det vil si cirka 97 l (NLR V s. 34f.); Arent Berntsen IV (1656) s. 522: 1 tønne salt = 6–7 lauper, blant annet i Hardanger (trolig norsk salt).

V. Malmtønne. Berganordn. 7. sept. 1812 § 92 (Schou XVI s. 170) foreskriver et volum på 1 alen³, det vil si cirka 247 l. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy