Martha Tynæs

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Martha Tynæs.
Foto: Ukjent.

Martha Tynæs (født 5. november 1873, død 8. januar 1930) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre. Hun representerte Arbeiderpartiet i bystyret fra 1901 til 1919, og fra 1908 til 1919 satt hun i formannskapet. Hun stiftet Arbeiderpartiets kvinneforbund i 1901 og var leder av forbundet fra 1906 til 1920. I 17 år satt hun som eneste kvinne i partiets sentralstyre. Som politiker var Martha Tynæs særlig engasjert i arbeidet for kvinner og barns rettigheter.

Bakgrunn

Foreldrene var kjøpmann Ole Olsen Steen (f. 1831) og Karen Martine Hauge (f. 1842). Hun giftet seg i 1894 med malermester Lars Larsen Tynæs (18661910), sønn av gårdbruker Lars Nilsen Tynæs (f. 1830) og Berthe Petersdatter (f. 1840). Etternavnet skrives også Tynes, slik som i veien som er oppkalt etter henne i bydel Stovner i Oslo; Martha Tynes vei.

Hun var født i Florø, og kom som ung jente til Bergen og deretter til Kristiania. Der giftet hun seg med maleren Lars Tynæs fra Ørskog, som var aktiv i Malerforbundet og Kristiania Arbeidersamfund, der hun også deltok og ble valgt inn i styret. Han døde tidlig, og Martha Tynæs satt igjen med eneansvaret for tre barn. Hun var lenge ansatt ved underfogdens kontor som assistent, med barnebidragssaker som arbeidsfelt.

Kvinneaktivisten

Politisk trådte hun for alvor frem på DNAs landsmøte 1899, da hun innledet om “Hvorfor staar kvinderne saa sløve og ligegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?”. Svaret var ikke tenkeevnen; fra naturen var mann og kvinne like. Ansvaret lå hos skolen og hos mannen, også den sosialistiske, som ikke verdsatte kvinner som politiske vesener. Han måtte legge like mye vekt på å vinne kvinnene politisk “som f.ex. at vinde den pige, han har fattet kjærlighed til”. Men trass i denne kritikken la Tynæs og de andre kvinnelige sosialistene vekt på klassemotsetningene, ikke på kjønnsmotsetningen. Hun leste sosialistiske teoretikere som Ferdinand Lassalle, August Bebel, Karl Marx og anarkisten Pjotr Krapotkin.

1895 hadde hun vært med på å stifte den første sosialdemokratiske kvinneforeningen. 1901 deltok hun i stiftelsen av Arbeiderpartiets Kvindeforbund og satt som formann (som det den gang het) 1904–05 og 1906–20. Hun bidrog til å stifte flere lokale kvinneforeninger og ledet selv foreningen på Grünerløkka fra 1907, og hun var en mye brukt agitator og taler som gjorde inntrykk. Hun talte på stevner om kvinnelig stemmerett, om Fabrikktilsynslovens bestemmelser om kvinner eller kamp mot krig, som da hun 1915 opptrådte på den internasjonale kvinnedagen 8. mars sammen med bl.a. den russiske eksilbolsjeviken og feministen Aleksandra Kollontaj. Stadig var temaet at kvinnene måtte – og var i ferd med å – komme med i den sosiale og politiske kampen.

Martha Tynæs representerte kvinnebevegelsen i partiets sentralstyre frem til 1918. Som tilhenger av det sosialdemokratiske mindretallet ble hun da erstattet av en som tilhørte den radikale, “nye retning” i partiet. Fra 1919 var hun medlem av ledelsen i den sosialdemokratiske opposisjonen, 1921 brøt hun med DNA og gikk inn i ledelsen i det nystiftede Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (som ble gjenforent med DNA 1927).

Fra valget 1901 til 1919 var hun medlem av Kristiania bystyre; ved valget 1907 ble hun kumulert inn som nr. 1 på listen, og fra 1908 til 1919 satt hun i formannskapet. 1909 ble hun den første norske kvinnen overhodet som ble stilt som stortingskandidat, i Hammersborg krets. Men dette var ikke en av partiets sikre kretser, så hun nådde ikke opp.

Barns rettigheter

Martha Tynes’ vei i bydel Stovner i Oslo (offisiell skrivemåte), ble navngitt i 1972.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Martha Tynæs var lenge ansatt som assistent ved underfogdens kontor. Med loven av 6. juli 1892 om "underholdningsbidrag til uegte barn samt til hustru og egte barn", hadde oppfostringssaker eller bidragssaker blitt underfogdens viktigste arbeidsfelt. I jobben hadde Tynæs daglig befatning med kvinner og barn som fikk føle nød og fattigdom på kroppen. I arkivet etter Oslo bidragsfogd finnes talløse historier om fedre som unndrar seg ansvar for barna sine og om ugifte piker som må ha hjelp av fattigvesenet for å forsørge barna sine. Mange av forklaringene er attestert av Martha Tynæs. Problemet var ofte at selvom faren vedkjente seg farskapet, hadde han ikke evne til å betale bidragene.

Arbeidet med bidragssaker må ha formet Martha Tynæs som politiker. Hun var sterkt engasjert i situasjonen for enslige mødre og barns rettigheter. Hun var sakkyndig for Sosialdepartementet under utarbeidingen av det lovkomplekset som kom til å hete “de castbergske barnelovene”. Lovene innebar en sterk utvidelse av farens ansvar og barns rettigheter blant annet ved at barnet fikk rett til farens navn og arv. Barn født utenfor ekteskap fikk de samme rettighetene som barn født innenfor ekteskap.

I 1912 tok Tynæs et kontroversielt standpunkt, da hun forsvarte barnearbeid: Det kunne ikke forbys, men kunne først oppheves om nøden og fattigdommen ble avskaffet, mente hun.

Martha Tynæs døde i januar 1930, 59 år gammel, etter lengre tids sykdom. Allerede 1918 hadde hun bedt seg fritatt som leder i kvinnebevegelsen på grunn av sviktende helse. I all omtale av Martha Tynæs ble hennes intelligens og klokskap og hennes elskverdighet og samarbeidsevner fremholdt.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker


Logo De 100 første.jpg Martha Tynæs er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten.