Leksvik avholdslag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Klokker Hans Strand stiftet Leksvik Totalavholdslag i 1883
Foto: Fotograf Røske, Trondheim
Lagets formenn fra 1883-1936 (Feil i bildeteksten)
Foto: Fotograf Røske, Trondheim

Leksvik avholdslag, Leksvik i Nord-Trøndelag, ble stiftet under navnet Leksvik Totalavhaldslag i 1883. Kirkesanger Hans Strand ble den bærende kraft i laget som starta med 10 medlemmer. Selv om det ble mange nedturer, arbeidet det seg fram til å bli det største og fremste totalavholdslaget i Nord-Trøndelag – fram til i 1977 da det ble nedlagt, før det ble gjenopplivet igjen i februar 1983, nokså nøyaktig hundre år etter stiftelsen.

Forløperen

Lexvigens Afholdsforening var stiftet i 1847, men ble nedlagt i 1870. Det er blitt sagt at årsaken var at denne foreningen ikke var totalavholdende – men kun mot brennevin. De som sto i spissen ved starten, var bygdas fremste menn. Men de måtte gi seg, selv om de arbeidet godt – som det heter.

Ny start

Da kirkesanger og avholdsmann Hans Strand kom til bygda i 1882, ble det snart fart i det organiserte avholdsarbeidet etter totalavholdsprinsippet. Strand ble kjent som en uredd og direkte kristensjel med en usvikelig tro på avholdssaken, både som en frukt av den indremisjonsprega gudstrua si, men også reint menneskelig. Strand innkalte til møte for å drøfte arbeidet for et alkoholfritt herred, søndag 20. mai 1883, og samme dag ble Leksvik Totalavholdslag stiftet med 10 medlemmer. Hans Strand ble lagets første formann, og kildene forteller at han gikk på både mot gammel overtro og dårlige vaner.

Mange medlemmer

Foreningens medlemsliste fra 1883 fram til 1920 teller 791 tilmeldte, hvorav svært mange i konfirmasjonsalderen – et fenomen vi kjenner igjen fra de frilynte ungdomslaga, der ungdommen kom med i lagsarbeidet straks de hadde fått «presthanda på seg». Hovstein forteller at totalt skal det ha vært 48 medlemmer i 1920, der disse tre var de siste fra 1883: Ingeborg M. Aalberg og Marta og Karl Myran. Men dette stemmer dårlig med et referat fra årsmøtet i fylkeslaget i 1922, der formannen, sogneprest Cathinco Cathrinus Finsås holdt minnetale over klokker Strand, noe som indikerer at Strand fortsatt levde i 1920, hvorfor det også er meget sannsynlig at han fortsatt var med i totalavholdslaget. Fra 1920 kan det se ut til at medlemslistene har vært gjort gjenstand for revisjon, for da startet man igjen med medlem nr. 1.

Elias Grande
Foto: Ukjent

Grovær

Elias Grande forteller i fylkeslagets 50-årsberetning at avholdslaget snart ble en faktor som alle regnet med. Medlemmene strømmet til, og arbeidet ble godt ledet av de som sto i ledelsen for laget. Først og fremst framhever han kirkesanger Hans Strand, som skapte seg et navn det sto respekt av i bygdene langs Trondheimsfjorden. Dette ser vi da også fra det fyldige referatet fra konstitueringsmøtet for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Der ble Strand først foreslått til formann, noe han ser ut til å ha vegret seg mot. Men han ble innvalgt i det første demokratisk valgte styret på fylkets første kretsmøte, som ble avviklet på Bedehuset i Steinkjer 11. og 12. juni 1891. Strand var ellers formann for Leksvik-laget i periodene 1883 - 1891 og 1909-1910.

Martha Wormdal sammen med sin mann, soknepresten
Foto: Fotograf J. Søndahl, Orkanger

H. Heglid, som beskrives som en ungdom, var formann i ni år: 1892-1899.

Kirkesanger Edv. Grande var formann i 18 år sammenlagt: 1900, 1915-1918, 1921 og 1924-1936. Den siste perioden, etter at forbudet ble opphevet ble en hard tørn. Men da han innleverte formannsklubba sto laget sterkere enn på lenge.

Lensmann J. P. Minsås var formann i et år; 1901 men gjorde ellers så mye for laget at han gis en fortjent omtale i kildene.

Lærer O. M. Grande var også lagets formann i en årrekke: 1901-1906 og 1911-1914. Han var av det slaget som ikke sparte seg, i sær når han fikk forklare slik at folk så det naturlige ved å leve et liv uten alkohol.

Ole Kopreitan (1885-1941), og som seinere ble misjonsprest, var også formann i sine unge år: 1907-1908.

L. Tronstad ledet «de totalitære» i Leksvik kommune i 1919-1920 og 1923.

H. Grande var formann i 1922

Nils Sve
Foto: Ukjent

Lærer Nils Sve fikk overlevert formannsklubba av Edv. Grande i 1936. Hvor lenge han beholdt den, har det ikke lyktes å finne ut, men da Inntrøndelagen fylkes 50-årsjubileumsskrift ble publisert i 1941, fortalte Elias Grande at Sve fortsatt var lagets formann.

«Kvinner selv…»

Blant alle de kvinnene som gjennom mer enn 130 år har stått i front for totalavholdssaken i Leksvik ser vi at kildene vil ha framhevet «fru sokneprest Wormdahl», som vi her velger å framstille med hennes fulle navn; Martha Wormdahl. Hun tok fatt i barnelagsarbeidet i foreningen, og sto i bresjen for denne viktige delen av avholdsarbeidet i mange år. Men hun var også særs godt til stede i hovedlaget, og spredte lys og liv over lagsarbeidet.

Avholdspolitikken

Første gang avholdsfolket stilte egen valgliste ved kommunevalg i Leksvik var i 1907. Denne måten å markere seg politisk skal ha vart til i 1925. Hva som ledet til at det da ble slutt, vet vi intet om, men i følge kildene skal kommunen ha vært politisk ledet av totalavholdende menn i førti av de første femti år i forrige århundre.

Leksvik som møtested

Det virker å være ganske åpenbart at Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag satte pris på Leksviklagets gjestfrihet. Flere ganger ble fylkesorganisasjonens årsmøte holdt nettopp her, første gang i 1912, så i 1920, 1931, 1938 og 1950.

Varierende oppslutning og resultater

Vi har sett at laget startet med 10 medlemmer i 1883. Den neste sikre oppgaven vi har er fra 1904, da hadde laget 347 voksne medlemmer, noe som kan se ut til å ha sammenheng med en vervekampanje, etter som det var hele 94 som tegnet seg det året. I 1917 fortelles det at totalistene talte 222 medlemmer i Leksvik.

I 1920 ble altså medlem nummer 791 registrert, men det var nå bar 48 medlemmer. I tillegg sies det at det var tre av de som meldte seg inn i 1883 som fortsatt sto som medlemmer: ekteparet Marta og Karl Myran og Ingeborg M. Aalberg.

I 1925 var medlemstallet igjen steget litt; til 68. Og at ideen sto sterkt i Leksvik ser vi helt tydelig ved folkeavstemningen om forbud i 1926, da resultatet på landsbasis ble at 55,6 % var mot forbud, mens resultatet i Leksvik ble at 660 stemte for forbud og 167 var i mot; altså var nær 80 av de stemmeberettigede for et forbud mot alkohol, mens bare 20 % var mot.

I 1929 var medlemstallet steget til 130 voksne medlemmer. Og som for å konfirmere framgangen; 17. mai 1930 delte Totalavholdslaget og Arbeiderforeningen på arrangementet av dagen der 400 barn og en del voksne deltok i toget – og i front: Leksvik avholdslags fane, som var blitt innviet 26. april samme året.

Leksvik Avholdsungdomslag ble stiftet 26. januar 1931 med 29 medlemmer fra starten. Hvor mange som var med i barnelaget som ble dannet ca. midt på 1890-tallet, finnes det dessverre ingen fortegnelser over.

I 1943 fikk Leksvik Avholdslag dannet en egen avdeling for avholdsarbeidet i Dalbygda, der Johan Kruken ble formann. Tidligere hadde det vært egne lag både i Hoven og på Hindrem.

I 1950 var det til sammen 179 medlemmer i Leksvik Avholdslag. Foran så vi at det dette året ble arrangert fylkesårsmøte i Leksvik. Det ordnet man på den måten at delegatene ble innkvartert og bespist hos medlemmer og sympatisører. Forhandlingene varte fra fredag til søndag med en festlig tilstelning og leirbål på Prestberga lørdags kveld.

Det går nedad

Etter at fylkesårsmøtet var avviklet i 1950, stoppet virksomheten helt opp i «voksenlaget». Både i 1974 og 1975 kom det besøk til grenda fra Inntrøndelag D.N.T. som innkalte til møter med forsøk på å få liv i laget igjen, men det lyktes de ikke med.

Ny start

Men så; 17. mars 1977 møtte seks medlemmer av Leksvik Avholdslag hos Ingrid Grande. Dette møtet konkluderte med at fordi det ikke var noen yngre krefter som ville ta ansvar for laget, skulle laget oppløses.

Lagets midler; kr. 930,- ble besluttet oversendt Inn-Trøndelag fylke av D.N.T. sammen med ei liste over lagets medlemmer.

Ola Sve ble overlatt ansvaret om å ta vare på lagets fane, filmframvisningsapparat, en duk og et D.N.T.-flagg.

De to sølv toarmede lysestakene som da sto på Forsamlingshuset ble man enige om at kunne stå der.

Protokollene skulle arkiveres i kommunehuset.

Disse undertegnet «oppløsningsprotokollen»: Borghild Sørli, Johannes Hagen, Ole Hagen, Ola Sve, Ingrid Grande og Anne Berit E. Hovstein.

Deltagere på Inntrøndelag fylke av D.N.T.s årsmøte i 1943
Foto: Ukjent

Nytt liv

På et møte den 1. februar 1983 der Odd Dekkerhus fra D.N.T. var til stede, ble det vedtatt å ta en re-start på Leksvik Avholdslag.

Følgende ble valgt til styre: Marit Bergfjord, formann, Anne Berit Hovstein, nestformann, Kjell Inge Råket, sekretær, Kari Lein, kasserer og Johannes Hagen, styremedlem.

Søndag 15. mai samme år ble det 6. fylkesårsmøtet i Leksvik arrangert på Forsamlingshuset med godt oppmøte, både under forhandlingene og på festen om kvelden. Dagfinn Boge fra Bergen, den tids leder for totalavholdsselskapets barneorganisasjon, og som var utsendt fra D.N.T. sentralt og Arnolf Lyngstad fra Inntrøndelag fylke av D.N.T. holdt talene på møtet og festen.

Ved utgangen av 1983 talte laget 23 betalende medlemmer.

Laget holdt nå stand til i 1992, men da var det definitivt slutt på en nær 145 år gammel mer og mindre sammenhengende historie fra da Lexvigens Afholdsforening ble stiftet på Leksvik prestegård i 1847.

Kilder

  • Grande, Elias: «Leksvik Totalavholdslag» i E. Gudvangen: Inntrøndelag fylke av D.N.T. 50 år: 1890-1940, Verdal 1941
  • Hovstein, Anne Berit og Marit Bergfjord: «Avholdsarbeidet i Leksvik», Leksvik UÅ (2013)
  • Verdal, Aa. O.: Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: 25 aars minne (1891-1915), Steinkjer U.Å (1915).